Forenkling

Regjeringen vil at næringslivet skal bruke mer av tiden på næringsvirksomhet og mindre til oppfølging av regelverk og rapportering.

Å forstå næringslivets hverdag og næringsdrivendes utfordringer og suksess er en forutsetning for å kunne regulere næringslivet på en god måte.

Næringslivet må hver dag forholde seg til et omfattende regelverk, kontroller og rapporteringer. Hverdagen blir lettere for bedriftene ved at reglene blir enklere og rapporteringene færre.

Gjennom forenklingsprosjektet arbeider regjeringen med å gjøre hverdagen lettere for bedriftene. Vi vil at bedriftene skal bruke minst mulig tid på papirarbeid og mest mulig tid på det de er gode til – å skape verdier.

Dette gjør vi:

  • Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011.
  • Per oktober 2016 har regjeringen gjennomført 56 forenklingstiltak. Blant disse er: forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle forhold, elektronisk stiftelse av aksjeselskap, opphevelse av kravet til originalbilag til reiseregninger, opprydding i diettsatsene, forenklede offentlige anskaffelser samt A-ordningen. I tillegg er 25 tiltak under gjennomføring.
  • Kravene fra myndighetene til bokføring, regnskap, rapportering, årsregnskap, selvangivelse og likning skal forenkles.
  • Opprydding i eksisterende regelverk skjer i dag løpende. Når det gjelder nytt eller endret regelverk, er Regelrådet etablert som et uavhengig organ for å sikre at det blir enklere å ta de gode beslutningene og at næringslivet dermed ikke påføres unødvendige byrder.
  • Regjeringen oppnevnte Regelrådet i desember 2015. Sekretariatet for rådet er lagt til Hønefoss (pressemelding).
  • Ett viktig trekk ved forenklingsarbeidet fremover vil være å ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger. Dette vil gi sømløse og effektive prosesser samt bidra til omstilling og økt konkurransekraft for både næringsliv og forvaltning. I tillegg, vil dette gi bedre kontrollmuligheter for myndighetene og redusere omfanget av svart økonomi.
  • Selskapslovgivningen gjennomgås med sikte på å gi gode rammevilkår for norske bedrifter.
  • Regjeringen ønsker at Brønnøysundregistrene skal gi næringslivet pålitelig, rask og god service. Da er etaten avhengig av et velfungerende registersystem. Nåværende registersystem nærmer seg slutten av sin levetid, og regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått en bevilgning på 172 mill. kroner til en ny registerplattform. Det nye registersystemet skal sikre god og stabil drift i mange år fremover, og legger grunnlaget for at næringslivet kan få enda bedre service.
  • For regjeringen er det viktig at Brønnøysundregistrene er åpen og tilgjengelig for virksomhetene og innbyggere. En stadig økende andel meldinger registreres elektronisk. I 2015 er andel elektroniske registreringer på 89,8 pst. Dette gir raskere, riktigere og enklere behandling for næringslivet. I 2017 vil arbeidet med å øke andelen elektroniske registreringer ytterligere fortsette.
  • Det er lagt til rette for elektronisk tinglysning og helautomatisk saksbehandling i Løsøreregisteret. Brønnøysundregistrene har beregnet at samlede besparelser for samfunnet i 2015 utgjorde 58 mill. kroner, og etaten sparte 13 årsverk på løsningen.
  • Altinn er ett av regjeringens viktigste virkemidler i forenklingsarbeidet. Tilbudet utvides kontinuerlig og 528 digitale tjenester er tilgjengelige ved utgangen av 2015. Stadig flere tjenester og transaksjoner har medført stordriftsfordeler og lavere kostnader. Antallet brukere som har benyttet Altinn økte fra 2,8 mill. i 2014 til 3,4 mill. i 2015.
  • Altinn forbedres for å tilby enkle og brukervennlige digitale offentlige tjenester til næringsliv og innbyggere. Fra oktober 2015 ble det mulig å opprette aksjeselskaper elektronisk i Altinn. Dermed kan bedriftene gjennomføre alle viktige prosesser fra start til slutt digitalt, på ett og samme sted. I 2017 skal det arbeides videre med å se på muligheten for å tilby tjenester der brukeren samtykker til at en tredjeperson kan gjenbruke informasjon som tidligere er innhentet av forvaltningen.
  • Ny langsiktig strategi for Altinn er sendt på høring med frist 11. mars 2016. Det foreslås blant annet å åpne Altinn for flere tjenester til privatpersoner og modernisere Altinn-plattformen.
  • I januar 2016 signerte kommunesektoren en samarbeidsavtale med Brønnøysundregistrene om bruk av Altinn. Avtalen legger til rette for at kommunene kan benytte Altinns infrastruktur til utvikling av nye digitale tjenester. Her finnes et stort potensial for å tilby enklere, samordnede tjenester til næringslivet som involverer både stat og kommune. De prosessene som er påbegynt for å ta ut gevinstene i samarbeidsforholdet kommune og næringsliv vil videreføres i 2017, og vi vil arbeide for å finne gode løsninger som legger til rette for at kommunene og næringslivet kan anvende Altinn på nye og bedre måter fremover.
  • Det er vedtatt et nytt anskaffelsesregelverk, som etter planen skal tre i kraft 1. januar 2017. De nye reglene vil gjøre det enklere å gjøre innkjøp, og det blir også enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurransene (pressemelding).

 

  • Det skal innføres en ny ordning for overprøving av Konkurransetilsynets vedtak. Den uavhengige klagenemden for konkurransesaker skal etableres våren 2017. Dette vil styrke tilliten til at klagesaksbehandlingen ikke er politisk styrt.