Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften)

Til innholdsfortegnelse

44 Klagemuligheter og håndhevelsesregler

44.1 Innledning

Klage- og håndhevelsessystemet i Norge er basert på privat initiativ, typisk fra en leverandør som ikke har fått kontrakten. Dersom leverandøren ønsker en bindende avgjørelse må sak anlegges for domstolene. Domstolskontrollen er supplert med en særskilt Klagenemnd for offentlige anskaffelser (KOFA). KOFA har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser og komme med rådgivende uttalelser ved andre brudd på anskaffelsesregelverket. Denne ordningen har vist seg å være et effektivt lavterskeltilbud, med stor praktisk og preventiv betydning.

Det er gjort to endringer i reglene om klagemuligheter og håndhevelse de siste årene som er særlig viktige.

Først ved EUs siste håndhevelsesdirektiv for offentlige anskaffelser ( direktiv 2007/66/EF ), som ble gjennomført i norsk rett 1. juli 2012. Formålet med direktivet var todelt. For det første skulle de nye reglene effektivisere håndhevelsen av anskaffelsesreglene og forbedre leverandørenes rettssikkerhet ved å legge til rette for tvisteløsning før kontrakt inngås (regler om karensperiode og suspensjon). For det andre var det et formål å styrke sanksjoneringen av ulovlige direkte anskaffelser. Det ble innført nye inngripende sanksjoner som innebærer at domstolen kan kjenne en kontrakt uten virkning, avkorte kontraktens løpetid og/eller idømme et overtredelsesgebyr.

Deretter den 1. januar 2017 ved ikrafttredelse av ny anskaffelseslov, som gjeninnførte kompetansen til KOFA til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. Grunnen for denne endringen var behovet for å effektivisere håndhevelsen av slike alvorlige brudd.

Det er kontraktsinngåelsen som er skjæringstidspunktet for hvilke klagemuligheter leverandøren har.

Før kontraktsinngåelsen kan leverandøren henvende seg direkte til oppdragsgiveren med oppfordring om å omgjøre en beslutning om avvisning, tildeling av kontrakten og avlysning mv. Se nærmere i punkt 44.2 om klage til oppdragsgiveren.

Dersom dette ikke fører frem kan leverandøren sende en klage til KOFA og be oppdragsgiveren om å avvente kontraktsinngåelsen inntil nemnda har behandlet saken. Se nærmere i punkt 44.3 om klage til KOFA. Klagen til KOFA har ikke noen formell virkning og det er opp til oppdragsgiveren å bestemme om han vil vente med å inngå kontrakt.

Leverandøren kan også gå direkte til domstolen og begjære midlertidig forføyning for å få stanset kontraktsinngåelsen. Se nærmere i punkt 44.6 om midlertidig forføyning. For kontrakter over EØS-terskelverdiene skal en begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgivers tildelingsbeslutning i visse tilfeller føre til at oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt suspenderes. Se nærmere i punkt 37.3 om suspensjon av oppdragsgiverens adgang til å inngå kontrakt.

Etter kontraktsinngåelsen kan leverandørene sende en klage til KOFA, jf. punkt 44.3, eller gå til søksmål for å få tilkjent erstatning for positiv eller negativ kontraktsinteresse. Se nærmere i punkt 44.5 om reglene om erstatning.

I tilfelle oppdragsgiveren har foretatt visse brudd på anskaffelsesregelverket, inkludert en ulovlig direkte anskaffelse, kan leverandøren gå til søksmål for å få retten til å ilegge lovens sanksjoner. Se nærmere i punkt 44.7 om sanksjoner for brudd på anskaffelsesregelverket.

Brudd kan også klages inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), jf. punkt 44.4 om klage til EFTAs overvåkningsorgan

44.2 Klage til oppdragsgiveren

En leverandør som er uenig i oppdragsgiverens beslutning kan klage direkte til oppdragsgiveren. Det kan eksempelvis klages på oppdragsgiverens beslutninger om avvisning av leverandøren eller tilbudet, avlysning av konkurransen eller tildeling av kontrakten.

Oppdragsgiveren har en plikt til å begrunne sine beslutninger. Begrunnelsen må være utformet slik at det er mulig for leverandøren å etterprøve om oppdragsgiverens beslutninger er i samsvar med anskaffelsesreglene og de reglene som oppdragsgiveren har satt for gjennomføringen av konkurransen.

Når en konkurranse er i avslutningsfasen og oppdragsgiveren har valgt en leverandør, skal han skriftlig meddele sin beslutning om hvem som skal tildeles kontrakten til alle leverandørene samtidig. Meddelelsen skal inneholde en begrunnelse for valget av leverandøren. 593 Begrunnelsen skal inneholde en presis angivelse av den nøyaktige karensperioden som oppdragsgiver har fastsatt for eventuelle klager. Karensperioden er tidsrommet mellom meddelelsen om valget av leverandør, og det tidspunktet oppdragsgiveren tidligst kan inngå kontrakten. 594 Fastsettelsen av en karensperiode har som formål å sikre en effektiv klageadgang ved å gi leverandørene tid til å vurdere om det er behov for å klage til oppdragsgiver eller KOFA, eller begjære en midlertidig forføyning.

Oppdragsgiveren kan omgjøre sin tildelingsbeslutning frem til kontrakt er inngått, dersom han finner at beslutningen ikke er i samsvar med anskaffelsesregelverket, jf. § 10-1 tredje ledd og § 25-1 fjerde ledd. Oppdragsgiveren står også fritt til å omgjøre andre beslutninger tatt i en anskaffelsesprosess, såfremt dette ikke fører til brudd på anskaffelsesreglene.

Leverandøren er ikke forpliktet til først å klage til oppdragsgiveren. Det er også mulig å gå direkte til KOFA eller til domstolen.

44.3 Klage til Klagenemda for offentlige anskaffelser

44.3.1 Om klagenemnda

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er en uavhengig klagenemnd som ble etablert 1. januar 2003. 595 Formålet med nemnda er å være et rådgivende organ, som skal behandle klager om brudd på anskaffelsesloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne. Nemnda skal bidra til at tvister om offentlige anskaffelser løses på en effektiv, uhildet og grundig måte. Nemnda har også kompetanse til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr. 596

Klagenemndas rolle er å være en rask og rimelig klagemulighet for næringslivet på et lavere konfliktnivå enn ved domstolene. Det er opp til leverandørene å velge om de vil klage en sak inn for nemnda for så eventuelt å bringe samme sak inn for domstolen, eller om de vil gå direkte til domstolen.

KOFA har vist seg å være et effektivt lavterskeltilbud. Siden starten har KOFA fått inn mellom 150 – 250 klager i året, og i 2010 var tallet over 400. KOFAs avgjørelser bidrar ikke bare til tvisteløsning i den enkelte sak, men også til generell rettsavklaring på anskaffelsesområdet som er av stor praktisk betydning for både oppdragsgivere og leverandører.

Klagenemnda består av en nemnd på til sammen 10 medlemmer. Nemnda oppnevnes av regjeringen og består av uavhengige advokater, dommere og personer fra akademia. Oppnevningen foretas på et faglig grunnlag og nemnda er sammensatt på en måte som sikrer teoretisk og praktisk erfaring og innsikt. I den enkelte sak deltar tre av nemndas medlemmer. I saker av prinsipiell betydning kan det settes nemd på fem medlemmer. Saker avgjøres etter innstilling fra sekretariatet.

