En skole med mer læring

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: regjeringen.no

Regjeringen vil at flere skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Skolen skal kvalifisere elevene for arbeidsliv og høyere utdanning og samtidig sikre alle elever et godt læringsmiljø. Regjeringen vil åpne for flere offentlig finansierte friskoler og gjeninnføre en lov om frittstående skoler.

Regjeringen vil at flere skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Skolen skal kvalifisere elevene for arbeidsliv og høyere utdanning og samtidig sikre alle elever et godt læringsmiljø. Regjeringen vil åpne for flere offentlig finansierte friskoler og gjeninnføre en lov om frittstående skoler. 

Skolen skal ha som mål å sikre alle elever grunnleggende ferdigheter når det gjelder å lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. 

Hovedutfordringen i norsk skole er at for mange for elever ikke tilegner seg disse ferdighetene. Det er en viktig årsak til at mange faller fra eller ikke består videregående opplæring. Regjeringen vil sette inn tiltak for at flere skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter.

Regjeringen vil:

  • Prioritere elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. Tidlig innsats er nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte.
  • Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.
  • Vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn.
  • Sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen.
  • Gjeninnføre statlig grunnskoler for hørselshemmede.
  • Gradvis øke det nasjonale målet om hvor mange elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring til 90 prosent.

Skolen skal kvalifisere elevene for arbeidsliv og høyere utdanning. Det er viktig at elevene får medvirke i vurderingen av kvaliteten på undervisningen.

Regjeringen vil:

  • La elevene i den videregående opplæringen evaluere undervisningen.
  • Gi elevene i den videregående opplæringen rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser.

Skolen skal være en trygg arena for læring og mestring. Regjeringen vil sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom et kontinuerlig arbeid for å forebygge og bekjempe mobbing. Det er også viktig med orden og disiplin i klasserommet. For barn i barnevernsinstitusjoner og ungdom ved rusinstitusjoner er det viktig å sikre et godt og individuelt tilpasset skoletilbud.

Regjeringen vil:

  • Gi elever med lese- og skrivevansker tilgang til gratis PC med nødvendig programvare.
  • Styrke rådgivningstjenesten for å støtte elevene i viktige utdanningsvalg og sosiale spørsmål.
  • Det skal stilles krav om regelmessig etterutdanning.
  • Legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene.
  • Sørge for at det er mobberen som bytter skole i mobbesaker der skolebytte er eneste løsning.
  • La den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig.
  • Gi kommunene frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning, og på hvilket trinn det skal tilbys leksehjelp.

Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Regjeringen vil utvide samarbeidet med næringslivet for å øke elevenes interesse og læringsutbytte. Regjeringen vil gjøre det enklere for elever som trenger ekstra utfordringer å ta fag på høyere nivå.

Regjeringen vil:

  • Stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer. Skolene skal lettere kunne spille på kompetanse i næringslivet i undervisningen.
  • Utvikle temaskoler i ungdomsskolen og den videregående skolen, for eksempel realfagsgymnas, i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner.
  • Styrke Ungt Entreprenørskap som en viktig arena for samarbeid med arbeidslivet.
  • Etablere en teknologisk skolesekk etter modell fra den kulturelle skolesekken.
  • Gjøre det lettere for elever som trenger ekstra utfordringer å ta fag på et høyere nivå.

Regjeringen har:

Norske elever skal lære mer. Derfor har regjeringen satt i gang et storstilt løft for etter- og videreutdanning. I løpet av de to siste årene har vi tredoblet satsningen på videreutdanning til 1,2 mrd. kroner. Over 5 000 lærere er tilbudt videreutdanning i 2015.

Samtidig har vi fornyet avtalen "Kompetanse for kvalitet" sammen med arbeidstakarorganisasjonane, Komunenes sentralforbund og Nasjonalt råd for lærarutdanning. Strategien for videreutdanning skal gjelde frem til 2025.Over den neste tiårsperioden vil 50 000 lærere og skoleledere kunne få videreutdanning.

