Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Veileder til reglene om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften)

Til innholdsfortegnelse

5 Anvendelsesområde for de ulike delene i anskaffelsesforskriften og terskelverdier

5.1 Innledning

Forskriften er delt inn i fem deler som regulerer ulike typer anskaffelser, avhengig av anskaffelsens art og verdi, jf. § 5-1. Hvilke deler som får anvendelse for ulike type anskaffelser er nærmere beskrevet i punkt 5.2.

I forskriften er det angitt ulike terskelverdier som har betydning for hvilke deler av forskriften som gjelder. I utgangspunktet er tre typer terskelverdier som gjør seg gjeldende.

Den første er terskelverdien for når forskriften kommer til anvendelse. Denne er på 100.000 kroner ekskl. mva. Anskaffelser under denne terskelverdien er unntatt fra både anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften.  

Den andre typen terskelverdi er den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. Anskaffelser med en verdi som er lik eller overstiger denne verdien, men som ikke overstiger EØS-terskelverdiene, skal i hovedsak følge del II i forskriften.

Den tredje typen terskelverdi er EØS-terskelverdier. Det er angitt ulike EØS-terskelverdier i forskriften for ulike typer anskaffelser, jf. § 5-3. Disse terskelverdiene justeres annet hvert år. Departementet foretar endringene i terskelverdiene og publiserer disse på departementets nettsider. En oversikt over alle EØS-terskelverdiene kan finnes i punkt 5.3.

Hvordan anskaffelsens verdi skal beregnes er nærmere omtalt i punkt 5.4.

5.2 Hvilke terskelverdier gjelder?

5.2.1 Anskaffelser under 100.000 kroner

Anskaffelser med en anslått verdi under 100.000 kroner ekskl. mva. er unntatt fra anskaffelsesregelverket, jf. anskaffelsesloven § 2. Ved slike anskaffelser er det likevel viktig at oppdragsgiveren opptrer ansvarlig, slik at alle har tillit til at det offentlige gjennomfører alle anskaffelser på en hensiktsmessig måte, og sikrer konkurranse og effektiv ressursutnyttelse. Oppdragsgiveren bør ha gode internrutiner og god økonomistyring som ivaretar dette. Det kan være fornuftig for oppdragsgiveren å hente inn tilbud fra flere leverandører for å sikre effektiv ressursbruk og motvirke korrupsjon.

For anskaffelser over 100.000 kroner ekskl. mva. og opp til nasjonal terskelverdi (opp til EØS-terskelverdi for helse- og sosialtjenester), gjelder forskriften del I. Del I inneholder ikke bestemmelser om kunngjøringsplikt.

5.2.2 Del I – alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser

Forskriften del I inneholder alminnelige bestemmelser som gjelder alle anskaffelser som er underlagt forskriften, med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100.000 kroner ekskl. mva. 99 For anskaffelser med en anslått verdi som er under nasjonal terskelverdi på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. gjelder kun del I. For anskaffelser av helse- og sosialtjenester med en anslått verdi som er under EØS-terskelverdien på 6,95 millioner kroner ekskl. mva. gjelder også kun del I.

Når oppdragsgiveren foretar anskaffelser etter del I tilsier likevel det grunnleggende prinsippet om konkurranse at det i mange tilfeller kan være fornuftig å kunngjøre kontrakten ved bruk av en frivillig kunngjøring av konkurranse og på denne måten kunne nå ut til et større marked. Selve kunngjøringen er enkel i bruk og gir oppdragsgiveren en betydelig fleksibilitet når det gjelder utfylling av informasjon. Ellers kan oppdragsgiver henvende seg direkte til flere leverandører i markedet for å få inn tilbud.

5.2.3 Del II – anskaffelser mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi

Forskriften del II gjelder for kontrakter med en anslått verdi på minst 1,3 millioner kroner ekskl. mva., men som ikke overstiger EØS-terskelverdiene. 100  Det er noen unntak fra denne regelen.