Administrativt betjenes KOFA av et sekretariat. 597 Enkelte avgjørelser er tillagt sekretariatet, blant annet kompetanse til å avvise klager 598 og gi pålegg om dokumentfremleggelse. 599 Sekretariatets beslutninger kan påklages til klagenemndas leder.

44.3.2 Sakstyper

44.3.2.1 Innledning

En klage til KOFA må gjelde overtredelser av anskaffelsesloven eller tilhørende forskrifter. Dette kan gjelde unnlatelser, handlinger eller beslutninger under gjennomføringen av anskaffelser, inkludert påstand om at oppdragsgiveren har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Sakene som behandles er delt opp i rådgivende saker og gebyrsaker. De sistnevnte omfatter klager med påstand om at det har skjedd en ulovlig direkte anskaffelse.

Klagenemnda skal uttale seg om det er begått brudd på anskaffelsesloven og forskrifter. Nemdas uttalelser er skriftlige og begrunnet. I saker som ikke gjelder ulovlig direkte anskaffelser, skal det angis om bruddene kan ha påvirket resultatet av konkurransen. Dersom nemnda finner grunn til det, kan den uttale seg om vilkårene for klager til å kreve erstatning anses oppfylt.

KOFA kan ikke ta stilling til spørsmål om overtredelse, når spørsmålet først er avgjort ved domstolene. 600 En sak kan imidlertid bringes inn for KOFA etter at en domstol har avvist en begjæring om midlertidig forføyning.

Klagenemnda avgjør sakene etter en skriftlig behandling. Alle anførsler må derfor dokumenteres skriftlig. Nemnda har ikke myndighet til å oppnevne sakkyndige for å få belyst spørsmål som krever spesiell teknisk eller faglig innsikt.

Det er gitt informasjon om saksbehandlingen i KOFA, formelle krav til klagen, dokumentasjonsplikt mv. på www.kofa.no . Alle klagenemndas avgjørelser legges ut på hjemmesiden til KOFA for å spre kunnskap og veiledning om nemndas tolkning av regelverket.

44.3.2.2 Rådgivende saker

KOFAs uttalelser i de rådgivende sakene er ikke rettslig bindende.

KOFA vil prioritere saker der oppdragsgiveren avventer kontraktsinngåelsen inntil KOFA har behandlet saken eller inntil en bestemt dato. Slike saker omtales som prioriterte rådgivende saker og skal normalt behandles i løpet av to måneder. Det er opp til oppdragsgiveren om kontraktsinngåelse skal avventes. Dette skjer rent praktisk ved at KOFA, når de mottar en klage, sender en forespørsel til oppdragsgiveren om vedkommende vil vente med å inngå kontrakt til KOFA har behandlet saken. Rundt en tredjedel av de rådgivende sakene KOFA behandler er prioriterte saker.

KOFA prioriterer også behandlingen av saker der leverandøren har henvendt seg til domstolene med krav om midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse inntil KOFA har behandlet klagen. I slike tilfeller kan oppdragsgiveren bli pålagt av domstolen å avvente KOFAs avgjørelse, eventuelt inntil en gitt frist etter at klagen er behandlet i KOFA.

Oppdragsgivere som ikke venter med å inngå kontrakt skal opplyse KOFA om kontrakt er inngått, med hvem og tidspunkt for kontraktsinngåelse. Slike saker behandles i kronologisk rekkefølge. 601

44.3.2.2.1 Hvem kan klage?

Klager til klagenemnda kan fremsettes av enhver som har saklig interesse i få vurdert en overtredelse av anskaffelsesregelverket. 602 Dette innebærer at leverandører som har deltatt i en konkurranse om offentlige anskaffelser har klageadgang. Det samme gjelder leverandører som ønsket å delta i en konkurranse, men som mener at de på ulovlig vis har mistet muligheten til å delta. Eksempelvis fordi leverandøren eller tilbudet ble avvist.

I tillegg har organisasjoner selvstendig klagerett i de tilfeller de har sterk nok tilknytning til anskaffelsen slik at en saklig interesse kan sies å foreligge. Klagenemnda har eksempelvis kommet frem til at bransjeorganisasjoner som representerer potensielle leverandører i markedet har saklig klageinteresse, jf. klagenemndas avgjørelse i KOFA-sak 2010/12 .

Klagenemndas sekretariat har imidlertid avvist en klage fra et politisk parti, og partiets kommunestyrerepresentant på grunn av at disse ikke hadde den nødvendige sterke tilknytningen til den aktuelle anskaffelsen, og dermed ikke saklig interesse. Se KOFA-sak 2011/217. 603

44.3.2.2.2 Klagefrist og klagegebyr

Klage må fremsettes senest seks måneder etter at kontrakt ble inngått av oppdragsgiveren, eller seks måneder etter at oppdragsgiveren har avlyst konkurransen. 604

Partene bærer egne omkostninger i anledning klagebehandlingen. For klager i rådgivende saker skal klager betale et klagegebyr på 8 000 kroner og klagen tas ikke til behandling før klagegebyret er betalt. Dersom nemnda kommer til at det foreligger brudd på anskaffelsesreglene, som kan ha påvirket resultatet av konkurransen, skal klagegebyret tilbakebetales. 605

44.3.2.3 Gebyrsaker – hva er en ulovlig direkte anskaffelse?

KOFA har siden 1. januar 2017 hatt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr i saker om ulovlige direkte anskaffelser. 606 I slike saker er KOFAs uttalelser bindende og nemnda treffer et vedtak om overtredelsesgebyr.

Definisjonen av hva som er en ulovlig direkte anskaffelse er å finne i lovforarbeidene, i særmerknadene til loven § 12 om overtredelsesgebyr. Med ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt etter regelverket. Begrepet ulovlig direkte anskaffelse er dermed knyttet opp til brudd på kunngjøringsplikten. Det har det samme innholdet etter loven §§ 12, 13 og 14, og må tolkes i samsvar med praksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen. Plan- og designkonkurranser som ikke kunngjøres i overenstemmelse med kunngjøringsreglene i anskaffelsesregelverket, vil også utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse som kan sanksjoneres etter §§ 12, 13 og 14. 607

Eksempler

Det er flere eksempler på hva kan falle under å være en ulovlig direkte anskaffelse:

Oppdragsgiveren kunngjør konkurransen kun i Doffin når det etter regelverket foreligger en plikt til å kunngjøre i TED-databasen. Dette vil være problematisk fordi noen leverandører, særlig utenlandske, ikke følger med på konkurranser som kunngjøres i Doffin. Dersom en kunngjøring feilaktig bare kunngjøres i Doffin, vil disse leverandørene ikke bli kjent med at det foretas en anskaffelse.

Oppdragsgiveren splitter opp en anskaffelse i den hensikt å komme under terskelverdien og kunngjøringsplikten.

Oppdragsgiveren foretar en vesentlig endring i en avtale med en opprinnelig leverandør, til tross for at det ikke foreligger opsjoner i den opprinnelige kontrakten til å gjøre dette, slik at en i realiteten står overfor en ny avtale som skal tildeles etter regelverket.

