Tilgang på arbeidskraft og et arbeidsliv for alle

Et godt og inkluderende arbeidsliv styrker økonomien og trygger norsk velferd. 

Regjeringen er opptatt av å sikre næringslivet tilgang på arbeidskraften det har behov for. At arbeidsmarkedet fungerer, er viktig for den enkelte arbeidstaker, og det er viktig for å sikre norsk konkurransekraft og høy verdiskaping. En forutsetning for dette er at flest mulig gis anledning til å delta aktivt i arbeidslivet.

Dette gjør vi:

• Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2015. Det er innført en ny generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i 12 måneder, jf. Prop 39 L (2014-2015). Dette bidrar til at flere får prøve seg i arbeidslivet og gir bedriftene økt fleksibilitet.
• Arbeidstidsreglene er endret slik at det blir enklere å få på plass lokale løsninger. Innenfor de samme ytre rammene er det mulig å jobbe lengre dager mot tilsvarende mer fri en annen dag. Tilsynenes adgang til å gi dispensasjon til langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger utvides noe, jf. Prop. 48 L (2013–2014).
• Arbeidsmiljølovens aldersgrense er hevet fra 70 til 72 år. Bedriftsinterne aldersgrenser heves til 70 år som hovedregel, jf. Prop. 48 L (2014-2015). Det er satt ned et utvalg som skal vurdere tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å kunne ytterligere heve eller fjerne aldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Utvalgets utredning ble lagt frem 1. desember 2016.
• Regjeringen oppnevnte i august 2014 et arbeidstidsutvalg som har gjennomgått de samlede arbeidstidsreguleringene, blant annet i lys av behovet for mer arbeidskraft og økt fleksibilitet. Arbeidstidsutvalget leverte sin utredning i januar 2016 (NOU 2016:1). Utvalgets innstilling var på høring fram til 1. juli 2016.
• Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet underskrev 4. mars 2014 den fjerde intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). IA-avtalen gjelder for perioden 4. mars 2014 – 31. desember 2018.
• Stortinget vedtok 18. juni 2015 endringer i folketrygdloven mv. om stønader til enslig mor eller far, jf. Prop. 115 L (2014-2015). Det ene formålet med endringsforslagene er å forenkle regelverket og gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelige for brukerne. Det andre formålet med endringene er å stimulere stønadsmottakerne til å gå over i arbeid. Endringene trådte i kraft 1. januar 2016. 
• Det er etablert nye servicekontor for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen (2015) og Trondheim (2016). Dette vil bidra til å redusere byråkratiet ved arbeidsinnvandring og styrke etatenes muligheter til å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
• Regjeringen styrket arbeidet for sosialt entreprenørskap med 5 mill. kroner, og tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 5,5 mill. kroner i 2014. Tilskudd til sosialt entreprenørskap ble styrket med ytterligere 1 mill. kroner innenfor rammen av posten i statsbudsjettet i 2015. Som et ledd i en forsterket innsats på rusfeltet, er det et mål å styrke det frivillige arbeidet for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Regjeringen styrket tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 15,5 mill. kroner og tilskudd til sosialt entreprenørskap med 4,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016.
• På bakgrunn av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti vedtok Stortinget en styrking av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet med 5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016.
• Stortingsmeldingen NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet ble lagt fram for Stortinget 20. mai, med stortingsbehandling i november. Meldingen gir en strategisk retning for videreutviklingen av arbeids- og velferdsforvaltningen. Den tar utgangspunkt i gjennomgangen av arbeids- og velferdsforvaltningen som ekspertgruppen ledet av Sigrun Vågeng foretok i 2014 og 2015. Meldingen foreslår tiltak for at flere skal komme i arbeid og hvordan NAV-kontoret skal få større handlingsfrihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov.
• Rapporteringskrav for arbeidsgivere når det gjelder ansettelses- og inntektsforhold er forenklet, jf. Prop. 48 L (2013–2014). Lovendringen innebærer at ulike lover tilpasses a-opplysningsloven.
• Regjeringen har lagt fram en strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Samarbeidet mellom offentlige etater er blitt styrket. Det er etablert samlokaliserte enheter mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Også andre offentlige etater deltar i samarbeidet. Offentlige oppdragsgivere skal stille krav om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden i bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet. Ved anskaffelser fra bransjer hvor det er behov for flere læreplasser, skal oppdragsgiver stille krav om at leverandøren har lærling(er). I samarbeid med partene i arbeidslivet skal regjeringen revidere strategien mot arbeidslivskriminalitet. Formålet er å styrke innsatsen og fange opp nye utfordringer.
• Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til at flere kommer raskere i arbeid. I tider med høyere ledighet og et mer usikkert arbeidsmarked er arbeidsmarkedstiltak et viktig virkemiddel for å bidra til mobiliteten og omstillingsevne i arbeidsmarkedet. I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår regjeringen i Prop. 1 S (2016-2017) en styrking av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 1 000 flere plasser for ledige sammenlignet med Saldert budsjett 2016. Dette viderefører satsingen som regjeringen igangsatte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 og forsterket i 2016 og legger til rette for at tiltaksnivået i 2. halvår 2016 kan videreføres i 2017. 