Del II gjelder for det første for alle kontrakter om særlige tjenester med en anslått verdi på minst 1,3 millioner kroner ekskl. mva., også kontrakter med en anslått verdi over EØS-terskelverdien for særlige tjenester på 6,95 millioner kroner. 101  Hvilke tjenester som er særlige tjenester fremgår av forskriften vedlegg 2. Anskaffelser med en anslått verdi som er lik er overstiger EØS-terskelverdien for særlige tjenester på 6,95 millioner skal imidlertid kunngjøres i hele EØS-området. 102

For det andre får ikke del II anvendelse på kontrakter om helse- og sosialtjenester. 103 Det er ikke gitt en nasjonal terskelverdi for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Del I gjelder for alle anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien på 6,95 millioner kroner.

Ettersom EØS-terskelverdien for statlige myndigheters vare- og tjenestekjøp er på 1,3 millioner kroner vil del II for statlige oppdragsgivere kun komme til anvendelse for bygge- og anleggskontrakter under EØS-terskelverdien og for særlige tjenester.  

5.2.4 Del III – anskaffelser over EØS-terskelverdiene

Forskriften del III gjelder for kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene. 104

For statlige myndigheters vare- og tjenestekontrakter og plan- og designkonkurranser er terskelverdien 1,3 millioner kroner ekskl. mva. For andre oppdragsgiveres vare- og tjenestekontrakter er terskelverdien 2 millioner kroner ekskl. mva.

EØS-terskelverdien for bygge- og anleggskontrakter er 51 millioner kroner ekskl. mva.

Del III får ikke anvendelse på anskaffelser av særlige tjenester som reguleres av del II og anskaffelser av helse- og sosialtjenester som reguleres av del IV.

5.2.5 Del IV – anskaffelser om helse- og sosialtjenester

Forskriften del IV gjelder kontrakter om helse- og sosialtjenester med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdien på 6,95 millioner kroner. 105 Hvilke tjenester som er helse- og sosialtjenester fremgår av forskriften vedlegg 3.

5.2.6 Del V – plan- og designkonkurranser

Forskriften del V gjelder for plan- og designkonkurranser med en anslått verdi på minst 1,3 millioner kroner ekskl. mva. 106

5.3 Oversikt over terskelverdiene

Terskelverdiene er oppgitt i norske kroner ekskl. mva.

5.3.1 Nasjonale terskelverdier

Terskelverdi Type anskaffelse Henvisning til anskaffelsesforskriften

100.000

Alle anskaffelser som er omfattet av forskriften

§ 1-1 (og anskaffelsesloven § 2)

1,3 millioner

Anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid

§ 5-1 (2) bokstav a

1,3 millioner

Særlige tjenester

§ 5-1 (2) bokstav b

5.3.2 EØS-terskelverdier

Terskelverdi Type anskaffelse Henvisning til anskaffelsesforskriften

1,3 millioner

Statlige myndigheters vare- og tjenestekjøp og plan- og designkonkurranser

§ 5-3 (1) bokstav a

2 millioner

Andre oppdragsgiveres vare- og tjenestekjøp og plan- og designkonkurranser

§ 5-3 (1) bokstav b

51 millioner

Bygge- og anleggskontrakter

§ 5-3 (1) bokstav c

6,95 millioner

Kontrakter om helse- og sosialtjenester

Kontrakter om særlige tjenester

§ 5-3 (2)

700 000

Delkontrakt (varer og tjenester) som kan unntas EØS-kunngjøring

§ 5-4 (8)

9,25 millioner

Delkontrakt (bygge- og anleggsarbeid) som kan unntas EØS-kunngjøring

§ 5-4 (8)

1,3 millioner

Statlige myndigheters varekontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet

(varer angitt i WTO-avtalen om offentlige anskaffelser tillegg I, Norges vedlegg 4, punkt 2)

§ 5-3 (3)

2 millioner

Statlige myndigheters varekontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet (øvrige varer)

§ 5-3 (3)

5.4 Hvordan beregne anskaffelsens verdi?

Oppdragsgiveren må foreta en forsvarlig vurdering av anskaffelsens verdi for å vurdere om anskaffelsen kommer over eller under de aktuelle terskelverdiene, og for å kunne slå fast hvilke regler som gjelder for den aktuelle anskaffelsen. Reglene om beregning av terskelverdier gjelder både for de nasjonale terskelverdiene og EØS-terskelverdiene.