Oppdragsgiver benytter seg av rammeavtaler som andre oppdragsgivere lovlig har inngått, uten at kontrakten eller kunngjøringen åpner for at andre virksomheter enn de kontrakten er inngått med, kan benytte seg av den.

Det finnes også en omfattende KOFA praksis om hva som utgjør en ulovlig direkte anskaffelse.

Adgangen til å fatte vedtak om overtredelsesgebyr gjelder også i saker hvor klager selv ikke har lagt ned påstand om dette. 608 Dette innebærer at selv om klageren i en gebyrsak ønsker å trekke klagen, kan KOFA likevel fortsette behandlingen av klagen og ilegge gebyr i saken.

Gebyrmyndigheten for ulovlige direkte anskaffelser er en forvaltningssanksjon. I disse sakene gjelder forvaltningsloven for nemndas virksomhet med de særlige bestemmelser som er gitt i anskaffelsesloven § 12. 609 Innklagede vil i gebyrsaker for eksempel motta et forhåndsvarsel før gebyr ilegges slik at innklagede har mulighet til å imøtegå de faktiske og juridiske forhold som KOFA baserer sitt varslede gebyrvedtak på.

Det er kun for anskaffelser som er iverksatt etter 1. januar 2017 at nemnda kan ilegge overtredelsesgebyr. 610 Den ulovlige direkte anskaffelsen må derfor være iverksatt etter denne datoen for at KOFA skal kunne ilegge overtredelsesgebyr, eksempelvis ved at oppdragsgiveren har inngått en kontrakt uten å kunngjøre, og dermed brutt kunngjøringsplikten.

Det understrekes at KOFA selvfølgelig kan behandle saker med påstand om ulovlige direkte anskaffelser iverksatt før 1. januar 2017, men i disse sakene er nemndas uttalelser kun rådgivende.

44.3.2.3.1 Hvem kan klage?

Ulovlige direkte anskaffelser utgjør ofte de mest alvorlige bruddene på anskaffelsesregelverket. Klagekretsen er derfor videre i disse sakene enn i de rådgivende sakene og det kreves ikke saklig klageinteresse for å kunne klage. 611 Det betyr at hvem som helst kan klage inn en ulovlig direkte anskaffelse til KOFA. Erfaringen viser også at det er mange privatpersoner og organisasjoner, eksempelvis miljøorganisasjoner, som benytter denne klagemuligheten.

44.3.2.3.2 I hvilke tilfeller skal eller kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr?

Ifølge loven § 12 første ledd første punktum skal klagenemnda ilegge et overtredelsesgebyr dersom innklagede eller noen som handler på vegne av innklagede forsettlig eller grovt uaktsomt har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Eksempelvis der oppdragsgiveren har unnlatt å kunngjøre en anskaffelse og det foreligger kunngjøringsplikt. 612

Ifølge samme bestemmelse, annet punktum, kan nemnda ilegge gebyr dersom innklagede eller noen som handler på dennes vegne uaktsomt har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Annet punktum gir dermed klagenemda betydelig handlingsrom for å utvise skjønn i den konkrete sak når den skal vurdere oppdragsgiverens aktsomhet knyttet til den konkrete anskaffelsen.

Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges etter § 12 første ledd annet punktum og ved fastsettelsen av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på bruddets grovhet, størrelsen på anskaffelsen, om oppdragsgiveren har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og den preventive virkningen. Gebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi.

44.3.2.3.3 Intensjonskunngjøring

Overtredelsesgebyr kan ikke ilegges dersom oppdragsgiveren har foretatt en intensjonskunngjøring og tidligst inngått kontrakten etter ti dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen. 613

Unntaket tilsvarer unntaket ved intensjonskunngjøring for sanksjoner etter loven §§ 13 og 14, se punkt 44.7.4.2 under.

Dersom oppdragsgiveren mener at han har hjemmel til å inngå en kontrakt direkte, uten å kunngjøre konkurransen i samsvar med kunngjøringsreglene, kan han etter at valget av leverandør er besluttet, kunngjøre at kontrakten vil bli inngått ved en intensjonskunngjøring.

Formålet med en intensjonskunngjøring er å gi oppdragsgiveren muligheten til å informere markedet om sin intensjon om å inngå en kontrakt. En slik kunngjøring gir de som mener at oppdragsgiveren ikke har hjemmel til å inngå kontrakt direkte, en mulighet til å gripe inn i prosessen. Det kan for eksempel skje ved å stille spørsmål til oppdragsgiveren om den planlagte kontraktsinngåelsen eller ta rettslige skritt etter anskaffelsesloven.

For nærmere omtale om oppdragsgiverens aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring, samt de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring, se punkt 32.6.7 i veiledningen om kunngjøringer .

44.3.2.3.4 Klagefrist og klagegebyr

Adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakten er inngått. Dette innebærer at klagen må sendes KOFA innen to år etter at kontrakten er inngått.

Klagefristen er lengre i gebyrsakene enn i de rådgivende sakene (6 måneder). Grunnen for dette er at ulovlige direkte anskaffelser ofte kjennetegnes ved at oppdragsgiveren har inngått en kontrakt direkte med en leverandør i strid med reglene om kunngjøringsplikt og uten noen form for åpenhet. Det kan derfor ta noe tid å avdekke slike brudd, for eksempel igjennom årlige revisjoner.

Partene bærer egne omkostninger i anledning klagebehandlingen. For klager i gebyrsaker skal det betales et klagegebyr på 1.000 kroner og klagen tas ikke til behandling før klagegebyret er betalt. Dersom nemnda kommer til at det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse skal klagegebyret tilbakebetales. 614

44.3.2.3.5 Domstolkontroll

Et vedtak hvor det ilegges overtredelsesgebyr kan ikke påklages. Det kan imidlertid prøves av domstolene. Et slikt søksmål må reises innen to måneder etter at partene mottok vedtaket. Retten står fritt til å prøve alle sider ved vedtaket, inkludert skyldgraden og størrelsen på selve gebyret.

44.4 Klage til EFTAs overvåkningsorgan

EFTAs overvåkingsorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA) , skal påse at norske myndigheter gjennomfører EØS-avtalen korrekt og at reglene overholdes i praksis. ESA kan igangsette behandling av en sak på eget initiativ eller på grunnlag av en klage, for eksempel fra en leverandør med interesse i den aktuelle anskaffelsen. ESA har plikt til å undersøke alle klager som hører under dets kompetanse, men kan selv prioritere hvilke saker det vil forfølge videre.

ESA treffer vedtak som retter seg mot Norge som stat, og ikke mot den enkelte oppdragsgiveren. I de tilfeller ESA finner at Norge har gjort seg skyldig i brudd på reglene for offentlige anskaffelser, varsles Norge og oppdragsgiveren om standpunktet.

Hvis saken ikke løses kan den munne ut i at ESA anlegger søksmål mot Norge i EFTA-domstolen med påstand om at staten har brutt EØS-rettslige forpliktelser.

44.5 Erstatning

Domstolene kan tilkjenne erstatning for brudd på anskaffelsesregelverket, jf. loven § 10. Et krav om erstatning mot oppdragsgiveren fremsettes ofte etter at oppdragsgiveren har inngått kontrakt med den vinnende leverandøren. Erstatning kan imidlertid også fremmes før kontraktsinngåelse, inkludert i tilfeller der konkurransen har vært avlyst. Vurderingen av om vilkårene for erstatning foreligger, og utmålingen av erstatningen følger den ulovfestede erstatningsretten.

