Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Veileder om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker

1 Innledning

St. meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar ble behandlet i Stortinget 10. juni 2005. Stortinget vedtok å gjøre tilpasninger i Stortingets billighetserstatningsordning for disse gruppene.

I meldingen ble det sagt at det kommunale selvstyret gjør at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til krav om kommunal gransking eller erstatning, og at det av dette følger at det er kommunene som også må bære ansvaret for de eventuelle økonomiske kostnadene. Dersom en kommune velger å sette i gang en kommunal gransking, ble det understreket at det var viktig å legge til grunn erfaringene fra de kommunene som allerede har gjennomført slike.

Innst. S. nr. 217 (2004-2005) Innstilling til Stortinget frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen påpekte også at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere krav om kommunal gransking eller erstatning. Komiteen viste videre til at departementet i meldingen opplyste at det ville bli utarbeidet nasjonale retningslinjer for kommunale granskninger.

Informasjon fra kommuner som allerede har gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføre kommunale granskninger (Bergen, Oslo og Stavanger), er lagt til grunn.

1.1 Kort historikk om dagens ordning

Høsten 2003 satte Barne- og familiedepartementet ned et utvalg som skulle kartlegge omfanget av og mulige årsaker til omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner i Norge i perioden 1945 – 1980. 1. november 2004 ble NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen lagt frem. I denne utredningen dokumenteres det at mange barn og unge i perioden 1945 – 1980 ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Utvalget pekte på at det er svært strenge krav for å oppnå erstatning etter de alminnelige erstatningsreglene, bl.a. på grunn av manglende ansvarsgrunnlag, foreldelse og mangelfull dokumentasjon. Utvalget konkluderte med at, ved siden av samfunnets generelle velferdsordninger, ville Stortingets billighetserstatning være den mest aktuelle form for kompensasjon fra det offentliges side, for de som ikke har krav på vanlig erstatning. Utvalget anbefalte videre at ordningen skulle bli bedre tilpasset denne gruppen.

Regjeringen fulgte opp disse anbefalingene overfor Stortinget og la 18. mars 2005 fram St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. 10. juni 2005 ble stortingsmeldingen behandlet. Stortinget vedtok å gjøre tilpasninger av billighetserstatningsordningen for disse gruppene (i tidsperioden 1945-1980), samt for de barn som var plassert i fosterhjem i samme periode. Bl.a. skal kravene til bevis for alvorlige overgrep og omsorgssvikt senkes noe, og det skal legges større vekt på en egenerklæring om slike forhold. Videre ble det vedtatt å heve øvre beløpsgrense fra 200 000 til 300 000 kroner.

Komiteen sier bl.a. følgende om begrunnelsen for beløpet: ” Komiteen er klar over at sjølv om dette beløpet sprengjer den ramma som er sett for erstatningar gjennom rettferdsvederlagsordninga, er det lågare enn det dei ulike støttegruppene for tidlegare barneheims- og spesialskuleborn har gjort krav om. Komiteen vil her minne om at Noreg er eit land der erstatningsbeløpa tradisjonelt har vore låge. Dette er ein ønska politikk i eit samfunn som vårt der vi har eit godt utbygd sosialt tryggleiksnett med gode velferdsordningar som skal fange opp dei som fell utanfor og får det vanskeleg.”

Stortingets billighetserstatning er aktuell i de tilfeller der det ikke foreligger rettslig grunnlag for erstatningsansvar. Ordningen omfatter kritikkverdige forhold fra det offentliges side, både fra kommunene og fra staten.

Det er ikke laget en ny erstatningsordning, men det er gjort tilpasninger i en ordning som har eksistert lenge, og som mange har benyttet seg av tidligere.

Stortingets billighetserstatningsordning er subsidiær, det vil si at den må oppfattes som en ”siste utvei”, jf. vedlegg 1 til St.meld. nr. 44 (2003 – 2004). Utbetaling av erstatning etter domstolbehandling eller gjennom kommunale erstatningsordninger for de samme forhold vil kunne føre til at en søknad blir avvist. Det kan likevel søkes om billighetserstatning på grunnlag av andre forhold.

1.2 Søknad om Stortingets billighetserstatning

Henvendelser vedrørende søknad om Stortingets billighetserstatning rettes til Justissekretariatenes sentralbord, tlf. nr. 22 99 13 25. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema som den enkelte kan benytte.

Søknader sendes til: Justissekretariatene, postboks 8027 Dep., 0030 OSLO

Justissekretariatene videresender disse til de ansvarlige faginstansene for forberedende behandling. For Barne- og familiedepartementets ansvarsområder er dette Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, for spesialskoler for barn med adferdsvansker er dette Utdanningsdirektoratet. Direktoratene innhenter nødvendig dokumentasjon og skriver en uttalelse i saken, som oversendes Justissekretariatene. Stortingets billighetserstatningsutvalg fatter deretter vedtak i saken.

Kommunene vil her ofte ha en sentral rolle, og det er svært viktig at kommunene raskt følger opp forespørsler om dokumentasjon/informasjon fra direktoratene i disse sakene. Dette som et ledd i arbeidet med å korte ned behandlingstiden for søknader om Stortingets billighetserstatning.

2 Prosess før og under gransking

2.1 Igangsetting av gransking – kommunens vurderinger

Det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere om det skal inngangsettes en kommunal gransking. En granskingskommisjon er en ekstraordinær form for utredning, som bare bør brukes i tilfeller der vedkommende myndighet finner det klart at kommisjonsbehandling er den beste løsning sammenlignet med andre muligheter for undersøkelse, jf. rundskriv G-48/75 fra Justis- og politidepartementet, datert 4. mars 1975 om ”Regler for granskingskommisjoner”.