Anskaffelsens verdi skal beregnes på grunnlag av et anslag over den samlede betalingen ekskl. mva. 107 Enhver form for opsjoner som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene skal være inkludert, og eventuelle betalinger eller premier til leverandørene skal tas med i beregningen.

Det er ikke anledning til å velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unnta kontrakten fra forskriften. 108 Dette forbudet er imidlertid ikke til hinder for at man av praktiske eller andre årsaker velger å dele opp én anskaffelse i delkontrakter, som leverandørene enkeltvis kan gi tilbud på.

5.4.1 Nærmere om beregning av anskaffelsens verdi

Den eksakte verdien for anskaffelsen vil ikke være kjent på tidspunktet for beregningen. Oppdragsgiveren må foreta en forsvarlig vurdering av beregningen av anskaffelsens verdi, ved å ta utgangspunkt i ytelsen som skal anskaffes. Dersom oppdragsgiveren er i tvil om verdien bør han ta høyde for det i fastsettelsen av anslaget. Om tilbudene i etterkant likevel viser seg å ligge over terskelverdiene vil ikke oppdragsgiveren kunne klandres såfremt han har utført en forsvarlig skjønnsvurdering. Dersom tilbudene ligger høyt over anslagene som er foretatt, kan det imidlertid være grunn til å spørre seg om oppdragsgiverens anslag har vært forsvarlig.

Oppdragsgiverens anslag vedrørende anskaffelsens verdi kan baseres på anskaffelser av samme type, andre offentlige oppdragsgiveres anskaffelser og markedsundersøkelser. Markedsundersøkelser kan for eksempel innebære å foreta enkle prisundersøkelser hos aktuelle leverandører i markedet. Dersom oppdragsgiveren bruker opplysninger om hva andre oppdragsgivere har betalt, er det viktig å sikre seg at prisen andre har betalt faktisk sier noe om markedssituasjonen på det tidspunktet hvor oppdragsgiveren skal gjennomføre sin anskaffelse. Det kan være lurt å oppsøke flere kilder for å kartlegge prisnivået.

I beregningen av en anskaffelsens verdi er det også naturlig gjøre et anslag av anskaffelsens omfang. Elementer det kan være naturlig å vurdere er hva som skal gjøres, estimert timeantall og hva som eventuelt kan komme av tilleggsarbeider eller endringsarbeider.

Det følger av det grunnleggende kravet til etterprøvbarhet at oppdragsgiveren skal kunne dokumentere at det er foretatt en forsvarlig og realistisk vurdering av anskaffelsens verdi. Der oppdragsgiveren er i tvil om anskaffelsen kommer over eller under aktuelle terskelverdier, bør han synliggjør hvilke vurderinger som er foretatt i et eget notat eller i anskaffelsesprotokollen.

5.4.2 Tidspunktet for beregningen

Beregningen av anskaffelsens verdi skal være forsvarlig på tidspunktet for kunngjøringen av anskaffelsen, jf. § 5-4 annet ledd. I praksis innebærer dette når oppdragsgiveren sender inn kunngjøringsskjemaet til Doffin. For anskaffelser som ikke krever kunngjøring skal beregningen være forsvarlig på det tidspunktet oppdragsgiveren innleder anskaffelsesprosessen, dvs. fra det tidspunktet han sender ut forespørsel til en eller flere leverandører om å melde sin interesse eller gi tilbud.

5.4.3 Oppdeling av kontrakter og vurderingen av om det er én eller flere anskaffelser

Det er ikke anledning til å velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unngå bestemmelser i regelverket, jf. § 5-4 fjerde ledd. Som et generelt utgangspunkt er det ofte slik at én kontrakt regnes som én anskaffelse, og verdien av denne kontrakten legges til grunn ved vurderingen av hvilken terskelverdi anskaffelsen faller inn under. Det er imidlertid flere tilfeller hvor én anskaffelse ikke kun består av én kontrakt.

Ulike momenter spiller inn i vurderingen av hvorvidt det dreier seg om én anskaffelse, for eksempel hvorvidt ytelsene dekker det samme eller tilsvarende behov, om ytelsene normalt leveres fra en leverandør, om ytelsene er " ensartede " og om anskaffelsene utgjør et samlet prosjekt. Andre momenter kan også tas inn i vurderingen. Videre må ikke alle de nevnte momentene være oppfylt for at man skal kunne konkludere med at det foreligger én anskaffelse i regelverkets forstand.