Norsk rett åpner for krav om erstatning for både positiv kontraktsinteresse og negativ kontraktsinteresse.

Positiv kontraktsinteresse dekker leverandørens fortjenestetap. Dette innebærer at leverandøren stilles som om han hadde gjennomført kontrakten og får dekket fortjenesten han regnet med å ville ha fått ved gjennomføringen av kontakten. 615

Erstatning for negativ kontraktsinteresse betyr at leverandøren får dekket sine kostnader som påløp ved deltakelse i konkurransen. 616

I tillegg har en potensiell leverandør fått tilkjent erstatning for kostnader ved å få stoppet en ulovlig direkte anskaffelse. 617

44.6 Begjæring om midlertidig forføyning

En leverandør kan gå til domstolen og kreve midlertidig forføyning før kontrakt er inngått, jf. loven §§ 8 og 9. Dette vil være aktuelt der det er tale om å stanse en kontraktsinngåelse eller å sette til side beslutninger som leverandøren mener at oppdragsgiveren har truffet i strid med anskaffelsesregelverket. Eksempelvis en beslutning om å avvise en leverandør.

Leverandøren kan også fremme et krav om midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse inntil KOFA har behandlet en klage, jf. punkt 44.3.2.2. I slike tilfeller kan oppdragsgiveren bli pålagt av domstolen å avvente KOFAs avgjørelse, eventuelt inntil en gitt frist etter at klagen er behandlet i KOFA. KOFA prioriterer slike saker, som betyr at saksbehandlingstiden er kortere enn i andre saker.

Dersom domstolene treffer beslutning om midlertidig forføyning innebærer det at oppdragsgiveren ikke kan gjennomføre den beslutningen som forføyningen retter seg mot, frem til det er avklart om reglene er fulgt. Det kan for eksempel gjelde en beslutning om at en leverandør eller et tilbud skal avvises, eller om en kontrakt kan inngås.

Midlertidig forføyning kan ikke besluttes der den skade eller ulempe oppdragsgiveren blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse leverandøren har i at forføyningen blir besluttet. 618

De alminnelige reglene om midlertidig forføyning følger av tvisteloven kapittel 34, jf. kapittel 32. Ifølge tvisteloven § 32-1, jf. § 34-1, kan den som har et krav som går ut på annet enn penger, begjære midlertidig forføyning dersom det foreligger sikringsgrunn. Disse reglene gjelder også for begjæringer i anskaffelsessaker, med de tilpasninger som følger av anskaffelsesregelverkets særregler om suspensjon, jf. loven § 9 annet ledd.

Etter tvisteloven har en begjæring om midlertidig forføyning ikke en oppsettende virkning. Forbudet mot å inngå kontrakt gjelder derfor først fra det tidspunktet retten treffer avgjørelse om midlertidig forføyning. Det kan ta tid før domstolene faktisk treffer en slik beslutning, noe som betyr at det er en viss risiko for at oppdragsgiveren inngår kontrakten før domstolen har rukket å ta stilling til begjæringen.

I visse tilfeller skal imidlertid selve begjæringen om midlertidig forføyning føre til at oppdragsgiverens adgang til å inngå kontrakt suspenderes, se punkt 37.3. Det er også viktig å understreke at suspensjon gjelder kun for anskaffelser over EØS-terskelverdiene, jf. forskriften § 5-3. For øvrige anskaffelser må tvistelovens alminnelige system følges.

44.6.1 Frist for begjæring om midlertidig forføyning

I en begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring, konkurranse om innovasjonspartnerskap eller konkurransepreget dialog kan oppdragsgiveren fastsette en frist for når en begjæring om midlertidig forføyning mot oppdragsgiverens beslutning om å avvise en forespørsel om å delta i konkurransen, jf. § 24-1 og § 24-2, eller ikke velge ut en leverandør, jf. § 16-12, må settes frem for tingretten. 619

Oppdragsgiveren kan altså bare sette en frist for å begjære midlertidig forføyning mot de beslutningene som fører til at en leverandør ikke får bli med videre i konkurransen. Det er frivillig for oppdragsgiveren å fastsette en slik frist.

Hensynet bak bestemmelsen er å gi oppdragsgiveren mulighet til å unngå at begjæringer om midlertidig forføyning blir fremsatt på et senere tidspunkt i prosessen, der det kan bli vanskelig å reversere prosessen. Eksempelvis dersom en avvist leverandør venter med å begjære midlertidig forføyning til de øvrige leverandørene har levert inn tilbud eller helt til kontrakt er tildelt.

Fristen skal være minst 15 dager regnet fra dagen etter oppdragsgiveren sender en meddelelse etter § 24-10 tredje ledd eller § 16-12 fjerde ledd. Oppdragsgiveren skal angi fristen i anskaffelsesdokumentene og i meddelelsen til leverandøren om at forespørselen er avvist eller forkastet. 620

44.7 Sanksjoner for brudd på anskaffelsesregelverket

44.7.1 Om lovens sanksjoner

Lovens sanksjonsbestemmelser gjelder for alle anskaffelser som omfattes av anskaffelsesloven med tilhørende forskrifter, inkludert anskaffelsesforskriften.

Sanksjonene er at retten kan kjenne en kontrakt uten virkning, avkorte kontraktens løpetid eller ilegge overtredelsesgebyr. Se nærmere om de forskjellige sanksjonene i punkt 44.7.3.

Sanksjonene gjelder for disse brudd på anskaffelsesregelverket:

  • ulovlige direkte anskaffelser
  • tildeling av kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk
  • innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene
  • brudd på prosedyrereglene samtidig med brudd på
  • bestemmelsene om karens eller suspensjon
  • andre brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon.

Det som kjennetegner disse bruddene er at andre leverandører har hatt begrenset eller ingen mulighet til å stoppe kontraktsinngåelsen.

Det overordnede formålet med sanksjonene er å sikre etterlevelse av regelverket og dermed forebygge regelbrudd. Sanksjonene uten virkning og avkortning av kontrakt vil kunne føre til at konkurransesituasjonen gjenopprettes, det vil si at det gjennomføres en ny konkurranse. Disse sanksjonene vil derfor ikke bare ramme oppdragsgiveren, men også ramme den leverandøren som oppdragsgiveren har inngått kontrakt med.

Hvilke sanksjoner som skal idømmes er avhengig av hvilken type av brudd det er snakk om og om anskaffelsen har en verdi på over eller under EØS-terskelverdiene.

I loven §§ 13 og 14 står det uttrykkelig enkelte steder at retten skal idømme en bestemt sanksjon, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Dette betyr at det er obligatorisk for retten å ilegge slike sanksjoner i de nevnte tilfellene. Dersom det for eksempel foreligger en ulovlig direkte anskaffelse er det ikke nødvendig at saksøkeren har nedlagt påstand om at kontrakten skal kjennes uten virkning. I dette tilfellet vil retten ha en plikt til å kjenne kontrakten uten virkning på eget initiativ (ex officio).