I vurderingen vil det være viktig å innhente erfaringer fra de kommuner som har gjennomført gransking. Bergen og Oslo har publisert sine granskingsrapporter. Stavanger og Trondheim er i gang med gransking. Ytterligere informasjon kan også finnes på kommunenes hjemmesider på internett.

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utarbeidet Senter for Krisepsykologi en evaluering av den gjennomførte granskingen i Bergen i 2003. Rapporten påpeker at det er viktig å lære fra erfaringene til de tidligere barnehjemsbarna fra Bergensområdet før eventuelle granskinger foretas andre steder i landet.

Det må videre nøye overveies hvordan en eventuell gransking skal følges opp.

2.2 Dersom gransking vedtas

2.2.1 Oppfølging av berørte personer

Dersom kommunen vedtar å sette i gang gransking er det viktig å sørge for god oppfølging av berørte personer. I rapporten fra Senter for krisepsykologi (nevnt over) ble det bl.a. konkludert med at det er en stor påkjenning for enkeltpersoner å skildre sine egne opplevelser i detalj i ettertid, og det anbefales prosedyrer som bør følges. Det vil være avgjørende at man i en periode med gransking, og i tiden etterpå, har et godt opplegg for terapeutisk støtte og eventuelle behandlingstilbud. Det kan være hensiktsmessig å nedsette en egen arbeidsgruppe som kan sikre iverksetting av nødvendige tilbud. Det kan her være nyttig å innhente informasjon og erfaring fra de kommuner som har gjennomført gransking.

2.2.2 Bistand fra fylkesmannen

Dersom kommunen vedtar en granskning, kan fylkesmannen bistå med å utforme et mandat og nedsette et uavhengig granskingsutvalg.

2.2.2.1 Utforming av mandat

Ved utforming av mandat bør det bl.a. tas stilling til hvilke forhold som skal granskes, hvilke institusjoner granskingen gjelder og hvilken tidsperiode granskingen skal omfatte. Bergen-, Stavanger- og Oslo kommune har avgrenset tidsperioden til å gjelde fra 1954 da daværende barnevernlov trådte i kraft og til 1993, da den nåværende barnevernloven trådte i kraft. Det kan være hensiktsmessig at granskingen omfatter de personer som etter en offisiell utlysning og innen et gitt tidspunkt, henvender seg til utvalget. Videre bør det settes en tidsfrist for granskingsutvalgets rapport.

2.2.2.2 Oppnevning av granskingsutvalg

Granskingen må gjennomføres i samsvar med reglene i rundskriv G-48/75 fra Justis- og politidepartementet, så langt de passer.

Det er viktig at det ved utvalgets sammensetning tas nødvendig hensyn til habilitet og kompetanse. Det kan være hensiktsmessig at utvalget består av personer med henholdsvis juridisk kompetanse, psykologisk kompetanse og sosialfaglig kompetanse. Arbeidet med historisk materiale er særdeles viktig i en slik granskning.

Den praktiske organiseringen av granskningen kan ta flere former, men det vil i de aller fleste tilfeller være nødvendig å opprette et sekretariat.

Det er viktig at granskingsutvalget gis praktiske rammer omkring kontorhold for å kunne arbeide på en god måte og at plasseringen synliggjør utvalgets uavhengighet.

2.2.2.3 Granskingsutvalgets arbeid

Mandatet ligger til grunn for utvalgets arbeid. Utover dette må utvalget finne frem til relevant kildemateriale og foreta intervjuer.

Arbeidet i et granskingsutvalg er omfattende. En nærmere informasjon/rettledning til granskingsutvalget følger som vedlegg.

Nedenfor følger en kort oppsummering av viktige områder som må dekkes i en gransking.

Historisk bakteppe

Utvalget må opparbeide seg/ha kunnskap om barnevernets historie. Det må fremskaffes oversikt over hvilket ansvar de ulike nivåene stat, fylke og kommune hadde for disse barna og barnehjemmene/institusjonene i perioden. En del av granskingen vil innebære å kartlegge hvem som hadde godkjenningsmyndigheten for de ulike institusjonene som skal granskes, hvem som hadde tilsynsansvaret og hvilke rapporteringsrutiner som var gjeldende. Dette har variert over tid, og fra fylke til fylke. Formelle strukturer i barnevernet generelt er beskrevet både i rapporten fra granskingskommisjonen i Bergen og i NOU 23:2004 Barnehjem og spesialskoler under lupen.

En liste over relevant litteratur om barnevern og barnevernets historie (ikke uttømmende) finnes i vedlegget.

Arkivstudier

Det er arkivstudier og intervjuer i kombinasjon som vil gi de mest konkrete opplysningene omkring forholdene ved det enkelte barnehjem/institusjon.

Noe av det første utvalget bør gjøre, er å foreta en kartlegging av hvor man kan innhente relevant arkivmateriale. Dette vil i de fleste tilfeller befinne seg i Riksarkivet, det aktuelle Statsarkivet og byarkivet. Noen interkommunale arkiver har også historisk materiale. For materiale av nyere dato, vil utvalget måtte foreta søk i arkiver i stat, fylke og kommune som ennå ikke er avlevert. En del av disse arkivene vil ikke være ordnet, og arbeidet blir da også mer tidkrevende.

En nærmere informasjon om hva man kan forvente å finne i de ulike arkivene samt hvor disse er lokalisert finnes i vedlegget.

Det aller meste av arkivmaterialet vil være taushetsbelagt etter forvaltningsloven § 13, idet materialet inneholder opplysninger om personlige forhold. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at taushetsbelagte opplysninger brukes til statistisk bearbeiding, i utredning og andre planleggingsoppgaver og i forbindelse med revisjon og annen form for kontroll med forvaltningen, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4.

