Regjeringens målsetninger for pleie- og omsorgstjenesten

Regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten.

Pårørende som tar vare på sine nærmeste gjør en avgjørende innsats og fortjener å bli møtt med et offentlig hjelpeapparat som jobber sammen med dem og avlaster dem. Regjeringen vil rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å bedre hverdagen for mennesker med behov for assistanse og deres pårørende.

Regjeringen vil:

• Innføre kvalitetsindikatorer for pleie og omsorgssektoren, blant annet basert på bruker- og pårørendeerfaringer.
• Utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg med sikte på innføring i perioden, jf samarbeidsavtalen.
• Etablere en norm/veileder for bemanning og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren.
• Inkludere borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester i regelverket for kompensasjon for merverdiavgift for kommunene.
• Innføre enklere regler for bruk av statens finansieringsordninger ved utbygging i regi av private, ideelle og borettslag.
• Øke satsingen på velferdsteknologi.
• Legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.
• Pålegge kommunene å gjennomføre oppsøkende hjemmebesøk for å tilpasse hjelpetiltak til den enkelte.
• Stimulere kommunene til innovasjon i omsorgen gjennom en egen forsøkslovgivning som gir frihet og økonomisk stimulans til å prøve ut nye organiseringsformer og tiltak.
• Ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering for eldreomsorgen, som kommunene kan søke på. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres.
• Fjerne forbudet mot å føre lister over personer som venter på sykehjemsplass for å avdekke reelt behov.
• Styrke satsingen på tilbudet til personer med demens.
• Innføre en statlig driftstilskuddsordning for å hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem, samt sikre raskere utbygging av flere sykehjemsplasser.
• Etablere en plan sammen med KS om årlige mål for utbygging av flere plasser i heldøgns pleie og omsorg.
• Opprette en rentekompensasjonsordning på toppen av Husbankens finansiering av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente.
• Innføre redusert egenfinansiering for personer som på langtidsopphold blir lagt på dobbeltrom mot sin vilje.
• Styrke kompetansen og tilbudet innen palliasjon, også for barn. Legge til rette for et mangfold av tilbud, herunder hospice.

Regjeringen har:

• Det er innført rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med virkning fra 1. januar 2015. Som oppfølgingen av rettigheten ble det i 2015 bevilget 300 millioner kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til kommunene. I 2016 ble bevilgningen økt med ytteligere om lag 205 millioner kroner.
• Statens gjennomsnittlige andel av kostnadene til heldøgns omsorgsplasser har økt fra 35 prosent til 50 prosent. I tillegg har regjeringen økt taket på anleggskostnader for kommuner i pressområder. Det ble innvilget tilskudd til modernisering og bygging av om lag 4800 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014-2015.
• I budsjettet for 2014 innførte regjeringen redusert egenbetaling for sykehjemsbeboere som ufrivillig bor på dobbeltrom. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2014. Slik sikrer regjeringen at kommunene legger til rette for enerom for de beboere som ønsker det.
• For å styrke kvaliteten i tjenestene, er det årlig bevilget 30 millioner kroner i 2015 og 2016 til å utvikle et samlet helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
• Utarbeidet en samlet plan for omsorgsfeltet 2015-2020 – Omsorg 2020
• Etablert en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i statsbudsjettet for 2016, Kompetanseløft 2020, for perioden 2016-2020.
• Det er utviklet en ny handlingsplan for å styrke demensomsorgen - Demensplan 2020. Handlingsplanen er utarbeidet gjennom stor grad av brukerinvolvering, og skal bidra til å bedre kvaliteten og kompetansen i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
• Regjeringen har lagt fram en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet i samarbeid med KS og Frivillighet Norge. Strategien skal legge til rette for et systematisk og godt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, bidra til å øke frivillig arbeid og redusere ensomhet.
• For å sikre bedre kvalitet i tjenestene har regjeringen løftet fram følgende nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020 i Meld. St. 29 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet:
  • Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene utredes med oppstart 1. mai 2016. Hver forsøkskommune vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 pst. av netto driftsutgifter til omsorgstjenester i kommunen. Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 millioner kroner per år for en enkelt kommune. Forsøket vil ligge på ny post med stikkordet overslagsbevilgning.
  • Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med lovarbeidet, med sikte på ikrafttredelse i 2017.
  • Utarbeide en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.  
  • Bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre. Det skal utarbeides en veileder og et rundskriv for forebyggende hjemmebesøk.
  • Igangsette et kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem basert på områdene ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater. Regjeringen vil utvikle en trygghetsstandard som alle sykehjem kan bruke for å sikre god praksis.

Statsbudsjettet 2016

For å bedre kapasiteten, kvaliteten, og valgfriheten i omsorgstjenestene, er det i budsjettet for 2016 bevilget ytterligere 641 millioner kroner fordelt på følgende tiltak:

• 205 millioner kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Midlene skal dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på 4100 millioner kroner.
• 156 millioner kroner til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket skal inkludere 20 kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på oppstart 1. mai 2016.
• 71,3 millioner kroner i tilskudd til 1200 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2016.
• 30,7 millioner kroner i økte bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Styrkingen er en del av Kompetanseløft 2020.
• Ytterligere om lag 205 millioner kroner til oppfølging av rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Revidert nasjonalbudsjett 2015

Regjeringen økte støtten til frivillige organisasjoners arbeid med å forebygge ensomhet hos eldre med til sammen 10 millioner kroner:

• Røde Kors og Turistforeningen samarbeider om gågrupper for eldre. Det ble bevilget ytterligere tre millioner til dette arbeidet Seniordans ble styrket med en million kroner.

• Det ble bevilget ytterligere tre millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid med besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.
• Det ble bevilget tre millioner kroner til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy som kan mobilisere pårørende og bidra til samhandling mellom generasjonene og til at eldre og pårørende kan vedlikeholde og opprettholde sosiale nettverk.

Statsbudsjettet 2015

Det ble bevilget følgende styrkinger i budsjettet for 2015:

• 199 millioner kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Midlene dekker første års utbetaling av innvilgede tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på 4000 millioner kroner.

• 62 millioner kroner til 1070 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015.
• 20 millioner kroner til forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene.
• 30 millioner kroner til å utvikle et samlet helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette vil gi mer kunnskap og åpenhet om kvaliteten på omsorgstjenestene.
• 300 millioner kroner til oppfølging av rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
• 12,5 millioner kroner til avansert videreutdanning på masternivå for sykepleiere for å øke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• I budsjettavtalen med KrF og Venstre for 2015 ble det bevilget ytterligere 40 millioner kroner, herunder 30 millioner kroner til velferdsteknologi, 10 millioner kroner til palliasjon og 2 millioner kroner til senter for alders- og sykehjemsmedisin. 

Statsbudsjettet 2014

For å bygge ut kompetanse, kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten ble budsjettet for 2014 styrket med:

• Det ble bevilget 92,3 millioner til ytterligere 500 heldøgns omsorgsplasser i 2014. Til sammen gis det rom for 2500 plasser.
• Det ble bevilget ytterligere 52 millioner til økt kompetanse. Styrkingen vil gi ansatte mulighet til å ta formell utdanning.
• Det ble bevilget 2 millioner til kompetanse innen lindrende behandling og omsorg for barn og ungdom.