Der det står i lovteksten at retten kan idømme en bestemt sanksjon betyr det at retten må foreta en helhetsvurdering av hvorvidt sanksjonen bør idømmes. I den forbindelse vil det blant annet kunne være relevant å se på overtredelsens grovhet, størrelsen på anskaffelsen, om oppdragsgiveren har foretatt gjentatte brudd, muligheten for å gjenopprette konkurransen og den preventive virkningen. 621 Retten kan også i slike tilfeller idømme en sanksjon selv om ikke partene har nedlagt påstand om dette.

44.7.2 For hvilke brudd skal eller kan retten idømme sanksjoner?

44.7.2.1 Ulovlige direkte anskaffelser

Retten skal idømme sanksjoner når oppdragsgiveren har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. 622 Det er ikke et krav at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettlig fra oppdragsgiverens side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiveren. 623

For definisjonen av hva er en ulovlig direkte anskaffelse, se punkt 44.3.2.3. Ved ulovlige direkte anskaffelser over EØS-terskelverdiene, er hovedregelen at en ulovlig direkte anskaffelse skal føre til at kontrakten kjennes uten virkning. I noen tilfeller kan/skal retten i stedet for, eller i tillegg til at kontrakten kjennes uten virkning, avkorte kontraktens løpetid og/eller idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr, se punkt 44.7.3.

Ved ulovlige direkte anskaffelser under EØS-terskelverdiene, men som overstiger en nasjonal terskelverdi, kan retten ikke kjenne kontrakter uten virkning, men skal her i stedet avkorte kontraktens løpetid og/eller idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr.

Spørsmålet om oppdragsgiveren har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, og i så fall om det skal sanksjoneres, har vært oppe i retten i enkelte saker tre rettsaker så langt. 624

44.7.2.2 Tildeling av kontrakt innenfor en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene

Retten kan/skal 625 idømme sanksjoner når oppdragsgiveren tildeler en kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning i strid med prosedyrereglene for tildeling av slike kontrakter. 626

For slike kontrakter gjelder det ikke noe krav om karens. Det betyr at oppdragsgiveren kan inngå kontrakt umiddelbart etter tildelingen og de øvrige leverandørene får ikke mulighet til å stoppe kontraktsinngåelsen. Oppdragsgiveren kan imidlertid sende en meddelelse om valget av leverandør og fastsette og overholde en frivillig karensperiode, jf. punkt 44.7.4.3. I slike tilfeller kan retten ikke kjenne en kontrakt uten virkning.

Ved kontrakter under en rammeavtale skal tildeling i strid med prosedyrereglene forstås som tildeling i strid med § 26-3, jf. § 26-1 annet ledd. Sanksjoner vil bare være aktuelle ved bruk av rammeavtaler med flere leverandører, der ikke alle vilkårene er fastsatt i rammeavtalen. Det vil si ved rammeavtaler der avrop skal skje etter en minikonkurranse. Et brudd på disse bestemmelsene kan for eksempel være der oppdragsgiveren ikke har kontaktet alle leverandørene som er i stand til å gjennomføre kontrakten, eller der kontrakten ikke er tildelt til den leverandøren som har gitt det beste tilbudet i henhold til de fastsatte tildelingskriteriene.

Ved kontrakter innenfor en dynamisk innkjøpsordning skal tildeling i strid med prosedyrereglene forstås som tildeling i strid med § 26-7. Det vil si i forbindelse med gjennomføring av konkurransen for tildeling av hver enkelt kontrakt under innkjøpsordningen. Et brudd på disse bestemmelsene kan for eksempel være der oppdragsgiveren ikke har invitert alle tilbydere som er tatt opp i ordningen til å levere tilbud, eller der kontrakten ikke er tildelt til den tilbyderen som har gitt det beste tilbudet i henhold til de fastsatte tildelingskriteriene.

Kontrakten (altså avropet) kan bare kjennes uten virkning dersom kontraktens verdi overstiger EØS-terskelverdiene og vilkårene i loven § 13 første ledd bokstav b er oppfylt. 627

44.7.2.3 Brudd på prosedyrereglene samtidig med brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon

44.7.2.3.1 Kontrakter over EØS-terskelverdi

Retten skal idømme sanksjoner der oppdragsgiveren foretar brudd på lov eller forskrift som har påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten og hvor oppdragsgiveren samtidig har foretatt brudd på reglene om karensperiode eller suspensjon. 628

Dette gjelder når kontraktens verdi er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene. 629

Det første vilkåret som må være oppfylt er at bruddet på regelverket må ha "… påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten ". Dette innebærer at leverandøren, selv om han hadde ønsket, ikke har kunnet hindre at oppdragsgiveren inngår kontrakt med en annen leverandør. Dette kan eksempelvis være tilfellet der oppdragsgiveren på ulovlig vis har avvist en leverandør fra konkurransen. Det kan ikke stilles noe krav om at en forbigått leverandør må sannsynliggjøre at han faktisk ville ha fått tildelt kontrakten om bruddet ikke hadde skjedd – det er tilstrekkelig at bruddet har påvirket leverandørens mulighet til å få kontrakten.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at oppdragsgiveren samtidig må ha "… foretatt brudd på regler om karensperiode eller suspensjon fastsatt i forskrift som har fratatt leverandøren muligheten til å iverksette rettslige skritt før kontraktsinngåelsen. " Dette innebærer at oppdragsgiverens brudd på reglene om karens eller suspensjon har gjort det umulig for leverandøren å gå til domstolene med en begjæring om midlertidig forføyning. For eksempel fordi oppdragsgiveren har inngått kontrakt i karensperioden, eller oppdragsgiveren har inngått kontrakt selv om adgangen til det er suspendert.

Hovedregelen er at retten skal kjenne kontrakten uten virkning. I noen tilfeller kan/skal retten i stedet for, eller i tillegg til at kontrakten kjennes uten virkning, avkorte kontraktens løpetid og/eller idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr, jf. § 13 fjerde ledd.

44.7.2.3.2 Kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi

For kontrakter over nasjonal terskelverdi, men under EØS-terskelverdi kan retten idømme sanksjoner der oppdragsgiveren har foretatt brudd på lov eller forskrift som har påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten. Oppdragsgiveren må samtidig ha foretatt brudd på reglene om karensperiode som har fratatt leverandøren muligheten til å iverksette rettslige skritt før kontraktsinngåelse. 630

For at retten skal kunne idømme sanksjoner er det nesten de samme vilkårene som må være oppfylt, som for kontrakter over EØS-terskelverdiene, jf. punkt 44.7.2.3.1. Eneste forskjellen er at under EØS-terskelverdiene gjelder ikke reglene om suspensjon.

44.7.2.4 Andre brudd på bestemmelsene om karens eller suspensjon

Retten skal idømme sanksjoner for andre brudd på bestemmelser om karens eller suspensjon. 631 Dette gjelder bare for anskaffelser hvor kontraktens verdi er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene.

Med andre brudd menes alle typer av brudd på bestemmelsene om karens i § 25-2, eller der oppdragsgiveren inngår kontrakt i suspensjonstiden, jf. § 25-3. Her stilles det imidlertid ikke noe krav om at slike brudd skal ha påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten, eller fratatt han muligheten til å iverksette rettslig skritt før kontraktsinngåelsen. Dette innebærer at det vil være aktuelt med sanksjoner eksempelvis der oppdragsgiveren feilaktig har fastsatt en karensperiode på 9 dager, selv om 10 dager er minimumskarensperioden. Eller når oppdragsgiveren i strid med regelverket ikke har fastsatt en karensperiode.