Søknad om innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale skal sendes til de instanser som har ansvar for de arkiver hvor det aktuelle arkivmaterialet befinner seg. Søknaden bør inneholde en redegjørelse for granskningen, en konkretisering av hvilket arkivmateriale det søkes om innsyn i, samt en orientering om hvem som skal ha innsyn i arkivmaterialet og hvordan arkivmaterialet vil bli håndtert.

De som gis innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale vil selv ha taushetsplikt i forhold til de taushetsbelagte opplysningene de får kjennskap til, jf. forvaltningsloven § 13.

Til en tillatelse til innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale kan det stilles vilkår. Det bør vanligvis stilles vilkår om at det undertegnes taushetserklæring, at det sikres at taushetsbelagt materiale håndteres forsvarlig samt at endelig rapport eller lignende blir tilstrekkelig anonymisert.

Adresseliste over aktuelle arkivinstitusjoner finnes i vedlegget.

Intervju

En viktig metode for informasjonsinnhenting er gjennomføringer av intervjuer med berørte personer. Dette gjelder både personer som var plassert ved de ulike institusjonene som barn eller ungdom og ansatte ved institusjonene, samt andre personer som kan tilføre granskingsarbeidet relevant informasjon.

Det vil være viktig å innhente kunnskap om intervjuteknikk i forkant av intervjuprosessen.

Utarbeiding av konklusjoner

Arkivene er en sentral kilde for å danne seg et bilde av hvordan barnevernet fungerte og hvordan det var ment å fungere. Samtidig er det et kjent faktum at arkivene ikke alltid er komplette. Årsaker til dette kan være feilarkivering, fuktskader, kassasjon, brann eller mangelfulle rutiner.

Videre er det viktig å være klar over at de vonde opplevelsene barna opplevde, sjelden ble dokumentert.

Med forbehold om overnevnte, vil de historiske kildene både gi en forståelsesramme i forkant av intervjuene, samtidig som samspillet mellom kilder og intervjuer blir sentralt i den videre prosessen med å danne seg et bilde av hvordan tilstanden faktisk var. Når kunnskap om de formelle strukturene er etablert så godt som mulig, vil utvalget lettere kunne finne frem til hvor praksis avvek fra det som var gjeldende rutiner og bestemmelser.

Det vil i dette arbeidet være behov for god kunnskap om analyse av historiske kilder.

2.3 Økonomisk ansvar for gransking og eventuell kommunal erstatningsordning

Det er kommunen som må bære ansvaret for de økonomiske kostnadene ved en gransking. Granskingsutvalgets godtgjørelse kan fastsettes av fylkesmannen. Det samme kan gjelde for utvalgets utgifter, herunder utgifter til kontorhold og sekretær.

Videre er det kommunen som må stå for kostnadene ved utvidet terapeutisk støtte og behandlingstilbud.

Dersom det, etter at gransking er gjennomført og rapport avlevert, vedtas å etablere en kommunal erstatningsordning, er det kommunen som må bære ansvaret for de økonomiske kostnadene ved denne.

Dersom granskingen og/eller erstatningsordningen omfatter flere kommuner, eventuelt hele fylkeskommuner, kan disse bli enige om en deling utgiftene.

Vedlegg: Informasjon/rettledning til granskingsutvalg

Mandatet, jf. Veilederen om kommunale granskinger, ligger til grunn for utvalgets arbeid. Utover dette må utvalget finne frem til relevant kildemateriale og foreta intervjuer

Arbeidet i et granskingsutvalg er omfattende.

Nedenfor følger en kort oppsummering av viktige områder som må dekkes i en gransking. Dette er også nevnt i Veilederen, men her følger i tillegg litteraturforslag, adresseliste over arkiver, informasjon om hva man kan forvente å finne i arkivene og ”hvor i arkivene man finner hva” – ned på arkivnivå.

Historisk bakteppe

Utvalget må opparbeide seg/ha kunnskap om barnevernets historie. Det må fremskaffes oversikt over hvilket ansvar de ulike nivåene stat, fylke og kommune hadde for disse barna og barnehjemmene/institusjonene i perioden. En del av granskingen vil innebære å kartlegge hvem som hadde godkjenningsmyndigheten for de ulike institusjonene som skal granskes, hvem som hadde tilsynsansvaret og hvilke rapporteringsrutiner som var gjeldende. Dette har variert over tid, og fra fylke til fylke. Formelle strukturer i barnevernet generelt er beskrevet både i rapporten fra granskingskommisjonen i Bergen og i NOU 23:2004 Barnehjem og spesialskoler under lupen.

En liste over relevant litteratur om barnevern og barnevernets historie (ikke uttømmende) finnes i undervedlegg A.

Arkivstudier

Det er arkivstudier og intervjuer i kombinasjon som vil gi de mest konkrete opplysningene omkring forholdene ved det enkelte barnehjem/institusjon.

Noe av det første utvalget bør gjøre, er å foreta en kartlegging av hvor man kan innhente relevant arkivmateriale. Dette vil i de fleste tilfeller befinne seg i Riksarkivet, det aktuelle Statsarkivet og byarkivet. Noen interkommunale arkiver har også historisk materiale. For materiale av nyere dato, vil utvalget måtte foreta søk i arkiver i stat, fylke og kommune som ennå ikke er avlevert. En del av disse arkivene vil ikke være ordnet, og arbeidet blir da også mer tidkrevende.

En nærmere informasjon om hva man kan forvente å finne i de ulike arkivene finnes i undervedlegg B

Det aller meste av arkivmaterialet vil være taushetsbelagt etter forvaltningsloven § 13, idet materialet inneholder opplysninger om personlige forhold. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at taushetsbelagte opplysninger brukes til statistisk bearbeiding, i utredning og andre planleggingsoppgaver og i forbindelse med revisjon og annen form for kontroll med forvaltningen, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4.

