Funksjonshemmede

Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Personer med nedsatt funksjonsevne representerer en stor ressurs for samfunnet.

De aller fleste funksjonshemmede har utdanning og arbeid som målsetning, og har forventninger om å leve frie og selvstendige liv. Det må legges til rette for deltakelse i arbeidsliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften og for at den funksjonshemmede skal kunne delta i fellesskapet på arbeidsplassen. Samtidig må funksjonshemmedes muligheter til å delta i fritidsaktiviteter, sosiale sammenhenger og samfunnsliv styrkes.

Regjeringen vil

• bedre levekårene for mennesker med utviklingshemming
• styrke ordningen med funksjonsassistanse for funksjonshemmede i arbeidslivet
• forbedre tilretteleggingsgarantien for personer med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne
• styrke arbeidet for at unge med nedsatt funksjonsevne skal inkluderes i arbeidslivet
• gjennomgå ordningen med ledsagerhjelp for døvblinde
• gjennomgå forsøksordningen med servicehunder
• foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken

NOU 2016: 17 På like linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming (Rettighetsutvalget), ble oppnevnt høsten 2014. Utvalget fikk i oppdrag å utrede hvordan man kan bedre rettighetene og levekårene til personer med utviklingshemming. Det var første gang på flere tiår at et utvalg ble nedsatt for å besvare et så omfattende og viktig mandat for utviklingshemmede. Utvalget leverte utredningen sin høsten 2016. 

NOU 2016: 17 På like linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming ble sendt på høring 2. desember 2016, med tre måneders høringsfrist. 

For å sikre at utviklingshemmede får oppfylt grunnleggende rettigheter på lik linje med andre foreslår utvalget åtte løft: 1) selvbestemmelse og rettssikkerhet, 2) inkluderende og likeverdig opplæring, 3) arbeid for alle, 4) god helse og omsorg, 5) eget hjem, 6) kompetanse og kunnskap, 7) koordinerte tjenester, og 8) målrettet styring.

Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Se retningslinjene her (bufdir.no).

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistentordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske gjøremål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver. Dette tiltaket gjør det mulig for mange med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser å fungere i arbeidslivet. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. 

For å sikre at nye søkere som oppfyller inngangsvilkårene kan tas inn, har Regjeringen økt bevilgningen til funksjonsassistanse med 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017. For 2017 er det bevilget 58,59 mill. kroner til formålet.  

Bedre tilrettelegging for funksjonshemmede i arbeidslivet

Mange med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen for å kunne fungere i ordinært arbeid. Det kan handle om hjelpemidler, opplæring og veiledning.

Regjeringen har i sin politiske plattform og i den nye IA-avtalen forpliktet seg til å forbedre og tydeliggjøre tilretteleggingsgarantiordningen. En ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale trådte i kraft fra 1. januar 2016. Denne erstatter ordningen med tilretteleggingsgarantier. Tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene skal bidra til å koordinere hjelp og oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsgiver og arbeidssøker skal få nødvendig og regelmessig oppfølging, og det skal oppnevnes en fast kontaktperson i NAV som kan bistå partene ved behov for støtte og veiledning. Dette skal bidra til større trygghet og forutsigbarhet for arbeidssøker og arbeidsgiver ved tiltaksdeltakelse og ved nyansettelser.  Målet er å gi flere som i dag står utenfor arbeidslivet, muligheten til å få prøvd seg i arbeidslivet og få relevant jobberfaring.

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser til en landsdekkende, permanent ordning. Nytt landsdekkende regelverk for arbeids- og utdanningsreiser ble iverksatt 1. september 2014.

Unge med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen vil styrke arbeidet for at unge med nedsatt funksjonsevne skal inkluderes i arbeidslivet.

I den nye IA-avtalen som trådte i kraft i mars 2014 er regjeringen og partene i arbeidslivet enige om å prioritere unge med nedsatt funksjonsevne under delmål 2. Regjeringen har styrket og videreført Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne i denne regjeringsperioden. Jobbstrategien inneholder en rekke tiltak for å inkludere unge med nedsatt funksjonsevne i ordinært arbeidsliv. Fra 1. januar 2015 ble hovedmålgruppen utvidet til alle AAP-mottakere under 30 år. 