• I budsjettet for 2017 er det foreslått 30 mill. kroner til en forsterket innsats overfor unge ledige. Innsatsen vil erstatte dagens tre garantiordninger for ungdom og omfatter forsterket oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og bruk av arbeidsmarkedstiltak. Målet er å forhindre lange ledighetsperioder og fremme overgang til utdanning og arbeid. Innsatsen skal omfatte hele landet, men rettes først særlig mot fylkene på Sør- og Vestlandet som har høy ledighet.
• Det er lagt til rette for økt bruk av lønnstilskuddsordninger for å gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette personer fra utsatte grupper i arbeid.
• Bruken av tiltaket bedriftsintern opplæring skal bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsproblemer. Regjeringen utvidet opplæringstiden for deltakerne fra 13 til inntil 26 uker. Endringen trådte i kraft 10. oktober 2015.
• En del av de ledige vil ha behov for etter- og videreutdanning når de skal finne veien til andre næringer, og noen av disse har startet utdanningen mens de fortsatt var i arbeid. Som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo Regjeringen i Prop. 64 S (2015–2016) regelverksendringer som vil gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning. Endringene trådte i kraft 1. mai 2016. Videre har Regjeringen foreslått å utvide adgangen til å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet fra ni til tolv måneder. Endringen ble iverksatt 1. juli 2016.
• Regjeringen vil i 2017 iverksette et hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for flyktninger som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Hurtigsporet ble presentert i Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Innretningen av hurtigsporet er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet og nedfelt i en egen samarbeidserklæring. Hurtigsporet innebærer at Arbeids- og velferdsetaten, sammen med kommunen og innenfor introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere, satser på rask utplassering i arbeidslivet, blant annet gjennom økt bruk av lønnstilskudd. I Prop.1 S (2016-2017) foreslår Regjeringen en styrking av Arbeids- og velferdsetaten med 13 mill. kroner til gjennomføring av hurtigsporet.
• Regjeringen igangsatte i revidert nasjonalbudsjett 2016 et system for tidlig kartlegging av kompetanse i asylmottak, og Arbeids- og velferdsetaten ble styrket for å drive veiledning. Satsingen er videreført i statsbudsjettet for 2017, og regjeringen foreslår en styrking på 10 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten for å gi yrkesveiledning i asylmottak.
• I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 20 mill. kroner til ulike tiltak for at personer med utenlandsk utdanning skal kunne bruke sin medbragte kompetanse til å komme raskt ut i arbeidslivet. Av disse er 13 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er bevilget ytterligere 2 mill. kroner i revidert budsjett 2016. I 2017 foreslår regjeringen å styrke tildelingen med 5,4 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen totalt 39,8 mill. kroner til NOKUTs arbeid for godkjenning av utenlandsk utdanning, noe som omfatter en engangstildeling i 2017 på 10 mill. kroner. Midlene skal gå til de nye ordningene for godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning.
• Regjeringen styrket teknologiutdanningene med 50 mill. kroner i engangsmidler i 2014 for å kunne utdanne teknologer i verdensklasse i 2014 og fulgte opp med ytterligere 30 mill. kroner varig til bedre utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene i 2015.
• I forbindelse med revideringen av statsbudsjettet for 2015 ble det opprettet over 500 nye studieplasser for å bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor.
• Det er bevilget 350 flere studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i statsbudsjettet for 2016. Søkere som har teknologisk fagbakgrunn eller utdanning innenfor matematikk, naturfag og teknologi fra områder med økende arbeidsledighet vil bli prioritert.
• I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget midler til 527 flere studieplasser hvorav 100 til informatikk.  
• I statsbudsjettet for 2016 ble det opprettet 338 nye rekrutteringsstillinger. 113 av disse er midlertidige, dvs. for en stipendiatperiode, og knyttet til tiltakspakken for økt sysselsetting. I tillegg kommer 50 rekrutteringsstillinger til lærerutdanningene. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å opprette 120 nye rekrutteringsstillinger, hvorav 80 tildeles UH-institusjonene, 25 tildeles instituttsektoren og 15 går til nærings- og offentlig sektor-phd.
• For å bedre tilgangen på helsepersonale ble det i statsbudsjettet for 2016 bevilget midler til 55 nye studieplasser i psykologi og medisin. Av disse er 25 studieplasser til psykologi og 30 er til medisin.
• I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å styrke fagskoleutdanningene med 58 mill. kroner for å styrke fagskolenes muligheter til å utvikle både kvaliteten i dagens utdanninger og nye utdanningstilbud i tråd med behovene i arbeidslivet. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om fagskoleutdanning, som vil fremme tiltak for å gjøre fagskoleutdanning mer synlig og attraktiv som et alternativ til høyere utdanning.