Søknad om innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale skal sendes til de instanser som har ansvar for de arkiver hvor det aktuelle arkivmaterialet befinner seg. Søknaden bør inneholde en redegjørelse for granskningen, en konkretisering av hvilket arkivmateriale det søkes om innsyn i, samt en orientering om hvem som skal ha innsyn i arkivmaterialet og hvordan arkivmaterialet vil bli håndtert.

De som gis innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale vil selv ha taushetsplikt i forhold til de taushetsbelagte opplysningene de får kjennskap til, jf. forvaltningsloven § 13.

Det kan stilles vilkår til tillatelse til innsyn i taushetsbelagt arkivmateriale. Vanligvis stilles det vilkår om at det undertegnes taushetserklæring, at det sikres at taushetsbelagt materiale håndteres forsvarlig samt at endelig rapport e.l. blir tilstrekkelig anonymisert.

En slik søknadsprosess kan ta noe tid, da det er mange slike søknader som kommer inn til arkivene hvert år. God kontakt med arkivene kan ofte være avgjørende for om man finner frem til den informasjonen man er ute etter.

Adresseliste over aktuelle arkivinstitusjoner finnes i undervedlegg C.

Arkivenes nettsider (for eksempel www.arkivverket.no) har som regel arkivkatalogen liggende lett tilgjengelig, og den er også søkbar. Det mest tidsbesparende vil nok likevel være å ta kontakt med vedkommende arkivinstitusjon og spørre hva de har av materiale på det området man er interessert i.

For Sosialdepartementets og Barne- og familiedepartementets arkiver er det en litt annen prosess. I og med at Barne- og familiedepartementet overtok myndighet over barnevernsområdet da dette ble opprettet, må en søknad om å innsyn i dette materialet sendes både til nåværende Arbeids- og inkluderingsdepartement og Barne- og likestillingsdepartementet, via sistnevnte. Her foreligger det ingen offentlig arkivkatalog, og arkivene må også kontaktes for å få informasjon om hva de kan ha av relevant materiale. Det er arkivet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet som vil være mest relevant for utvalgets arbeid.

I undervedlegg D er det gitt en mer detaljert beskrivelse av hva man kan finne og hvor – ned på arkivnivå. Listen er ikke uttømmende.

Intervju

En viktig metode for informasjonsinnhenting er gjennomføringer av intervjuer med berørte personer. Dette gjelder både personer som var plassert ved de ulike institusjonene som barn eller ungdom og ansatte ved institusjonene, samt andre personer som kan tilføre granskingsarbeidet relevant informasjon.

Det vil være viktig å innhente kunnskap om intervjuteknikk i forkant av intervjuprosessen.

Utarbeiding av konklusjoner

Arkivene er en sentral kilde for å danne seg et bilde av hvordan barnevernet fungerte og hvordan det var ment å fungere. Samtidig er det et kjent faktum at arkivene ikke alltid er komplette. Årsaker til dette kan være feilarkivering, fuktskader, kassasjon, brann eller mangelfulle rutiner.

Videre er det viktig å være klar over at de vonde opplevelsene barna opplevde, sjelden ble dokumentert.

Med forbehold om overnevnte vil de historiske kildene både gi en forståelsesramme i forkant av intervjuene, samtidig som samspillet mellom kilder og intervjuer blir sentralt i den videre prosessen med å danne seg et bilde av hvordan tilstanden faktisk var.

Når kunnskap om de formelle strukturene er etablert så godt som mulig, vil utvalget lettere kunne finne frem til hvor praksis avvek fra det som var gjeldende rutiner og bestemmelser.

Det vil i dette arbeidet være behov for god kunnskap om analyse av historiske kilder.

Undervedlegg A: Litteraturforslag

Granskingsrapportene fra Bergen og Oslo

NOU 2004: 23, Barnehjem og spesialskoler under lupen – nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945-1980, Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, Oslo 2004

Nasjonalbiblioteket i Oslo og universitetsbibliotekene vil ha mye relevant litteratur, deriblant beretninger, hovedoppgaver og annet om enkeltinstitusjoner.

Andresen, Astri, Usedelige jenter og tyvaktige gutter, Forholdet mellom barn, foreldre og det offentlige ca. 1920-1950, Historisk Tidsskrift nr. 4 2001 (ss. 479-501)

Askildt, Astrid, Opplæring av funksjonshemma i eit historisk perspektiv, Unipub, Oslo 2004

Dahl, Tove Stang, Barnevern som samfunnsvern, Pax forlag, Oslo 1992

Ericsson, Kjersti, Forsømte eller forbryterske? Gyldendal, Oslo 1996

Ericsson, Kjersti, Barnevern som samfunnsspeil, Pax forlag., Oslo 1996

Ericsson, Kjersti, Drift og dyd, Pax forlag, Oslo 1997

Ericsson, Kjersti og Eva Simonsen, Krigsbarn i fredstid, Universitetsforlaget, Oslo 2005

Hagen, Gerd, Barnevernets historie – om makt og avmakt i det 20. århundret, Akribe, Oslo 2001

Kjeldstadlig, Knut, Fortida er ikke hva den en gang var, Universitetsforlaget, Oslo 1992

Mouna, Berit Amundsen, Institusjon for unge jenter, Toten skolehjem, Mellomfagsoppgave i kriminologi, Universitetet i Oslo, våren1988

NOU 2000. 12, Barnevernet i Norge – tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, Oslo 2000

Seip, Anne-Lise, Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920-75, Gyldendal, Oslo 1994

Sorkmo, Jørgen, Beretning om Buskerud skolehjem og skolehjemstradisjonen, Eget Forlag, Skotselv 1993

Ustvedt, Yngvar, Djeveløya i Oslofjorden, Cappelen, Oslo 2000

Wiesener, Gerhard, Barnevernet i Norge. En oversikt, Forlag ikke oppgitt, Oslo 1948

Undervedlegg B: Hva kan man forvente å finne – og hvor finnes det?