I desember 2014 la regjeringen frem en proposisjon med en meldingsdel som omhandler strategier og forslag for å inkludere flere i ordinært arbeidsliv (Prop. 39 L (2014-2015)). Forslagene ble iverksatt 1.1.2016. Med dette styrkes virkemiddelapparatet som skal bidra til økt inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet, også unge med nedsatt funksjonsevne.  Dette skjer gjennom tre hovedstrategier:

• utvidet adgang til midlertidig ansettelse
• styrking av virkemidler som kan bidra til økt arbeidsinkludering, som bl.a. bruken av lønnstilskudd
• styrking av NAVs arbeid med kvalitetssikring og kompetanseutvikling innenfor blant annet tiltaksområdet

Med den nye uføretrygden som ble innført fra 2015 skal det bli lettere å kombinere trygd og arbeid. 

Regjeringen la i  2016 fram en egen melding om NAV  – Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet som fikk bred tilslutning i den påfølgende behandlingen i Stortinget (Innst. 49S (2016-2017)). Meldingen følger opp rapporten fra ekspertutvalget som fikk i oppgave å foreta en helhetlig gjennomgang av NAV. Meldingen foreslår tiltak for at flere skal komme i arbeid og hvordan tjenester til brukerne skal bli bedre.  NAV skal jobbe på en smartere og enklere måte, og være mindre opptatt av tellekanter. Økt lokal handlefrihet skal gi NAV-kontorene bedre mulighet til å skreddersy løsninger for den enkelte.

Forbedre ordningen med ledsagerhjelp for døvblinde

Regjeringens mål er at døvblinde skal kunne fungere best mulig i arbeidsliv og fritid. For å realisere dette målet er det avgjørende med en god tolke- og ledsagertjeneste.

I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 18,3 mill. kroner til en utvidelse av retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden. Utvidelsen innebærer at døvblinde kan få rett til ledsager med tolkekompetanse som kan bidra til at den døvblinde får bedret sine muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Dette vil blant annet omfatte følge i forbindelse med fysisk aktivitet, handleturer, kafébesøk og kulturelle begivenheter.

Regjeringen vil gjennomgå forsøksordningen med servicehunder

I 2014 ble det satt i gang en forsøksordning med såkalte servicehunder for personer med nedsatt funksjonsevne. Servicehunder bistår med praktiske gjøremål og gir brukerne mulighet til å fungere mer selvstendig.

Forsøksordningen skal vare til 2016, og Regjeringen følger denne nøye. Dersom forsøket blir vellykket, ønsker regjeringen å gjøre ordningen med servicehunder mer lik dagens ordning med førerhunder.

En helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken

For personer med nedsatt funksjonsevne er det ofte avgjørende med gode hjelpemidler for å fungere i utdanning, arbeid eller fritid. Det innebærer også god opplæring og oppfølging samt raske reparasjoner når noe ikke fungerer. Den teknologiske utviklingen gjør at stadig nye hjelpemidler blir tilgjengelige. 

Regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak i hjelpemiddelpolitikken. I 2014 ble ordningen med rimelige hjelpemidler gjeninnført som en tilskuddsordning (den ble avskaffet i 2010). Støtte til aktivitetshjelpemidler ble utvidet til å gjelde også personer over 26 år. Ordningen med stønad til PC og programvare for elever med lese- og skrivevansker ble også gjeninnført i revidert budsjett for 2014. 

I november 2015 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg som har som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i Norge. Utvalget har vurdert behov for endringer i hjelpemiddelpolitikken for å møte fremtidens utfordringer – blant annet som følge av flere eldre. Utvalget har også vurdert ansvarsdelingen mellom staten og kommunene på området. 

Ekspertutvalget overleverte sin sluttrapport 6. februar 2017 til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Utvalget har blant annet foreslått å gjøre visse justeringer i ansvarsforholdet mellom stat og kommune, men hovedmodellen ligger fast. Utvalget har også foreslått flere tiltak for å effektivisere dagens formidling – herunder å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet på dette området.