Der det skjer slike brudd skal retten avkorte kontraktens løpetid eller idømme oppdragsgiveren et overtredelsesgebyr. Det vil ikke være mulig for retten å kjenne en kontrakt uten virkning ved et slikt brudd.

44.7.3 Hvilke sanksjoner skal idømmes

44.7.3.1 Kontrakt uten virkning

At en kontrakt kjennes uten virkning innebærer at den opphører å gjelde, slik at partenes plikter og rettigheter ikke lenger kan håndheves. Opphøret får virkning fra det tidspunktet rettens avgjørelse er rettskraftig.

Retten kan bestemme om kontrakten skal kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse (ex nunc), eller fra tidspunktet for kontraktsinngåelsen (ex tunc). 632 En forutsetning for at en kontrakt skal kunne kjennes uten virkning fra tidspunktet for kontraktsinngåelse er at kontraktsytelsen kan tilbakeføres i vesentlig samme stand og mengde. En tilbakeføring av ytelsen vil mest sannsynlig være utelukket når det dreier seg om en tjenestekontrakt eller et bygge- og anleggsarbeid.

Dersom kontrakten kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse, skal oppdragsgiveren i tillegg idømmes et overtredelsesgebyr. 633 Se nærmere om overtredelsesgebyret under punkt 44.7.3.2.

Rettsavgjørelse

TSENJ-2015-85663

I en sak fra Senja Tingrett ble kommunens kontrakt om brøytetjenester kjent uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse. Snøbrøyting er arbeid som ikke kan tilbakeføres leverandøren i vesentlig samme stand og mengde. Det var derfor ikke aktuelt å la dommen få virkning for den del av kontrakten som allerede var oppfylt. Oppdragsgiveren ble derfor også ilagt et gebyr på 5,4 % av anskaffelsens verdi. I formildende retning ble det lagt vekt på at anskaffelsen ikke ville være interessant for aktører etablert andre steder enn i nærområdet. Krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse ble ikke tatt til følge, men erstatning for negativ kontraktsinteresse ble idømt med 65 000 kroner.

Der vesentlige hensyn til allmennhetens interesser gjør det nødvendig å opprettholde kontrakten, kan retten unnlate å kjenne kontrakten uten virkning. 634 Se nærmere om dette unntaket i punkt 44.7.4.1. I et slikt tilfelle skal retten i stedet avkorte kontraktens løpetid og/eller idømme oppdragsgiveren et overtredelsesgebyr (såkalte alternative sanksjoner).

44.7.3.2 Nærmere om de alternative sanksjonene

Det er retten som i hvert enkelt tilfelle avgjør hvilke sanksjoner som skal idømmes, herunder hvordan kontrakten eventuelt skal avkortes og hvor høyt et eventuelt overtredelsesgebyr skal være, innenfor grensen som er fastsatt i loven. 635 Når den foretar en slik skjønnsmessig vurdering, skal retten legge vekt på overtredelsens grovhet, størrelsen på anskaffelsen, muligheter for å gjenopprette konkurransen og den preventive virkningen. Retten kan også velge å kombinere sanksjonene.

Sanksjonen avkortning av kontrakt har mye til felles med sanksjonen uten virkning. Skjæringstidspunktet vil imidlertid være forskjellig. Uten virkning vil inntre fra det tidspunktet rettens avgjørelse er rettskraftig. Avkortning av kontrakt vil derimot først få virkning fra et nærmere angitt tidspunkt. Det kan for eksempel være slik at kontrakten kan løpe frem til ny konkurranse er avholdt og ny kontrakt er inngått, eller til et annet hensiktsmessig tidspunkt fastsatt av domstolen. Eksempelvis kan en 5-årig kontrakt avkortes med 2 år, eller der oppdragsgiveren har inngått en kontrakt uten sluttdato, kan retten fastsette at den skal utløpe ett år etter rettens avgjørelse. Denne sanksjonen kan således være et fleksibelt instrument som sikrer en samfunnsøkonomisk fornuftig avvikling av kontrakten inntil for eksempel en ny leverandør er på plass. Samtidig vil de gjenstående delene av kontrakten lyses ut på nytt, dersom oppdragsgiveren fortsatt har behov for ytelsen.

Et overtredelsesgebyr kan ikke settes høyere enn 15 prosent av anskaffelsens verdi. 636

44.7.4 Unntak fra kravet om sanksjoner

44.7.4.1 Unntak ved vesentlige hensyn til allmennhetens interesser

Der vesentlige hensyn til allmennhetens interesser gjør det nødvendig å opprettholde kontrakten, kan retten unnlate å kjenne en kontrakt uten virkning. 637 Dette unntaket gjelder kun anskaffelser med en verdi som er lik eller over EØS-terskelverdiene.

Dersom retten gjør et slikt unntak, skal retten i stedet avkorte kontraktens løpetid og/ eller idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr. Dette unntaket fører altså ikke til at oppdragsgiveren unngår å bli idømt sanksjoner.

Med allmennhetens interesser menes i dette tilfelle at for eksempel liv, helse eller sikkerhet settes i fare dersom kontrakten kjennes uten virkning. Unntaksbestemmelsen må tolkes restriktivt. Som eksempel på en slik anskaffelse kan nevnes anskaffelse av livsnødvendig medisinsk utstyr. Et annet eksempel på at unntaket kan få anvendelse, er der en kontrakt er knyttet til opprydningsarbeid i forbindelse med en miljøskade. I slike tilfeller ville det kunne være tungtveiende argumenter mot å kjenne en kontakt uten virkning dersom det ville kunne føre til forsinkelser. Det vil også kunne begrunne unntak fra kravet om at kontrakten kjennes uten virkning, dersom kontrakten er knyttet til sentrale tjenesteytelser fra det offentlige og hvor det kan få store samfunnsmessige ringvirkninger dersom kontrakten annulleres.

Det må skilles mellom allmennhetens interesser og hensynet til en eller flere bestemte enkeltpersoner. At en rekke enkeltpersoner for eksempel har en interesse i at et påbegynt arbeid i deres nærmiljø sluttføres så raskt som mulig, slik at ulemper ved anleggstrafikk med mer blir raskt overstått, er ikke en begrunnelse som faller inn under begrepet allmennhetens interesse i anskaffelsesregelverkets forstand.

Økonomiske interesser i en effektiv gjennomføring av kontrakten vil kun unntaksvis kunne begrunne et unntak, for eksempel der det vil ha særlige uforholdsmessige konsekvenser at kontrakten kjennes uten virkning. Økonomiske interesser i direkte tilknytning til kontrakten vil derimot i utgangspunktet ikke utgjøre slike vesentlige hensyn. Som eksempler på slike hensyn som ikke kan begrunne unntak kan nevnes omkostninger som følge av forsinkelser i forbindelse med kontraktens oppfyllelse eller at det må avholdes en ny konkurranse.

Det er opp til retten å avgjøre om det faktisk skal gjøres unntak fra kravet om uten virkning i slike situasjoner. Selv om vilkårene er oppfylt, kan retten etter et konkret skjønn la være å anvende unntaksbestemmelsen. Ved denne vurderingen kan det være relevant å ta i betraktning hvor grovt bruddet på anskaffelsesregelverket er.