Relevant arkivmateriale vil i de fleste tilfellene befinne seg hos Riksarkivet, det aktuelle Statsarkivet og byarkivet. Noen interkommunale arkiver har også historisk materiale.

For materiale av nyere dato, vil utvalget måtte foreta søk i arkiver i stat, fylke og kommune som ennå ikke er avlevert. En del av disse arkivene vil ikke være ordnet, og arbeidet blir da også mer tidkrevende. Det må igjen presiseres at det å kartlegge hvor relevant arkivmateriale er lokalisert bør gjøres som en del av forarbeidene til granskingen.

Riksarkivet oppbevarer arkiver etter den statlige sentraladministrasjonen – departementer og direktorater mv., i tillegg til arkivene etter Høyesterett. Den siste store avleveringen skjedde i 1975, og store deler av arkivene etter denne periodene vil fortsatt finnes hos de opprinnelige instansene. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner, herunder enkelte barnehjem.

Statsarkivene oppbevarer arkiver etter fylkesmennene, fylkene, kommunene, og i større grad enn Riksarkivet har disse arkiver etter institusjoner. De har også arkiver etter sorenskriver, politi, lensmann og folkeregister.

De geografiske ansvarsområdene for Statsarkivene fordeler seg slik:

Statsarkivet i Oslo: Østfold, Oslo, Akershus

Statsarkivet i Hamar: Hedmark, Oppland

Statsarkivet i Kongsberg: Buskerud, Vestfold, Telemark

Statsarkivet i Kristiansand: Aust- og Vest-Agder

Statsarkivet i Stavanger: Rogaland

Statsarkivet i Bergen: Hordaland, Sogn og Fjordane

Statsarkivet i Trondheim: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland

Statsarkivet i Tromsø: Troms, Finnmark, Svalbard

Byarkivene har blant annet historisk materiale for institusjoner som har vært byens/kommunens ansvarsområde.

Lokalhistorisk institutt vil kunne ha informasjon av lokalhistorisk art, for eksempel om institusjoner, de har også et klipparkiv med avisartikler.

Nasjonalbiblioteket har så godt som alle norske utgivelser, både bøker og tidsskrifter. De har også et klipparkiv med avisartikler. Sentrale kilder herfra vil være artikler fra fagtidsskrifter eller aviser som omhandler institusjoner. Aviser kan ha hatt artikler der det har vært større saker som har kommet frem i mediene.

De forskjellige arkivene inneholder ulik informasjon, og ulik mengde informasjon. De arkivstykkene som ikke går direkte inn på forholdene omkring enkelte barnehjem, består i stor grad av rundskriv, rapporter fra departementets barneverninspektører, rapporter fra fylkenes barnevernsekretærer, fortolkningssaker i forhold til enkelte paragrafer og en god del om arbeidet med tilsyn med de ulike delene av barnevernet.

Når det gjelder arkivene etter de enkelte barnehjem, er det her svært uensartet hva som ligger av informasjon. For enkelte barnehjem ligger det kun noen få søknader om statstilskudd. For andre ligger det korrespondanse med departementet om vanskeligheter ved barnehjemmet. Årsmeldinger fra institusjonene til fylke eller departement er ofte gode kilder. Disse kan ligge sammen med søknader om tilskudd, men også utenom. Enkelte årsmeldinger har en tilstandsrapport for hver enkelt av elevene. Andre kilder man kan finne her er rapporter fra tilsynsbesøk, dokumenter i forbindelse med godkjenning av hjemmet og/eller styrer, økonomiske forhold og planer for nybygging av hjemmene. Opplysningsskjemaer for tilsynsbesøk, enten utfylt av tilsynet eller barnehjemmet selv, inneholder som regel opplysninger om når hjemmet ble opprettet, antall barn, navn på styrer og andre ansatte osv.

Undervedlegg C: Adresseliste over arkiver

Riksarkivet

Postboks 4013 Ullevål stadion

0806 Oslo

Statsarkivet i Oslo

Postboks 4015 Ullevål stadion

0806 Oslo

Statsarkivet i Trondheim

Postboks 2825 Elgesæter

7432 Trondheim

Statsarkivet i Bergen

Årstadveien 22

5009 Bergen

Statsarkivet i Stavanger

Bergelandsgate 30

4012 Stavanger

Statsarkivet i Kongsberg

Frogsvei 44

3611 Kongsberg

Oslo byarkiv

Postboks 1453 Vika

0116 Oslo

Bergen byarkiv

Postboks 7700

5020 Bergen

Stavanger byarkiv

Postboks 8001

4068 Stavanger

Undervedlegg D: Hvor i arkivene finner man hva - ned på arkivnivå

(Dette er ikke en utfyllende liste)

I listene nedenfor er det stort sett arkiver over barnehjem som er tatt med. Andre former for barneverninstitusjoner er det vanskeligere å skaffe oversikt over. Ulike skoler vil man kunne finne frem til i arkivene etter Kirke- og undervisningsdepartementet, andre institusjoner vil som regel ha sortert under Sosialdepartementet. Videre vil fylkene og kommunene selv ha hatt ansvar for slike institusjoner, slik at det meste av arkivene trolig ligger i Statsarkiv, kommunearkiv og byarkiv.

