Barnefamilier med krevende utfordringer

Når kriser oppstår i familier kan det fort få ringvirkninger, for eksempel for barns skolesituasjon/utdanning eller foreldres arbeidssituasjon. Det er derfor viktig at det settes inn gode og effektive tiltak når vanskelige situasjoner oppstår. Barnevern og familievern er særlig viktig i denne sammenheng.

Regjeringen vil

• reformere ordningene med omsorgslønn og pleiepenger
• styrke tilsynet med barnevernet
• satse på familievernet
• at alle kommuner skal være tilknyttet en vaktordning for barn i krise
• gjennomgå reglene om ettervern
• sikre en bedre hverdag for barn og unge som vokser opp i fattige familier

Ny og utvidet pleiepengeordning

I Prop. 48 L (2016–2017) foreslår regjeringen en betydelig utvidelse av pleiepengeordningen. Det foreslås å inkludere flere grupper syke barn som i dag faller utenfor ordningen, blant ved å lempe på sykdomskravet, en generell 18 årsgrense og å inkludere varig syke barn. Det foreslås videre å utvide graderingsmuligheten til 20 prosent for å gjøre det lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltagelse. Samtidig foreslår regjeringen å tidsbegrense ordningen til 1300 stønadsdager, og at ytelsen gis med lavere kompensasjon etter 260 dager. Pleiepengeperioden skal imidlertid kunne forlenges ved uttak av gradert ytelse, maksimalt i inntil ti år. Proposisjonen følger opp regjeringens forslag om en ny pleiepengeordning i statsbudsjettet for 2017 og Stortingets budsjettvedtak av 16. desember 2016.

Styrket pårørendestøtte

I Prop. 49 L (2016–2017) foreslår regjeringen en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Forslaget innebærer at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov og fatte vedtak om tiltak. Dermed skal man sikre at kommunens helse- og omsorgstilbud også ivaretar pårørende. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende.

Kontaktpersoner for foreldre som mottar pleiepenger

Fra mars 2015 ble det etablert en landsdekkende ordning med et fast team med 10 – 12 kontaktpersoner for foreldre som mottar pleiepenger. Dette faste teamet av kontaktpersoner holder til ved NAV Kontaktsenter. Teamet består av kvalifiserte medarbeidere som kan gi informasjon, råd og veiledning til aktuelle familier. Teamet skal ha god kjennskap til de aktuelle familiene gjennom opplysninger fra eventuell tidligere kontakt med etaten. Brukerne får et eget innvalgsnummer som gir direkte kontakt med teamet. Det er også etablert et fast forhåndsdefinert telefonnummer som brukere kan ringe. Erfaringene så langt viser at dette er et godt tilbud som mange foreldre har ventet på.

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsdeling mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret. 

Formålet med retningslinjene er å bidra til bedre koordinering og samordning av tjenester overfor barn, unge og familier som har behov for hjelp fra begge tjenester. Retningslinjene omfatter hjelp til familier i en sosialt og økonomisk vanskelig situasjon som har behov for hjelp fra både barneverntjenesten og NAV-kontoret, og ungdom som mottar ettervernstiltak. Her finner du retningslinjene (nav.no).

Styrke tilsynet med barnevernet

Regjeringen vil styrke tilsynet med barnevernet, slik at man sikrer at dette opererer i samsvar med lover og regler, og følger opp de vedtak som er fattet av sentrale myndigheter.

Barne- og likestillingsdepartementet har gjort følgende endringer i barnevernloven som trådte i kraft i 2014:

• Barnevernlovens tilsynshjemler utvides slik at Fylkesmannen også gis hjemmel til å føre tilsyn med statlige tjenester og tiltak (1. januar 2014).
• Barnevernlovens regler om tilsyn med fosterhjem er endret (1. februar 2014). Formålet er å styrke tilsynet gjennom et mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar.

