Enkeltnæringer

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: regjeringen.no

En god næringsregulering fordrer kunnskap om enkeltnæringers særtrekk og behov.

Politikken for enkeltnæringer skal bidra til å støtte opp om det overordnede målet med satsingsområdet for konkurransekraft, slik at enkeltnæringene blir mer innovative, evner å omstille seg og bidrar til å styrke den samlede effektiviteten i norsk økonomi.

Dette gjør vi:

  • Regjeringen vil legge frem en ny stortingsmelding om industriens rammevilkår. I meldingen vil regjeringen drøfte hvordan næringspolitikken skal bidra til å fremme god omstillingsevne, økt bærekraft og fortsatt høy konkurransekraft i norsk industri. Industrimeldingen skal ha et langsiktig perspektiv og se nærmere på industriens rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn, kompetanseoverføring mellom næringer, effektivisering og avanserte produksjonsformer i industrien (pressemelding).
  • Regjeringen sluttfører i høst arbeidet med en stortingsmelding om reiselivspolitikken. I meldingen vil regjeringen drøfte hovedutfordringene for reiselivsnæringen og hvordan reiselivspolitikken kan bidra til bedre lønnsomhet i næringen.
    • I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 38,5 millioner kroner for å styrke maritim kompetanse gjennom kompetanseutviklingsprosjektet MARKOM2020. Dette innebar en økning av bevilgningen til MARKOM2020 med 20 millioner kroner, fra 18,5 millioner kroner. I forslag til statsbudsjett for 2017 er bevilgningen på 38,5 millioner kroner foreslått videreført. I tillegg ble det i 2016 bevilget 15 millioner kroner i engangsmidler til utstyr i maritim utdanning.
    • Stortinget bevilget 5 millioner kroner til læremidler i maritime fagskoler i statsbudsjettet for 2016.

 

  • Det offentlige utvalget om lønnsomhet i sjømatindustrien presenterte sin rapport i desember 2014. Regjeringen fremmet Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri i november 2015. Meldingen ble behandlet i Stortinget våren 2016. Regjeringen arbeider nå med å følge opp de vedtak Stortinget har fattet.
  • Regjeringen la våren 2015 frem en melding til Stortinget om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett (Meld. St. 16 (2014-2015). Ved behandling av meldingen sluttet Stortinget seg til å knytte reguleringen av videre vekst i oppdrettsnæringen til mål på miljømessig bærekraft gjennom et system der kysten deles inn i produksjonsområder hvor kapasitetsendringer foretas på bakgrunn av den miljømessige tilstanden i det enkelte området. Det tas sikte på å foreta en kapasitetsjustering basert på det nye systemet i 2017.
  • Regjeringen har hevet kvotetakene for fartøygruppene torsketrål og ringnot (pressemelding).
    • Regjeringen satte i juni 2015 ned et offentlig utvalg som skal foreta en vurdering av hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør innrettes i framtiden. Utvalget skal avgi innstilling innen utgangen av 2016.
    • Regjeringen har omgjort de tidligere reglene om fylkesbindinger ved salg av fiskebåter til å bli en landsdelsordning. Med de nye reglene blir de tre nordlige fylkene ett område. Fylkene sørover fra og med Nord-Trøndelag utgjør det andre området. Endringen vil bidra til å utjevne prisforskjellene mellom fylkene ved salg av fiskefartøy og derigjennom tilgangen på finansiering for aktører i ulike fylker.
    • Fra 1. januar 2016 iverksettes redusert elavgift med 0,48 øre per kWh for store datasentre. Forslaget er utformet etter en finsk modell og har vært på høring. Redusert sats er vesentlig lavere i Norge enn i Finland. ESA vil bli informert om støtten (pressemelding).
      • Regjeringen har myket opp fartsområdebegrensningene for NIS-skip og styrket tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette vil bidra til flere norskregistrerte skip og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse. Tiltaket er en oppfølging av fartsområdeutvalgets arbeid (pressemelding).
      • Regjeringen har levert en helhetlig maritim strategi (pressemelding).
      • Regjeringen vil legge frem en havstrategi våren 2017. I strategien vil regjeringen drøfte mulighetene for økt næringsaktivitet og behov for tilrettelegging fra myndighetenes side i denne sammenheng, blant annet ved å identifisere og behandle nye verdiskapingsmuligheter knyttet til havet. I denne sammenheng står potensialet for kompetanseoverføring mellom havnæringene sentralt. Hovedmålet med en havstrategi er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping basert på bærekraftig utnytting og bruk av havets ressurser, og sikre Norges posisjon som verdensledende havnasjon (pressemelding).
      • Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått 25 millioner kroner til forskningsmidler for å fremme økt kunnskapsoverføring mellom de havbaserte næringene (pressemelding).
      • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å bevilge 30 millioner kroner i tilskudd til Norwegian Energy Partners – det sammenslåtte INTSOK og INTPOW. Sammenslåingen vil bedre utnytte de synergieffektene som finnes ved et tettere samarbeid mellom de to sektorene for å konkurrere mer effektivt i de store globale markedene. 
      • I 2016 ble det bevilget 86 millioner kroner til reduksjon av losberedskapsavgiften.