Det må foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle av hvorvidt én kontrakt er en del av en større helhet. At ytelser er " ensartede " betyr ikke nødvendigvis at de må være identiske. Selv om det er nyanser i spesifikasjonene når det gjelder kvalitet og dimensjoner kan man allikevel stå ovenfor " ensartede " varer. Levering av forskjellige kontormøbler vil, for eksempel, regnes som én anskaffelse – også i det tilfellet dette leveres fra forskjellige leverandører.

5.4.4 Oppdragsgiveren består av flere atskilte driftsenheter

I enkelte innkjøpsvirksomheter kan det være flere enheter innenfor samme juridiske enhet som gjør innkjøp. Dette er typisk aktuelt i staten, eller i en stor kommune hvor for eksempel en skole gjør innkjøp av samme art som andre skoler. En aktuell problemstilling er om anskaffelser i de ulike enhetene må ses i sammenheng når terskelverdiene beregnes.

Utgangspunktet er at det skal tas hensyn til alle enheters forbruk av det konkrete innkjøpet. I følge § 5-4 tredje ledd skal den samlede anslåtte verdien for alle enhetene legges til grunn for beregningen. Dette gjelder imidlertid ikke når en driftsenhet selv er ansvarlig for sine anskaffelser eller visse kategorier anskaffelser.

Det kan antas at en driftsenhet er ansvarlig for sine anskaffelser dersom den selv gjennomfører anskaffelsesprosessen og treffer avgjørelsen om kjøp, råder over et separat budsjett for den aktuelle anskaffelsen og selv inngår kontrakten og finansierer den via et budsjett den råder over. 109 Det er ikke tilstrekkelig at en oppdragsgiver bare organiserer anskaffelser på en desentralisert måte.

5.4.5 Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger

Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er ordninger hvor oppdragsgiveren inngår en avtale (uten at alle vilkårene for de endelige kontraktene trenger å være regulert) med en eller flere leverandører for en bestemt periode eller lar leverandører bli tatt opp i en innkjøpsordning for en bestemt periode. Felles for både rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er at oppdragsgiveren bruker ordningen som grunnlag for å inngå konkrete kontrakter i løpet av ordningens varighet.

Ved inngåelse av rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger må oppdragsgiveren legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som han forventer å inngå i løpet av avtalens varighet, jf. § 5-4 femte ledd. Ved beregningen kan oppdragsgiveren se hen til tidligere bruk i tilsvarende rammeavtaler sammen med forhold oppdragsgiveren er kjent med som kan påvirke bruken i den kommende avtaleperioden. Verdien av eventuelle opsjoner skal tas i beregningen av rammeavtalens eller innkjøpsordningens verdi, herunder også eventuelle opsjoner til å forlenge rammeavtalen eller ordningen.

At oppdragsgiveren skal legge til grunn "den maksimale verdien " av alle kontraktene under rammeavtalen eller innkjøpsordningen, legger føringer for oppdragsgiverens skjønn. Det er således ikke tilstrekkelig at oppdragsgiveren legger til grunn et sannsynlig bruksmønster. Oppdragsgiveren må legges til grunn den høyeste sannsynlige verdien av alle forventede kontrakter i hele avtaleperioden eller ordningens varighet.

5.4.6 Innovasjonspartnerskap

Når oppdragsgiveren skal beregne verdien for et innovasjonspartnerskap, skal alle faser i innovasjonspartnerskapet inngå i beregningen. Oppdragsgiveren skal legge til grunn den maksimale verdien av forsknings- og utviklingsaktivitetene som skal utføres i løpet av partnerskapet, jf. § 5-4 sjette ledd. I tillegg skal verdien av varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som forventes utviklet og anskaffet tas med i beregningene.

Også her skal oppdragsgiveren ta utgangspunkt i " den maksimale verdien " av aktivitetene ved beregningen av anskaffelsens verdi. Dermed er det den høyeste sannsynlige verdien av forsknings- og utviklingsaktivitetene som skal legges til grunn, med tillegg for eventuelle varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider som forventes utviklet og anskaffet.