Satse på familievernet

Familievernet er en gratis lavterskeltjeneste som gir faglig hjelp for vanlige mennesker med vanlige problemer i samliv og familie. Tjenesten har tverrfaglig kompetanse på spesialistnivå på behandling av samlivskonflikter, på mekling og på forebyggende arbeid i familiene.

Regjeringen har styrket familieverntjenestens forebyggende arbeid og tidlige innsats. Målet er å sikre gode oppvekstvilkår for barna, ved å hjelpe foreldre til å fortsette parforholdet eller bistå ved samlivsbrudd, hjelpe høykonfliktfamilier og familier med utfordringer i etterkant av samlivsbrudd, og forebygge vold i nære relasjoner. Ved langvarige konflikter i familien motiverer familieverntjenesten foreldrene til å se barnets behov.

Familievernets forebyggende arbeid kan redusere behovet for mer omfattende hjelpetiltak fra andre tjenester som for eksempel barnevernet. På sikt kan dette gi helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinster.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Voldsutsatte skal få bedre beskyttelse, etterforskningen av volds- og overgrepssaker skal prioriteres, alle tjenester skal ha god og riktig kompetanse og det forebyggende arbeidet skal styrkes. Det er blant satsingsområdene i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep som ble lansert i oktober 2016.

– Vi er stadig vitne til grove volds- og overgrepssaker, der barn og voksne har mistet livet eller har blitt alvorlig skadet. I tillegg til de menneskelige lidelsene, koster vold i nære relasjoner det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig. Med denne planen synliggjør vi både hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og vi presenterer tiltak for å møte disse utfordringene, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne da planen ble lansert.

Les opptrappingsplan mot vold og overgrep her

Alle kommuner skal være tilknyttet en vaktordning for barn i krise

Kommuner som ikke er tilknyttet en barnevernvakt må ha andre former for akuttberedskap. En fjerdedel av befolkningen bor i kommuner uten organisert akuttberedskap, og dekningsgraden blir dårligere jo mindre befolkningen i kommunene er. Dette er et område som inngår som en del av innsatsen for å styrke det kommunale barnevernet. Våren 2015 ga Bufdir ut en faglig veileder for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem.

Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015–2017

En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange og negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt.

‒ Vi skal sikre en bedre hverdag for barn og unge som vokser opp i fattige familier, sa statsminister Erna Solberg da strategien ble lansert.

Et viktig virkemiddel i barnefattigdomsstrategien er nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, som er økt til over 193 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017.  Dette er en historisk satsing som gjør at rekordmange barn og unge får delta i fritidsaktiviteter og på ferier. Ordningen skal evalueres i 2017.

Bufdir har utviklet et nettverktøy der kommunene kan tallfeste hvor mange av deres innbyggere som har levekårsutfordringer relatert til fattigdom. Målet er at flere kommuner setter i gang tiltak som treffer barn og familier som trenger det.

Regjeringen, frivillige organisasjoner og KS signerte Fritidserklæringen 7. juni 2016. Målsetningen med denne er å få til et godt og langsiktig samarbeid om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Arbeidet med regjeringens strategi mot barnefattigdom er koordinert av Barne- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Frivillige organisasjoner og KS har gitt viktige innspill underveis. Det samme har barn gjennom egne høringer, arrangert av Redd Barna og barn som har kontaktet Barneombudet.

Les mer om barnefattigdomsstrategien  her 

Lavere foreldrebetaling for en barnehageplass for familier med lav inntekt

Regjeringen innførte 1. mai 2015 et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Ordningen sikrer at ingen husholdninger må bruke mer enn 6 prosent av samlet skattepliktig inntekt på en barnehageplass, med maksimalprisen som en øvre grense. Regjeringen har også sørget for at tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt har rett på gratis kjernetid i barnehage. For barnehageåret 2016/2017 er inntektsgrensen for å ha rett til gratis kjernetid 417 000 kroner. Disse tiltakene skal bidra til å gjøre barnehage mer tilgjengelig for familier med lav inntekt.