Riksarkivet

Det arkivet som vil gi mest informasjon for perioden etter 1945, er Sosialdepartementet, Nytt 1. sosialkontor A 1948 (36)-1975, serie DA Sakarkiv.
Her vil det lønne seg å gå inn i disse arkivstykkene:
- 133 – her ligger bl.a. en del rapporter fra barneverninspektørene
- 157-158 – regler, forskrifter og skjemaer 1951-54
- 161-166 – rundskriv, et har oversikt over alle barnehjem pr. 1954, et for 1967
- 200 – tilsyn med barnehjem
- 254 – fylkesmannens tilsyn, bl.a. instruksen
- 254-256 – årlige rapporter fra fylkesmannens barnevernsekretærer til departementet ca. 1957-74
- 256-257 – fylkets barnevernsekretærer
- 260 – departementets barneverninspektører
- 261-266 – de enkelte barnehjem i Østfold, delt inn etter navn på hjem
- 267-273 – de enkelte barnehjem i Akershus, delt inn etter navn på hjem
- 274-282 – de enkelte barnehjem i Oslo, delt inn etter navn på hjem
- 283-285 – de enkelte barnehjem i Hedmark, delt inn etter navn på hjem
- 286-287 – de enkelte barnehjem i Oppland, delt inn etter navn på hjem
- 287-292 – de enkelte barnehjem i Buskerud, delt inn etter navn på hjem
- 292-294 – de enkelte barnehjem i Vestfold, delt inn etter navn på hjem
- 295-298 – de enkelte barnehjem i Telemark, delt inn etter navn på hjem
- 298-301 – de enkelte barnehjem i Aust-Agder, delt inn etter navn på hjem
- 301-303 – de enkelte barnehjem i Vest-Agder, delt inn etter navn på hjem
- 304-312 – de enkelte barnehjem i Rogaland, delt inn etter navn på hjem
- 313-322 – de enkelte barnehjem i Bergen og Hordaland, delt inn etter navn på hjem
- 323-324 – de enkelte barnehjem i Sogn og Fjordane, delt inn etter navn på hjem
- 324-328 – de enkelte barnehjem i Møre og Romsdal, delt inn etter navn på hjem
- 329-331 – de enkelte barnehjem i Sør-Trøndelag, delt inn etter navn på hjem
- 332-337 – de enkelte barnehjem i Nord-Trøndelag, delt inn etter navn på hjem
- 337-338 – de enkelte barnehjem i Nordland, delt inn etter navn på hjem
- 339-341 – de enkelte barnehjem i Troms, delt inn etter navn på hjem
- 342-344 – de enkelte barnehjem i Finnmark, delt inn etter navn på hjem
- 396-397 – bl.a. normalvedtekter for barnehjem og en del om godkjenning
- 446-447 – oversikter og lister over institusjoner

Mer om barnehjem i arkivene

Dette er arkiver der det ligger litt forskjellig informasjon, men det er ikke undersøkt hva dette eventuelt kan være.

Fremgangsmåte for søk: Gå inn på http://www.arkivverket.no/ , velg Katalogsøk på den øverste svarte linjen, velg deretter ”Felleskatalogen for arkivverket”. Gå inn på ”Fritekstsøk”, skriv søkeordet i det øverste feltet, kryss av i alle boksene, kun de to øverste er forvalgt. Klikk deretter på ”Start søk” helt til høyre på skjermen.

Det er mulig det går an å gå direkte inn på den siste siden på denne linken: http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_fritekstsok.php

Søkeord kan være navn på hjem, person, sted osv. Ulike stavemåter kan gjøre at noe kommer opp med en versjon, noe annet med en annet. Som for eksempel med ”barneverninstitusjoner” og ”barnevernsinstitusjoner”.

Den oversikten jeg har laget her er laget etter søk på ”barnehjem”, ”barneverninstitusjoner” og ”barnevernsinstitusjoner”. Det er mulig å navigere via dokumentkartet.

Søk på ”barnehjem”

Riksarkivet

Arkiv RA/PA-0280 Den norske lægeforening

Serie Da, rekke I 1886-1988

eske 217, Ohnheim, Peterhof, Vennely, Barnehjem i Stabekk 1952-

eske 244, Barnehjemmet Bellevue, De norske livsforsikringsselskapers barnehjem, Arendal, 1927-1948

Serie Db, rekke II 1894-1993

eske 72, Oslo Røde Kors barnehjem for åndssvake, Søndre Land 1951-1962

eske 489, Barnehjem, barnehager m.m. Spedbarnshjemmet Åkerbergveien 23 Oslo, Skarud barnehjem Buskerud 1922-1985

eske 490, Barnehjem, barnehager m.m. Tomtebo, Buskerud, Sollia tuberkulosehjem, Finnmark 1922-1977

Arkiv S-1021 Kirke- og undervisningsdepartementet, 1. skolekontor D

Serie Fd, Barnevern og barnehjem m.v.

eskene 13-16, diverse om godkjenning av statutter og planer 1920-1947

Arkiv PA-1245 Nasjonalforeningen for folkehelsen

Her er det flere barnehjem representert, men det er trolig ikke mye om hvert, kun kort korrespondanse

Serie Db, korrespondanse 1920-53

eske 1, Bellevue barnehjem, Bønørve barnehjem 1929-31

eske 14, Bellevue barnehjem 1932

eske 20, Symra barnehjem Molde 1932

eske 21, Aasebraaten barnehjem, Fredrikstad 1932

eske 27, Symra barnehjem, Molde 1933

eske 28, Aasebraaten barnehjem, Fredrikstad 1933

eske 34, Symra barnehjem, Molde 1934

eske 35, Aasebraaten barnehjem, Fredrikstad 1934

Serie K, sanatorier, rekonvalesenthjem, helsehus, feriekolonier etc.

eske 5, Symra barnehjem, Molde 1946-50 ca.