44.7.4.2 Unntak ved intensjonskunngjøring

Domstolene kan ikke ilegge sanksjoner for ulovlige direkte anskaffelser, der oppdragsgiveren har foretatt en intensjonskunngjøring og tidligst inngått kontrakten etter ti dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen. 638

For nærmere omtale av oppdragsgiverens aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring, samt de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring, se punkt 32.6.7.

Formålet med en intensjonskunngjøring er å skape åpenhet ved at oppdragsgiveren informerer markedet om sin intensjon om å inngå en kontrakt. En slik kunngjøring gir de som mener at oppdragsgiveren ikke har hjemmel til å inngå kontrakt direkte, en mulighet til å gripe inn i prosessen. Det kan for eksempel skje ved å stille spørsmål til oppdragsgiveren om den planlagte kontraktsinngåelsen eller ta rettslige skritt etter anskaffelsesloven.

Dette unntaket tilsvarer unntaket ved intensjonskunngjøring for ileggelse av overtredelsesgebyr, se punkt 44.3.2.3.3 ovenfor.

Eksempel

Oppdragsgiveren foretar en intensjonskunngjøring som publiseres i TED den 1. juni. Oppdragsgiveren kan da tidligst inngå kontrakten den 12. juni. Øvrige leverandører får da ti hele dager til å vurdere om det for eksempel er grunnlag for å oppfordre oppdragsgiveren til ikke å inngå kontrakt, klage til KOFA eller begjære midlertidig forføyning ved domstolene.

44.7.4.3 Unntak ved overholdelse av en frivillig karensperiode

Domstolene kan ikke kjenne en kontrakt uten virkning ved tildeling av en kontrakt under en rammeavtale eller en dynamisk innkjøpsordning, når oppdragsgiveren frivillig fastsetter og overholder en karensperiode. 639

For at dette unntaket skal komme til anvendelse må oppdragsgiveren meddele sin beslutning om kontraktstildeling til leverandørene i samsvar med forskriftens bestemmelser. 640 Den frivillige karensperioden må også oppfylle kravene til en ordinær karensperiode, det vil si kravet om henholdsvis rimelig tid etter del II eller minimum 10/15 dager etter del III. 641

Der oppdragsgiveren sender en slik meddelelse og overholder en frivillig karensperiode, sikres åpenhet omkring tildelingen av kontrakten samtidig som de øvrige leverandørene får mulighet til å stoppe kontraktsinngåelsen hvis de er uenige i oppdragsgiverens vurdering.

Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å fastsette en slik frivillig karensperiode. Velger han ikke å benytte muligheten kan han imidlertid bli møtt av søksmål med krav om sanksjoner.

44.7.5 Søksmålsfrister

Håndhevelsesreglene innebærer som beskrevet ovenfor at oppdragsgiveren i en rekke tilfeller skal idømmes sanksjoner. Det foreligger altså en risiko for at en inngått kontrakt blir kjent uten virkning eller avkortet med den belastningen det medfører for både oppdragsgiveren og den leverandøren som har kontrakten. For å bidra til mest mulig sikkerhet rundt kontraktsforholdet, gjelder visse frister for søksmål med påstand om sanksjoner.

44.7.5.1 Den generelle søksmålsfristen på 2 år

Det kan reises søksmål med sikte på å få iverksatt lovens sanksjoner etter §§ 13 og 14 i inntil 2 år etter at kontrakten er inngått. 642

Oppdragsgiveren har imidlertid mulighet for å skape åpenhet om kontrakten ved kunngjøring av kontraktsinngåelsen eller ved å kunngjøre konkurransen og gi berørte leverandører en meddelelse om at kontrakt er inngått. Gjør han det, vil det under nærmere bestemte vilkår gjelde en forkortet søksmålsfrist på 30 dager. Dette gjelder i to tilfeller, jf. punkt 44.7.5.2 og 44.7.5.3.

44.7.5.2 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved kunngjøring av kontraktsinngåelsen

Dersom oppdragsgiveren har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse og inngått en kontrakt uten kunngjøring av konkurransen, men kunngjort kontraktsinngåelsen i samsvar med forskriftens regler, vil det gjelde en søksmålsfrist på 30 dager. 643

En kunngjøring av kontraktsinngåelse er en meddelelse til markedet om hvilken leverandør som har fått kontrakten. Plikten til å kunngjøre kontraktsinngåelser gjelder kun for anskaffelser over EØS-terskelverdiene. Oppdragsgiveren står fritt til å kunngjøre kontraktsinngåelser også under EØS-tersklene. I så fall kan det benyttes en enklere, frivillig kunngjøring.

De generelle reglene om kunngjøring av kontraktsinngåelse er å finne i forskriften § 8-19 for kontrakter om særlige tjenester, § 21-6 for anskaffelser etter del III, § 30-7 for kontrakter om helse- og sosialtjenester etter del IV og § 31-2 for kunngjøring av konkurranseresultat etter plan- og designkonkurranser.

Oppdragsgiveren skal kunngjøre kontraktsinngåelsen snarest og senest 30 dager etter at kontrakten ble inngått, jf. § 21-6.

Oppdragsgiveren har også en mulighet til å kunngjøre at en kontrakt er inngått etter å ha benyttet seg av anskaffelsesprosedyrene konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter § 13-3 og anskaffelse uten konkurranse etter § 13-4.

For nærmere informasjon om kunngjøring av kontraktsinngåelse, se punkt 32.6.8.

44.7.5.3 Forkortet søksmålsfrist på 30 dager ved en kunngjort konkurranse og meddelelse om at kontrakt er inngått

Dersom oppdragsgiveren har foretatt noen av de bruddene som er omtalt i punkt 44.7.2.2 – 44.7.2.4 ovenfor, kunngjort konkurransen og gitt berørte leverandører en meddelelse om at kontrakt er inngått, vil det også gjelde en søksmålsfrist på 30 dager. 644

Meddelelsen om inngåelse av kontrakt er ikke det samme som meddelelsen om kontraktstildelingen etter § 10-1 første ledd og § 25-1 første ledd. Meddelelsen om kontraktstildelingen, som skal sendes forut for kontraktsinngåelsen, er en meddelelse om at oppdragsgiveren har til hensikt å inngå kontrakt med en bestemt leverandør. Meddelelsen om inngåelsen av kontrakt, som skal sendes etter kontraktsinngåelsen, er en meddelelse om at kontrakt nå faktisk er inngått med leverandøren.

Meddelelsen om inngåelsen av kontrakt skal inneholde en begrunnelse for valg av leverandør i samsvar med reglene om oppdragsgivers begrunnelsesplikt. 645

44.7.5.4 Søksmålsfristen avbrytes ved klage til KOFA

Dersom KOFA mottar en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse, avbrytes søksmålsfristen på henholdsvis to år og 30 dager. 646 Dette er en nyvinning i reglene om søksmålsfrist. 647

Når en klage på en ulovlig direkte anskaffelse først er rettet til KOFA og skal behandles der, er det rimelig og ressursbesparende for både leverandører og domstolene at søksmålsfristen avbrytes. En leverandør skal kunne vente på KOFAs avgjørelse før han avgjør om han skal reise søksmål med krav om sanksjoner etter anskaffelsesloven §§ 13 og 14. Når nemndas avgjørelse foreligger, vil den resterende delen av søksmålsfristen fortsette å løpe.