Stortinget har vedtatt ny friskolelov  som trådte i kraft 1. august 2015. Krav om at private skoler må drive på et særskilt grunnlag for å få godkjenning videreføres i friskoleloven, men i tillegg åpnes det for videregående yrkesfagskoler og profilskoler.

Regjeringen har foreslått at det skal bli lettere for elever å velge skole over fylkesgrensene og vil ha ubetinget rett til gjesteelevgaranti. 

Som en del av satsingen på kunnskapsskolen, har regjeringen nylig også lagt frem strategien "Lærerløftet". I den presenteres de overordnede grepene som skal skape en skole hvor elevene lærer mer.

  • Satt i gang et storstilt løft for etter- og videreutdanning av lærere. Regjeringen har styrket dette med over 700 mill. kroner fra 2013 til 2015. Til sammen vil 5 050 lærere få tilbud om videreutdanning i 2015. Satsingen viderføres med over 1. mrd kroner til videreutdanning i 2016.
  • Som del av forlikene om budsjettene for 2015 og 2016 er det opprettet en stipendordning til ansatte lærere som ikke har de nødvendig kvalifikasjoner i skolen. Disse kan søke stipend for å ta PPU eller yrkesfaglærerutdanning. 
  • Lagt til rette for flere lærlinger, blant annet gjennom høyere lærlingtilskudd og nytt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter.
  • Gjort leksehjelpen mer fleksibel ved å la kommunene styre ordningen selv.
  • Besluttet å gjøre resultatene fra nasjonale prøver lett tilgjengelig for foreldre og andre interesserte.
  • Utvidet retten til videregående opplæring gjennom rett til påbygging etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring.
  • Satt i gang arbeidet med å forskriftsfeste elevenes rett til å evaluere undervisningen, ved en endring i bestemmelsen om skolebasert vurdering.
  • Foreslått å sikre at elevene får muligheten til å ta det samme faget om igjen når de kommer på videregående, dersom de tar fag på høyere nivå.
  • P

    resisert i opplæringsloven § 8-1 fjerde ledd at en elev som mobber en eller flere andre medelever kan flyttes til en annen skole.

  • Regjeringen har lagt fram en ny nasjonal realfagsstrategi med et tydelig mål om at norske elever skal prestere bedre i realfagene. Utvikling av realfagskommuner er et sentralt virkemiddel. Det er innført én ekstra naturfagstime på mellomtrinnet. Kommunene kan velge selv om de vil legge den ekstra timen til 5., 6. eller 7. klasse. 
  • Videreført fra 2014 en styrking på 10 mill. kr til bedret læringsmiljø i skolen, herunder prøveprosjekter med mobbeombud.
  • Satt i gang utprøving av kvalifiseringsmodeller i videregående opplæring for å gjøre det lettere å få læreplass eller å fullføre skolegangen for elever med svakere forutsetninger (19 millioner kroner i 2015).
  • Gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere om antallet eksamener på 10. trinn i grunnskolen skal utvides.
  • Skjerpet kompetansekravene til undervisning. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg for å sørge for at kravet blir oppfylt .
  • Skjerpet kravene for å komme inn på lærerstudiet. Fra studieåret
    2016-17 er det krav om karakteren 4 i matematikk ved opptak til lærerutdanningen. 
  • Det er vedtatt innføring av masterutdanning for alle grunnskolelærere. Forslag til rammeplaner er sendt på høring.
  • Lærertettheten på 1. til 4. trinn er styrket, og det er satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke effektene av ulike former for økt lærertetthet. 
  • Viderefører og styrker satsingen Yrkesfagløftet i samarbeid med skoleeierne og partene i arbeidslivet for å bedre kvaliteten på utdanningen og øke gjennomføringen. Regjeringen har lagt frem Yrkesfaglærerløftet, en strategi for yrkesfaglærere.
  • Det innføres et fraværstak i videregående opplæring fra og med skoleåret 2016-17. 
  • Tilskuddsordningen til flere lærere på 1.-4. trinn, som ble etablert gjennom forliket om 2015-budsjettet, har en helårseffekt på 434 mill. kroner i 2016. Denne satsningen er ytterligere styrket i forliket om 2016-budsjettet.