Arkiv PA-1007 Nasjonalhjelpen til de skadelidte distrikter/frihetskampens ofre

Serie Daad, Sakarkiv IV, Gul stripe, 1944-1945

eske 1, Barnehjem

Serie Gac, Sakarkiv, 1941-1947

eske 1, Barnehjem, 1941 –

Serie La, Arbeidsutvalget, 1945-1952

eske 7, Vangseter barnehjem 1945-46

eske 16, Vangseter barnehjem

Arkiv PA-0250 Norges Røde Kors

Serie Fba, Sekretariatets sakarkiv 1940-1947

eske 66, Modum Bad barnehjem 1941-

eske 103, Tomtebo barnehjem 1946-

Serie Fcc, Hjelpearbeide under og etter krigen 1940-1948

eske 170, Bjerka barnehjem 1947-

Serie Fce, Barnehjelp 1941-1947

eske 186, Barnehjem – feriekolonier

eske 189, Barnehjem på Godthåp 1945

eske 195, Barnas Hus og barnehjem ca. 1947

Arkiv PA-0796 Norsk Misjon Blant Hjemløse

Serie Fa, Møteprotokoller 1893-1985

eske 15, Møteprotokoll for tilsynskomiteen for Eilert Sundts barnehjem 1919-1925, oversikt over barn ved hjemmet 1918-1920

Serie Fe, Institusjonene 1899-1986

eske 83-86, Askviknes barnehjem, en del korrespondanse bl.a. 1899-1956

eske 88-89, Lillegården barnehjem, 1900-1929

eske 93-96, Jacob Walnums barnehjem, 1921-1972

eske 97-99, Solstrabd barnehjem (nye Jacob Walnums), 1969-1976

eske 100-104, Eilert Sundts barnehjem, 1918-1971

eske 105-106, Furuheim barnehjem 1958-1986

eske 107-109, Rostad barneheim1904-1953

eske 110, Rostad stiftelse 1926-1959

eske 111-115, Rostad ungdomsheim, 1960-1961

eske 116-118, Rostadtun ettervernshjem 1967-1977

eske 119-121, Sørlandets barnehjem1926-1957

eske 122, lover, regler, planer m.m. vedrørende institusjonene

Serie Fh, enkeltsaker 1895-1989

eske 158, Barnehjem – opplysninger, søknad om støtte m.m. 1951-1952

Serie Fj, stillingssøknader 1907-1977

Alle eskene i denne delen av arkivet har med stillinger i de ulike institusjonene under misjonene å gjøre. Kan gjøres målrettet søk på institusjon her, dersom det er noe man lurer på.

Serie Fn, Protokoller vedr. barn og kolonister 1911-1983

eske 226, Barn ved barnehjemmene Askviknes, Lillegården, Rostad

eske 227, Barn ved barnehjemmene: Eilert Sundts barnehjem, Jacob Walnums barnehjem, Sørlandets barnehjem (Furuheim), Rostad ungdomsheim

eske 227-230, Vergerådsbarn 1913-1977, etter nr.

eske 231, Nye barn 1979-1983

eske 232, Barn ved Lillegården barnehjem, fortegnelse over barn 1944, Sørlandets barnehjem

Serie Fq, Diverse klientsaker 1901-1976

eske 433, Fortegnelser over barn ved Askviknes, Lillegården, Sørlandets barnehjem, Rostad, Eilert Sundts barnehjem, Jakob Walnums barnehjem, vergerådsbarn. Diverse korrespondanse vedrørende disse hjemmene.

Serie Fs, Regnskaper 1899-1986

Her finnes det blant annet utgiftskort på hvert enkelt barn ved en del av barnehjemmene.

Serie Fw, Tillegg

Protokoller, regnskap, kassadagbøker, fotografier av hjem og barn

Arkiv PA-0379 Norske Kvinners Sanitetsforening

Serie De, Korrespondanse, regnskap m.m. 1911-1971

eske 1065, Trudvang barnehjem, korrespondanse m.m.

eske 1066, Mindalen barnehjem (Risør Sanitetsf.), 1950-1951, Talvik barnehjem (Talvik Sanitetsf.) 1917-1964

Arkiv PA-0775 NSFO 2 Stor-Oslo, Hjelpeorganisasjon

Serie Fh, NSH Generelt, 1940-45

eske 56, Oppgave over barnehjem i Oslo og nærmeste omegn, kommunale og private

Arkiv S-1270 Sosialdep., 3. sosialkontor B

Serie D, Sakarkiv

eske 215, Vesterålens barnehjem, Sortland 1935-1947, Vindern spedbarnhjem 1943-1947

eske 216, Sundnes barnehjem 1943-1947

Serie G, Wiesener, barnehjem, 1919-1949

eske 263-266, diverse om barnehjem etter Wiesener, oversikter m.m.

Arkiv S-1286 Sosialdep., Helsedirektoratet, Kontoret for psykiatri, H4

Serie D, Saksarkiv

eske 136, Bakketun barnehjem 1951-1959, Bjerka barnehjem Grorud 1957-1958

eske 137, Midsem barnehjem Kråkstad, 1953-1960, Voldjordet barnehjem 1960-, Østafor barnehjem Jessheim 1954-1957

Arkiv S-1291 Sosialdep., Helsedirektoratet, Sykehuskontoret, H9

Serie D, Saksarkiv organisert etter organets hovedsystem

Flere esker med dokumenter om institusjoner i fylkene, fordelt på fylke. Barnehjem er representert her, men trolig kun en innberetning om hva slags klientell osv. de hadde.