Etter loven § 15 syvende ledd skal søksmålsfristen alltid være minst 30 dager fra KOFA har avvist klagen eller truffet avgjørelse om hvorvidt det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse. Denne regelen vil være praktisk dersom KOFA mottar en klage på en anskaffelse rett før søksmålsfristen på henholdsvis to år og 30 dager løper ut.

En tilpasning av søksmålsfristene i tilfeller hvor klage først sendes til KOFA, vil legge til rette for at en leverandør kan dra nytte av nemndas avgjørelse når han vurderer om han skal reise søksmål med krav om sanksjoner etter anskaffelsesloven §§ 13 og 14. Det legges også til grunn at fristavbrytelsen skal ha virkning for alle som mener de har rettslig interesse i å reise søksmål – ikke bare for parten som sendte klagen til KOFA. På denne måten avskjæres ikke leverandørenes adgang til å reise søksmål om den samme ulovlige direkte anskaffelsen hvis det er andre som har klaget til nemnda, for eksempel en interesseorganisasjon.

Regelen om fristavbrytelse ved klage til KOFA vil kunne gi oppdragsgiveren og hans medkontrahent mindre sikkerhet rundt kontraktsforholdet. Det må likevel veie tyngst at dette vil fremme formålet om å effektivisere håndhevelsen av anskaffelsesregelverket.

Fotnoter

593.

Jf. § 10-1 første ledd og § 25-1 første ledd.

594.

Jf. definisjonen i § 4-5 bokstav g.

595.

Med hjemmel i anskaffelsesloven § 11.

596.

Jf. loven § 12, jf. § 1 i forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser).

597.

KOFAs sekretariat ble slått sammen med det nyopprettede Klagenemndssekretariatet, som ble opprettet 1. april 2017. Klagenemndssekretariatet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og betjener seks ulike nemnder: Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Konkurranseklagenemnda, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda. Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

598.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9.

599.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 11.

600.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6 tredje ledd.

601.

Se KOFAs hjemmeside om prognoser for forventet saksbehandlingstid.

602.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6 annet ledd første punktum

603.

Jf. tilsvarende KOFA-sak 2008/160.

604.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6 annet ledd annet punktum.

605.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13.

606.

I perioden fra 1. januar 2007 til 1. juli 2012 hadde KOFA også myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Denne kompetansen ble imidlertid opphevet i tråd med anbefalingen fra Håndhevelsesutvalget i NOU 2010: 2. For å effektivisere håndhevelsen av ulovlige direkte anskaffelser ble gebyrmyndigheten gjeninnført med virkning fra 1. januar 2017.

607.

Se Prop. 51 L (2015-2016) side 86, merknader til § 12.

608.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a femte ledd.

609.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 15.

610.

Etter overgangsreglene er en anskaffelse iverksatt når den er kunngjort, oppdragsgiveren har sendt ut en forespørsel til en eller flere leverandører om å melde sin interesse eller gi tilbud i forbindelse med en planlagt anskaffelse, jf. anskaffelsesforskriften § 32-2 og forskrift 12. august 2016 om overgangsregler for lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (forskrift om overgangsregler for anskaffelsesloven) § 1.

611.

Se forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a første ledd om særskilte regler for klager på ulovlige direkte anskaffelser.

612.

Gebyrregelen i loven § 12 har store likhetstrekk med den tidligere bestemmelsen om overtredelsesgebyr § 7b (lovhjemmel da KOFA hadde gebyrkompetanse forrige gang i perioden fra 1. januar 2007 til 1. juli 2012). Den største forskjellen er at det etter ny § 12 er det obligatorisk for KOFA å ilegge gebyr dersom det foreligger forsett eller grov uaktsomhet hos innklagede. Tidligere var det opp til KOFA å bestemme om det skulle ilegges gebyr eller ikke. Etter ny § 12 er det kun når det foreligger uaktsomhet at KOFA kan velge om det skal ilegges gebyr eller ikke.

613.

Jf. loven § 12 annet ledd.

614.

Jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13.

615.

Rt 2001 s. 1062 (Nucleus) er en grunnleggende dom om erstatning for positiv kontraktsinteresse ved brudd på anskaffelsesretten.

616.

Rt 1997 s. 574 (Firesafe).

617.

Rt 2008 s. 982 (Catch).

618.

Jf. tvisteloven § 34-1 annet ledd. Se for øvrig nærmere om midlertidig forføyning, herunder om vilkårene som må være oppfylt for å oppnå forføyning, i kapittel 15.2 i NOU 2010: 2.

619.

Jf. § 20-7 første ledd.

620.

Jf. § 20-7 annet og tredje ledd.

621.

Jf. loven § 14 femte ledd.

622.

Jf. loven § 13 første ledd bokstav a og § 14 første ledd bokstav b.

623.

Dette er til forskjell fra bestemmelsen om overtredelsesgebyr, jf. loven § 12. I bestemmelsen om overtredelsesgebyr er det et krav om at overtredelsen er forsettlig eller grovt uaktsom.

624.

LH-2014-189202, TGJOV-2014-186866 og TSENJ-2015-85663. KOFA har imidlertid i en rekke saker tatt stilling til spørsmålet både i gebyrsaker og i de rådgivende sakene.

625.

Som det fremgår innledningsvis av punkt 44.7.3 er retten i noen tilfeller forpliktet til å ilegge sanksjoner, dvs. at retten "skal" ilegge sanksjoner. I andre tilfeller er det opp til retten å vurdere om det skal ilegges sanksjoner, det vil si retten "kan" ilegge sanksjoner.

626.

Jf. loven § 13 første ledd bokstav b.

627.

Jf. loven § 13 første ledd bokstav b, og såfremt ingen av unntakene beskrevet i punkt 44.7.4 kommer til anvendelse.

628.

Jf. loven § 13 første ledd bokstav c.

629.

Denne typen av brudd er ikke relevant for anskaffelser etter forskriften del V, da det for slike anskaffelser ikke gjelder bestemmelser om karens eller suspensjon.

630.

Jf. loven § 14 tredje ledd.

631.

Jf. loven § 14 første ledd bokstav a nummer 2.

632.

Jf. loven § 13 femte ledd.

633.

Jf. loven § 14 andre ledd.

634.

Jf. loven § 13 fjerde ledd.

635.

Der en kontrakt kjennes uten virkning ex nunc skal oppdragsgiveren idømmes et overtredelsesgebyr. I denne situasjon er det ikke mulig i stedet eller i tillegg å avkorte kontraktens løpetid.

636.

Jf. loven § 14 femte ledd.

637.

Jf. loven § 13 fjerde ledd.

638.

Jf. loven § 13 andre ledd og § 14 fjerde ledd.

639.

Jf. loven § 13 tredje ledd.

640.

Jf. § 10-1 og § 25-1.

641.

Jf. § 10-2 og § 25-2.

642.

Jf. loven § 15 fjerde ledd.

643.

Jf. loven § 15 femte ledd.

644.

Jf. loven § 15 sjette ledd.

645.

Jf. § 10-1 annet ledd og § 25-1 annet ledd.

646.

Jf. loven § 15 fjerde annet punktum og femte ledd annet punktum.

647.

Se nærmere omtale om dette i Prop. 51 L (2015-2016) s. 67.
Til toppen
Til dokumentets forside