En skole med mer læring

Regjeringen vil at flere skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Skolen skal kvalifisere elevene for arbeidsliv og høyere utdanning og samtidig sikre alle elever et godt læringsmiljø. Regjeringen vil åpne for flere offentlig finansierte friskoler og gjeninnføre en lov om frittstående skoler.

Regjeringen vil at flere skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Skolen skal kvalifisere elevene for arbeidsliv og høyere utdanning og samtidig sikre alle elever et godt læringsmiljø. Regjeringen vil åpne for flere offentlig finansierte friskoler og gjeninnføre en lov om frittstående skoler. 

Skolen skal ha som mål å sikre alle elever grunnleggende ferdigheter når det gjelder å lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. 

Hovedutfordringen i norsk skole er at for mange for elever ikke tilegner seg disse ferdighetene. Det er en viktig årsak til at mange faller fra eller ikke består videregående opplæring. Regjeringen vil sette inn tiltak for at flere skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter.

Regjeringen vil:

  • Prioritere elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. Tidlig innsats er nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte.
  • Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.
  • Vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn.
  • Sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen.
  • Gjeninnføre statlig grunnskoler for hørselshemmede.
  • Gradvis øke det nasjonale målet om hvor mange elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring til 90 prosent.

Skolen skal kvalifisere elevene for arbeidsliv og høyere utdanning. Det er viktig at elevene får medvirke i vurderingen av kvaliteten på undervisningen.

Regjeringen vil:

  • La elevene i den videregående opplæringen evaluere undervisningen.
  • Gi elevene i den videregående opplæringen rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser.

Skolen skal være en trygg arena for læring og mestring. Regjeringen vil sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom et kontinuerlig arbeid for å forebygge og bekjempe mobbing. Det er også viktig med orden og disiplin i klasserommet. For barn i barnevernsinstitusjoner og ungdom ved rusinstitusjoner er det viktig å sikre et godt og individuelt tilpasset skoletilbud.

Regjeringen vil:

  • Gi elever med lese- og skrivevansker tilgang til gratis PC med nødvendig programvare.
  • Styrke rådgivningstjenesten for å støtte elevene i viktige utdanningsvalg og sosiale spørsmål.
  • Det skal stilles krav om regelmessig etterutdanning.
  • Legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene.
  • Sørge for at det er mobberen som bytter skole i mobbesaker der skolebytte er eneste løsning.
  • La den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig.
  • Gi kommunene frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning, og på hvilket trinn det skal tilbys leksehjelp.

Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Regjeringen vil utvide samarbeidet med næringslivet for å øke elevenes interesse og læringsutbytte. Regjeringen vil gjøre det enklere for elever som trenger ekstra utfordringer å ta fag på høyere nivå.

Regjeringen vil:

  • Stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer. Skolene skal lettere kunne spille på kompetanse i næringslivet i undervisningen.
  • Utvikle temaskoler i ungdomsskolen og den videregående skolen, for eksempel realfagsgymnas, i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner.
  • Styrke Ungt Entreprenørskap som en viktig arena for samarbeid med arbeidslivet.
  • Etablere en teknologisk skolesekk etter modell fra den kulturelle skolesekken.
  • Gjøre det lettere for elever som trenger ekstra utfordringer å ta fag på et høyere nivå.

Regjeringen har:

  • Lagt frem stortingsmeldingen "Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen". Meldingen inneholder blant annet forslag om en forsterket plikt for kommunene til tidlig innsats, forslag om en nedre grense for skolekvalitet og forslag om desentralisering av kvalitetsutviklingsarbeidet.
  • Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre bevilget midler som gir rom for over 1 000 flere lærerstillinger på 1. til 4. trinn. Bevilgningen utgjør 1,3 mrd. kroner i 2017.
  • Lagt frem et omfattende forslag til ny mobbelov, og endret opplæringsloven for å presisere at det er mobberen, ikke mobbeofferet, som må flytte i mobbesaker hvor skolebytte er eneste løsning.
  • Lansert en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving, Språkløyper 2016-2019, og bevilget penger til språkkommuner.
  • Satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå spesialundervisningen i skolen og gjeninnført ordningen med gratis PC til elever med lese- og skrivevansker.
  • Foreslått at trekkordningen ved utgangen av grunnskolen erstattes med en ordning med obligatorisk sentralt gitt eksamen for alle elevene i engelsk, matematikk og norsk. Dette ble avvist av Stortinget.
  • Økt åpenheten om resultater fra nasjonale prøver gjennom skoleporten.no.
  • Gjennom forskningsprosjektet "Et lag rundt eleven" er det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag og ulike modeller for flerfaglig samarbeid i skolen. Hensikten er blant annet å finne ut hvordan andre yrkesfaggrupper i skolen kan frigjøre tid for lærere og skoleledelse til kjerneoppgavene. Blant annet forskes det på hvordan økte helsesøsterressurser kan bidra til dette, og effektevaluering av tiltakene er i gang.  
  • Satt i gang forsøk med fysisk aktivitet for å studere virkningen av mer fysisk aktivitet og kroppsøving på elevenes fysiske og psykiske helse, læring og læringsutbytte.
  • Slått fast at dagens regelverk lar den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig. 
  • Avviklet plikt for kommunene til å tilby gratis skolefrukt, og leksehjelpsordningen er lagt om slik at skoleeier selv kan bestemme på hvilke(t) trinn leksehjelpen skal gis.
  • Gjennomført regelverksforenklinger, redusert rapporteringskrav og endret felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet for at tilsynet ikke skal bidra til at skoler og kommuner produserer dokumentasjon der dette ikke er nødvendig.
  • Bestemt at statlige grunnskoler for hørselshemmede ikke skal gjeninnføres, og isteden styrket skoletilbudet for hørselshemmede.
  • Bidratt til at Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) blir den eneste løsningen for innlogging til nasjonale prøver og eksamen, for en mer effektiv skolehverdag.
  • Jobbet for økt gjennomføring av videregående opplæring. Gjennomføringsgraden har økt til 73 prosent de siste årene. Dette er den høyeste gjennomføringsgraden siden vi startet å måle.
  • Gitt elever i videregående opplæring et friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser, og vil foreslå at elevene skal få delta i vurderingen av undervisningen. Sistnevnte er sendt på høring med frist 1.august og fastsettelse før skolestart.
  • Gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere om kravene til skriftlig sidemål skal justeres, og hvilke konsekvenser dette vil ha for sluttvurderingen av elevene i norskfaget.
  • Satt i gang oppfølging av NOU 2016: 14 om elever med stort læringspotensialfor å sikre tilbudet til elever som trenger utfordringer på høyere nivå, og sørget for at elever i grunnskolen nå får mulighet til å ta matematikk på videregående nivå.
  • Bevilget 10 mill. kroner til samarbeid mellom skole og arbeidsliv i 2014-budsjettet og styrket Lektor 2-ordningen, slik at flere skoler kan delta i ordningen.
  • Økt tilskuddet til Ungt Entreprenørskap og gjort arbeidslivsfaget permanent, som et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning på ungdomstrinnet.
  • Foreslått å utvide retten til videregående opplæring for de som ikke har fullført (uten å vente på dagens voksenrett ved 25 år), og rett for utenlandske statsborgere som har videregående opplæring, men som ikke får denne godkjent.
  • Satt i gang arbeidet med å vurdere hvordan "NOU 2016: 7 Norge i omstilling. Karriereveiledning for individ og samfunn" skal følges opp.
  • Vedtatt en ny friskolelov som blant annet har to nye godkjenningsgrunnlag. Gjennom budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti er det også gjeninnført kapitaltilskudd til friskoler.