Arkiv S-1274 Sosialdep., Nytt 1. sosialkontor A

Serie Da, Saksarkiv

eske 261-344, Barneverninstitusjoner, inndelt fylkesvis (disse er gått igjennom og laget oversikt over)

Serie Yc, Statens barnevernsråd 1954-1960

eske 1, Aldersgrense for barn i barnehjem m.m.

Arkiv S-1704 Sosialkontoret for Nord-Troms og Finnmark

Serie D, Hovedkontoret

eske 9, Saker ordnet etter nøkkel, mappe VII.2 Sosiale tiltak, gamlehjem og barnehjem

Serie Ed, Distrikt IV Honningsvåg

eske 31, Saksarkiv ordnet etter emne B-M, Barnehage, barnehjem, gamlehjem

Serie Eg, Distrikt VII Kirkenes

eske 46, Saksarkiv ordnet etter emne A-F, Barnehjem

Statsarkivet i Oslo

Arkiv A-10098 Arbeidstilsynet 1. distrikt Moss

Serie Fb, Bedriftsarkiv, rekke II

eske 13 Helgerud barnehjem 1977-1988

Arkiv A 11093 Asker og Bærum prosti

Serie Fa, Østre Aker barnehjem,

serie Faa protokoller, 6 arkivstykker

serie Fab pakkesaker, 4 arkivstykker. Alle saker er fra rundt 1870-1903

Arkiv PAO-0096, Kirkens bymisjon

Serie Ad, møtebøker m.m. 1884-1977

eske 2, Vestre Aker barnehjem 1884-1949

eske 3 og 4, Alfredheim barnehjem, 1933-1964

Serie Bd, Saksarkiv

eske 12-13, Heggeli barnehjem 1985-1989

eske 67, Heggeli barnehjem 1973-1989

eske 83, Alfredheimhjemmene 1935-1963, Alfredheim barnehjem Gen. Biryhsgt. 1949-1972, Alfredheim barnehjem, Heggeli 1953-1963, Alfredheim barnehjem Hvalstad 1954-1980, Barnehjemmet, Ski 1955-1971

eske 84, klientoversikt Alfredheim guttehjem Hvalstad 1952-1974, Alfredheim pikepensjonat Nils Lauritsønsv. 1967

eske 134, Heggeli barnehjem 1972-1989

eske 189, Heggeli barnehjem 1977-1990

Arkiv A-11497 Oslo og Akershus fylkesmann

Serie Ea, Saksarkiv etter arkivnøkkel, 1880-1980

eske 288, Sykehus, pleiehjem, barnehjem, diverse 1955-1974

eske 289, Godkjenning av pleiehjem, barnehjem er nevnt under denne 1958-1964

Arkiv A-10059 Østfold fylke

Serie Ea, Saksarkiv etter eldre arkivnøkkel 1919-1967

eske 77-80, Barnevern, diverse

eske 81-82, Barnehjem 1954-1963

eske 95, Kommunale barnehjem 1964-1966; Knivsøy, Fredrikstad og Glemmen, Frelsesarmeens barnehjem Fredrikstad, Frelsesarmeens barnehjem Halden, Halden kommunale barnehjem, Sarpsborg kommunale barnehjem, Skjeberg kommunale barnehjem, Barnehjemmet Solbakken Fredrikstad, Tune kommunale barnehjem, Ungdomshjemmet ”Harald” Fredrikstad, Institusjoner under helsedirektoratet.

eske 96, andre institusjonstyper

Statsarkivet i Tromsø

Arkiv S-0309 Balsfjord distriktslege/helseråd, Malangen distriktslege/helseråd

Serie Fac, korrespondanse og saksdokumenter

eske 22, mappe 8, barnevern, barnehjem 1954-1960

Arkiv P-0075 Frikirkens barnehjem i Korsfjord 1957-1975

Korrespondanse angående beboere, før 1957 lister med navn og fødselsdato for beboere.

Arkiv S-0205 Fylkeslegen i Troms

Serie G, 1858-1980

eske 38, noe om barnehjem

Arkiv S-0239 Tromsø karantenekommisjon/helseråd/stadslege/distriktslege

Serie Gg, Korrespondanse og saksdokumenter - nøkkel

eske 97, Barnehjem og ungdomshjem, en mappe, Frelsesarmeens barnehjem Bjørklund en mappe

Statsarkivet i Kristiansand

Arkiv 1122-001, Birkelid skole

Birkelid skole 1957-1992, spesialskole for barn med lære- og atferdsvansker

Arkiv D/0915, Kristiansand barnehjem

Arkiv 1341-0051 Oddernes folkeregister

Serie F, Folketelling 1943-1963

eske 6, Under gnr. 34 registerkort med 19 barn under 16 år ved Ebenezer barnehjem, med fødested og fødselsdato, trolig fra perioden 1943-46

Arkiv D/0954-F Solholmen barnehjem

Statsarkivet i Hamar

Arkiv AS/74/Stor-Elvdal Barnehjem/’Storelvdalens Kvindeforening for Indremisjon’ 1881-1954

Det skal være 5 hyllemeter med arkiv, for det meste forhandlings- og møteprotokoller i tillegg til regnskap.

Statsarkivet i Kongsberg

Arkiv A-714 Vestfold fylke

Serie Ffc, Sosialvesen – Barnevernssaker 1954-1965

eske 1-3, Barnevernssaker, bl.a. behandlingshjem for unge piker

Søk på ”barneverninstitusjoner”

Riksarkivet

Arkiv S-1274 Sosialdep., Nytt 1. sosialkontor A

Søk på ”barnevernsinstitusjoner”

Får da opp litt spredte opplysninger i ulike arkiver. Sosialdepartementet i Riksarkivet utgjør mye av dette, men også fylkeslegen i Sør-Trøndelag, Vestfold fylke og Østfold fylke.