5.4.7 Bygge- og anleggskontrakter

Ved beregningen av bygge- og anleggskontrakter skal oppdragsgiveren ikke bare ta hensyn til verdien av bygge- og anleggsarbeidene. Han skal også ta med i beregningen alle varene og tjenestene som oppdragsgiveren stiller til leverandørens rådighet, og som er nødvendige for å utføre bygge- og anleggsarbeidene. Den samlede verdien av alle disse elementene vil utgjøre anskaffelsens anslåtte verdi.

5.4.8 Delkontrakter

Dersom oppdragsgiveren velger å utarbeide separate delkontrakter, er det den samlede verdien av alle delkontraktene som skal legges til grunn. Det vil si at dersom den samlede verdien er lik eller overstiger en av terskelverdiene i forskriften, skal hver enkelt delkontrakt følge dette regelsettet. Her gjelder det likevel noen unntak. Dersom verdien av alle delkontraktene overstiger en av EØS-terskelverdiene, som angitt i § 5-3, skal anskaffelsen følge forskriften del II dersom:

  • delkontrakten har en anslått verdi under 700.000 kroner for varer og tjenester eller
  • delkontrakten har en anslått verdi på under 9,25 millioner kroner for bygg- og anleggsarbeider, og
  • delkontraktene ikke overstiger 20 prosent av den samlede verdien av alle delkontraktene.

Eksempel

En kommune skal anskaffe en vareleveranse med en estimert verdi på 2 millioner kroner. Oppdragsgiveren velger å dele opp anskaffelsen i fire delkontrakter, hvorav to av kontraktene har en verdi på 250.000 kroner hver. Den samlede verdien overstiger således EØS-terskelverdien, mens to av delkontraktene faller under grensen på 700.000 kroner. De to delkontraktene må da vurderes opp mot 20 %-grensen. I dette tilfellet utgjør verdien de to minste delkontraktene 25 % av anskaffelsens samlede verdi. Det betyr at vilkåret ikke er oppfylt, og dermed må også de to minste delkontraktene følge forskriften del III.

5.4.9 Vare- og tjenestekontrakter som inngås regelmessig eller fornyes innenfor et bestemt tidsrom

Ved kjøp av varer og tjenester som oppdragsgiveren gjør regelmessig eller som skal fornyes innenfor et bestemt tidsrom, stiller forskriften krav om at man gjør beregningen av kontraktens verdi på én av to måter.

Oppdragsgiveren kan gjøre beregninger på bakgrunn av den samlede faktiske verdien av liknende kontrakter som er tildelt i løpet av de foregående 12 månedene eller det foregående regnskapsrådet, jf. § 5-4 niende ledd bokstav a. Det er mulig å justere for forventede endringer i løpet av de 12 etterfølgende månedene.

Alternativt kan oppdragsgiveren gjøre beregninger på bakgrunn av den samlede anslåtte verdien av kontraktene som vil bli tildelt i løpet av 12 måneder fra tidspunktet for den første leveransen, eller i løpet av regnskapsåret dersom dette er lengre enn 12 måneder, jf. § 5-4 niende ledd bokstav b.

Oppdragsgiveren står fritt til å velge hvilken av beregningsmåtene som er mest hensiktsmessig å benytte. Valget må likevel ikke tas på bakgrunn av et ønske om å omgå reglene i forskriften, jf. § 5-4 fjerde ledd. Dette kan komme på spissen hvis den anslåtte verdien på kontrakten etter bruk av en av beregningsmetodene viser at den ligger like under en terskelverdi. Oppdragsgiveren bør da også estimere kontraktens verdi etter den andre beregningsmetoden for å forsikre seg om at den anslåtte verdien på kontrakten faktisk ligger under den aktuelle terskelverdien.

Dersom oppdragsgiveren bruker begge beregningsmetodene, og en av metodene viser at den anslåtte kontraktsverdien ligger over en terskelverdi, mens den andre beregningsmetoden viser at den ligger under terskelverdien, er oppdragsgiveren i utgangspunktet forpliktet til å følge reglene for anskaffelser med en anslått verdi over den aktuelle terskelverdien. Det kan imidlertid stille seg annerledes dersom det foreligger konkrete og saklige årsaker til at den ene beregningsmetoden gir et mer presist resultat enn den andre. Oppdragsgiveren bør da dokumentere disse årsakene i anskaffelsesprotokollen.

