Fra trygd til arbeid

Vårt velferdssystem skal sikre at de som ikke har mulighet til å arbeide skal få en god og anstendig inntektssikring. Norge har imidlertid mange på helserelaterte ytelser i forhold til mange andre land. Regjeringens mål er at flere skal få mulighet til å komme i arbeid. Å komme helt eller delvis i arbeid er for mange et viktig steg ut av fattigdom og utenforskap. Regjeringen iverksetter derfor en rekke tiltak som skal hjelpe personer med ulike utfordringer ut i ordinært arbeid.

Et inkluderende arbeidsliv

Det er en overordnet oppgave for regjeringen å få flere personer fra trygdeordninger over i arbeid. Arbeid er viktig for hver enkelt; det gir inntekt og motvirker fattigdom, det gir en meningsfylt hverdag der man får brukt sine evner, og det er viktig sosialt og helsemessig. I tillegg er det viktig for samfunnet å få best mulig nytte av arbeidskraftressursene.  

Mange har mulighet til å komme ut i arbeid, men trenger hjelp og støtte. Noen trenger tiltak for å kunne bli værende i arbeid. De som av helsemessige grunner ikke har mulighet til å arbeide skal ha gode og anstendige ordninger. 

Regjeringen la frem en stortingsmelding høsten 2014 som diskuterer ulike tiltak som kan hjelpe flere fra trygdeytelser over i arbeid. Dette målet krever gode tiltak, og et inkluderende arbeidsliv.  

Regjeringen vil

  • styrke tilretteleggingsordningen og funksjonsassistanseordningen (se under avsnittet “funksjonshemmede”)
  • innføre krav til aktivitet for sosialhjelpsmottakere
  • arbeide for at flere minoritetskvinner kan komme i arbeid
  • bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor velferdssystemet
  • styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering
  • forenkle og forbedre tiltakssystemet
  • øke innsatsen overfor unge med nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidslivet

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Det er fra 1. januar 2017 innført en plikt for kommunene om å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven til mottakere under 30 år.

Formålet med en lovfestet aktivitetsplikt er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Ved å stille krav til aktivitet vil disse ungdommene få rask oppfølgning, en strukturert hverdag, hjelp til å søke arbeid eller utdanning, og en sosial sammenheng å møtes i daglig. Erfaringene fra kommuner som allerede stiller krav til aktivitet er svært gode. Mange sosialhjelpsmottakere – særlig ungdom – får hjelp til å komme ut av sosialhjelp og inn i arbeid, utdanning eller tiltak. 

Nyere forskning viser også at vilkår om aktivitet særlig har god effekt overfor unge mottakere, og at effekten synker med økende alder. Derfor ønsker regjeringen å starte med aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år.

I særlige tilfeller, der det foreligger tungtveiende grunner, kan det gjøres unntak fra aktivitetsplikten. Her siktes det til forhold ved den enkelte eller dennes situasjon, som gjør at aktivitet på vedtakstidspunktet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk. De som har store og sammensatte problemer, helsemessige problemer eller tunge omsorgsoppgaver, som hindrer deltakelse i aktivitet, må følges opp av kommunen med andre tiltak og støtte. Det skal stilles vilkår om aktivitet når de tungtveiende grunnene ikke lenger foreligger.

Det er i statsbudsjettet for 2017 satt av 60 mill. kroner til formålet. Beløpet tilsvarer den kommunale merkostnaden ved innføring av en slik plikt. Saken er drøftet med KS.

Samlet innsats for voksnes læring

Regjeringen la fram en stortingsmelding om utenforskap og voksnes læring i 2016. Målet for regjeringen er at den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. For å nå dette målet vil regjeringen utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. 

Regjeringen vil bedre opplæringen for voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Regjeringen ser behov for å styrke muligheten for å få kurs i grunnleggende ferdigheter i regi av NAV. Regjeringen vil også gi et bedre kurstilbud i arbeidsrettet norskopplæring for innvandrere som trenger bistand fra NAV. Mange arbeidssøkere vil ha behov for en videregående opplæring for å få stabil tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen ønsker å prioritere yrkesrettet opplæring innenfor NAVs opplæringstiltak. Gjennom innføring av et to-årig opplæringstiltak vil flere voksne som faller utenfor dagens lovverk kunne få et tilbud om yrkesfaglig utdanning.

Begrense adgangen til å regne med barns inntekt ved beregning av sosialhjelp

På bakgrunn av forslag fra Regjeringen i Prop. 147 L (2014-2015) vedtok Stortinget 7. desember 2015 at kommunene ikke skal legge vekt på barns inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier når familiens behov for økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven vurderes. Lovendringen har som formål å bidra til at barn i familier som mottar økonomisk stønad, på lik linje med andre barn, vil kunne bedre sin egen situasjon gjennom inntekt fra arbeid og få nyttig erfaring fra arbeidslivet. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2016.

Flere minoritetskvinner skal få mulighet til å delta i arbeidslivet

Regjeringen vil styrke språkopplæring og andre målrettede tiltak slik at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kan delta i arbeidslivet.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogram og jobbsjansen er viktige tiltak for å oppnå dette. 

Bedre betingelser for sosiale entreprenører og frivillige organisasjoner

De frivillige organisasjonene og sosiale entreprenører gjør en viktig innsats for at mange med ulike utfordringer skal komme i arbeid. Organisasjoner, bedrifter og gründere bidrar med engasjement, nytenkning og arbeidsmetoder rettet mot bestemte grupper, som ofte utfyller det arbeidet som attføringsbedrifter og det offentlige gjør.

Tilskudd til sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap ble styrket med 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2014 og økt med 1 millioner kroner innenfor rammen i statsbudsjettet for 2015. Tilskuddet ble styrket med ytterligere 4,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2016 som et ledd i en forsterket innsats på rusfeltet. 

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner ble styrket med 5,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2014. Tilskuddet ble styrket med ytterligere 15,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2016 som et ledd i Opptrappingsplan for rusfeltet.

Styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering

Noen trenger arbeidsrettet rehabilitering for å komme tilbake i arbeidslivet etter en sykdomsperiode. Arbeidsrettet rehabilitering er et viktig tilbud i gråsonen mellom arbeid og helse. En styrking av arbeidsrettet rehabilitering er et ledd i arbeidet for å redusere sykefraværet og inkludere flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. 

Regjeringen vil gjøre det lettere for private og ideelle organisasjoner å samarbeide med NAV om nye og bedre attføringstjenester.

Enighet om økt innsats overfor unge under delmål 2 i ny IA-avtale

Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk en ny IA -avtale i mars 2014 (Inkluderende arbeidsliv). Det er enighet om en mer kraftfull innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Innsatsen skal rettes mot unge som har behov for arbeidsrettet bistand, og som med hensiktsmessig oppfølging og tilrettelegging kan komme i jobb.

Målgruppen for ”Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne” er utvidet

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne er videreført i statsbudsjettet for 2015, og målgruppen ble utvidet fra under 30 år som hadde mottatt arbeidsavklarings­penger i ett år eller mer, til alle mottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år.