Innovasjon og nyskaping

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: regjeringen.no

Økt innovasjon, kunnskap og teknologiutvikling er nødvendig for å styrke omstillingsevnen og konkurransekraften i norsk økonomi.

Regjeringen prioriterer forskning som kan gi ny kunnskap og grunnlag for nye ideer og gründervirksomhet og utvikle virkemidler som i større grad stimulerer til innovasjon og entreprenørskap. Regjeringen vil utvikle virkemidler som i større grad stimulerer til innovasjon og entreprenørskap.

Dette gjør vi:

  • I statsbudsjettet for 2017 foreslås det bevilget nærmere 2,8 mrd. kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen. Om lag 1,1 mrd. kroner brukes til å styrke programmer og ordninger i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Dette gir mer forskning og utvikling i næringslivet og grunnlag for nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst.

 

  • Regjeringen har utvidet skattefunnordningen ved å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling og innkjøpt FoU, samt økt timesatsen. I budsjettet for 2017 foreslås det å øke det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) for kostnader knyttet til egenutført FoU fra 20 til 25 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke den øvre grensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner hevet fra 40 til 50 mill. kroner. Støtten som gis gjennom Skattefunn-ordningen har økt med 1,5 mrd. kroner under denne regjeringen, fra 1,6 mrd. kroner i 2013 til i overkant av 3,1 mrd. kroner i 2016.

 

  • Regjeringen vurderer det som hensiktsmessig med bredt innrettede programmer uten tematiske begrensninger, med betydelig konkurranse om midlene. Dette skal bidra til at støtten går til de kvalitativt beste prosjektene, med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt. Siden regjeringen tiltrådte, har den satset på landsdekkende virkemidler.

 

  • Regjeringens forslag for 2017 innebærer at rammene for Forskningsrådets BIA-program (Brukerstyrt innovasjonsarena) økes med nærmere 280 mill. kroner, fra 363,6 mill. kroner i 2013 til 641,5 mill. kroner i budsjettet for 2017. BIA skal bidra til størst mulig verdiskaping i norsk næringsliv gjennom forskningsbasert innovasjon i bedrifter.

 

  • Regjeringens forslag for 2017 innebærer at rammene for Forskningsrådets Forny 2020-program økes med om lag 123 mill. kroner, fra 104,8 mill. kroner i 2013 til 227,7 mill. kroner i budsjettet for 2017. Programmet skal bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet, og gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er).

 

  • Regjeringen har i budsjettet for 2017 foreslått at det settes av 50 mill. kroner til å støtte næringslivets behov for fasiliteter til testing, pilotering, simulering og visualisering. Tilgang til testfasiliteter er stadig viktigere i store deler av næringslivet, og kan være avgjørende for innovasjon og konkurransekraft. Dette er ofte kostnadskrevende, og anlegg som flere bedrifter og FoU-institusjoner kan benytte på deling, kan være en god løsning. Dette kan også stimulere til mer samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer.

 

  • Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 endringer for Investinor slik at selskapet i større grad kan bidra til å utløse private tidligfaseinvesteringer og å bygge opp kompetansen i private eiermiljø. Investinors mandat endres slik at de kan investere med forretningsengler, grupper av forretningsengler og i fond i tidlig fase. Investinor kan også bidra til å utløse virkemidler fra EU som vil gi ytterligere kapital til tidligfaseinvesteringer.

 

  • Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 at rammen for den landsdekkende innovasjonslåneordningen settes til 900 mill. kroner i 2017, en økning på 400 mill. kroner siden 2013. Risiko-/innovasjonslån kan benyttes til delfinansiering av investeringsprosjekter for nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling, og hvor det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje i det private kredittmarkedet.

 

  • Regjeringen ønsker flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter i norsk næringsliv. I 2015 la regjeringen fram en gründerplan med ulike gründertiltak. Tiltakene i planen skal fremme entreprenørskap, innovasjon og omstilling. I 2017 skal videre oppfølging av tiltakene i gründerplanen prioriteres.

 

  • Regjeringen vil følge opp bioøkonomistrategien gjennom de forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidlene i 2017. Potensialet for økt verdiskaping i bioøkonomien er stort. Bioøkonomien gjør at vi kan utnytte biologiske ressurser til alt fra mat og fór til helseprodukter og kjemikalier på en bærekraftig, effektiv og lønnsom måte.

 

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til marin forskning med 62,5 mill. kroner i 2017-budsjettet. I tillegg foreslås 100 mill. kroner til bygging av et nytt kystgående forskningsfartøy og oppgradering av eksisterende fartøy, jf. tilsvarende styrking i 2016-budsjettets ettårige tiltakspakke for økt sysselsetting. Satsingene følger opp Masterplan for marin forskning og skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen.

 

  • Regjeringen har satt i gang bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet skal etter planen leveres 31. juli 2017. Det nye fartøyet vil utgjøre en viktig forutsetning for å kunne nå uttalte målsettinger innenfor norsk havforskning, klimaovervåking og arktisk forskning. Regjeringen foreslår en bevilgning på 972 mill. kroner i 2017-budsjettet. Den totale kostnadsrammen er på 1,4 mrd. kroner.

 

  • Statistisk sentralbyrå har på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet analysert effekten av Innovasjon Norges og Forskningsrådets virkemidler. Hovedinntrykket er at virkemiddelapparatet fungerer og at aktørene utfyller hverandre på en god måte. Regjeringen vil sammen med virkemiddelaktørene bruke resultatene fra undersøkelsene til å gjøre forsknings- og innovasjonsvirkemidlene enda bedre. Noen områder, som hvordan støtten til gründere kan gi bedre resultater, vil følges opp ekstra nøye.

 

 

  • Både næringslivet og offentlig sektor trenger innovasjon og omstillingsevne for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i fremtiden. To ordninger som møter disse behovene er nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. I statsbudsjettet for 2014 ble det etablert en ordning for offentlig sektor-ph.d, samt en styrking av ordningen for nærings-ph.d. Styrkingen innebar 50 nye stillinger. I statsbudsjettet for 2016 er ordningen ytterligere styrket med 40 stillinger, og i statsbudsjettet for 2017 foreslås nok en styrking på 15 stillinger.
  • Regjeringen viderefører den brede satsingen på å utvikle kostnadseffektive løsninger for fangst og lagring av CO2. Mer om CO2-håndtering.
  • Regjeringen foreslår å videreføre en økt bevilgning på 100 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett til forskningsprogrammet DEMO 2000. DEMO 2000 er rettet mot leverandørindustrien og støtter utvikling og demonstrasjon av teknologi på norsk sokkel som skal bidra til å redusere kostnader og øke effektiviteten. Mer om Energi- og petroleumsforskning.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskningsprogrammet ENERGIX med 35 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett. Styrkingen av ENERGIX skal bidra til at norsk næringsliv hevder seg internasjonalt i markedet for miljøteknologi. Satsingen er derfor sentral i regjeringen sitt arbeid med omstilling og grønn vekst.
  • Regjeringen har støttet utarbeidelsen av en ny Maritim21-strategi. Strategien ble overlevert næringsministeren 1. november 2016.
  • Regjeringen styrket NTNU med 100 mill. kroner i engangsmidler til oppgradering og rehabilitering av bygg og laboratorier i 2014. Dette var et viktig bidrag til å bygge opp under universitetets rolle i den europeiske forskningsinnsatsen innen karbonfangst og lagring.
  • Regjeringen har lagt fram en eierskapsmelding som legger opp til et mangfoldig og verdiskapende eierskap (pressemelding).