Det må være en viss sammenheng i tid mellom kontraktsinngåelsene for at det skal være snakk om kontrakter som inngås " regelmessig ". Regelmessige kontraktsinngåelser står i kontrast til kontrakter som inngås tilfeldig og med ujevne mellomrom.

5.4.10 Kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp

Verdien på kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp skal beregnes ulikt avhengig av om kontrakten er tidsbegrenset med en varighet på 12 måneder eller kortere, kontrakten er tidsbegrenset med en varighet på over 12 måneder eller kontrakten er tidsubegrenset eller varigheten ikke kan fastsettes nærmere.

Ved tidsbegrensede kontrakter med en varighet på 12 måneder eller kortere skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av kontraktens samlede, jf. § 5-4 tiende ledd bokstav a.

Ved tidsbegrensede kontrakter med en varighet på over 12 måneder skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av kontraktens samlede verdi, inkludert anslått restverdi, jf. § 5-4 tiende ledd bokstav b.

Ved tidsubegrensede kontrakter eller kontrakter der varigheten ikke kan fastsettes nærmere skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av den månedlige verdien multiplisert med 48, jf. § 5-4 tiende ledd bokstav c.

I beregningen av kontraktens samlede verdi skal oppdragsgiveren ta hensyn til alle enkeltytelser som mottas, samt eventuelle opsjoner i kontrakten med leverandøren.

5.4.11 Visse kontrakter om forsikringstjenester, banktjenester og andre finansielle tjenester og prosjekteringstjenester

Ved kjøp av forsikringstjenester skal oppdragsgiveren ta med premier og andre former for vederlag i beregningen av kontraktsverdien, jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav a. Selve forsikringssummen skal ikke inngå i beregningen.

Ved kjøp av banktjenester og andre finansielle tjenester skal oppdragsgiveren ta med gebyrer, provisjoner, renter og andre former for vederlag i beregningen av kontraktsverdien, jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav b.

Ved inngåelse av kontrakter vedrørende prosjektering skal oppdragsgiveren ta med honorarer, provisjoner og andre former for vederlag i beregningen av kontraktsverdien, jf. § 5-4 ellevte ledd bokstav c.

5.4.12 Tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris

For tidsbegrensede kontrakter uten en fastsatt samlet pris, hvor kontrakten har en varighet på 48 måneder eller mindre, skal verdien beregnes på grunnlag av den samlede verdien for hele kontraktens varighet, jf. § 5-4 tolvte ledd bokstav a.

For tidsubegrensede kontrakter eller kontrakter med en varighet på over 48 måneder, og hvor en samlet pris ikke er fastsatt, skal verdien beregnes på grunnlag av den månedlige verdien multiplisert med 48, jf. § 5-4 tolvte ledd bokstav b.

5.4.13 Plan- og designkonkurranser

Verdien av plan- og designkonkurranse skal beregnes på grunnlag av betalinger eller premier til deltakerne i konkurransen, jf. § 5-4 trettende ledd. Dersom plan- og designkonkurransen skal lede til inngåelsen av en tjenestekontrakt, skal verdien beregnes på grunnlag av tjenestekontraktens anslåtte verdi i tillegg til eventuelle utbetalinger eller premier til deltakerne.

Fotnoter

99.

Jf. § 5-1 først ledd.

100.

Jf. § 5-1 annet ledd.

101.

Jf. § 5-1 annet ledd bokstav b.

102.

Jf. § 8-17 fjerde ledd.

103.

Jf. § 5-1 annet ledd bokstav a.

104.

Jf. § 5-1 tredje ledd.

105.

Jf. § 5-1 fjerde ledd.

106.

Jf. § 5-1 femte ledd.

107.

Jf. § 5-4 første ledd.

108.

Jf. § 5-4 fjerde ledd.

109.

Se premiss 20 i fortalen til direktiv 2014/24/EU.
Til toppen
Til dokumentets forside