Høye ambisjoner for forskning

Forskning bringer verden fremover. Regjeringen har derfor høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Den offentlige satsingen på forskning må opp på et høyere nivå og holde tritt med utviklingen i andre land. Det må bli mer attraktivt å investere risikokapital i kommersialisering av forskning og innovasjon.

Forskning er grunnleggende for å fremskaffe ny viten og ny teknologi som bringer verden fremover. Ny kunnskap og innovasjon vil være en sentral drivkraft for å skape trygge arbeidsplasser. 

De norske investeringene i forskning og innovasjon ligger under gjennomsnittet blant landene i OECD, og langt bak nordiske land. Det er spesielt næringslivets investeringer i forskning og utvikling som trekker ned, og vi scorer for dårlig på EUs rangering av europeiske lands innovative evne. Regjeringen vil bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet.

Regjeringen vil ha høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Den offentlige satsingen på forskning må opp på et høyere nivå og holde tritt med utviklingen i andre land. Det må bli mer attraktivt å investere risikokapital i kommersialisering av forskning og innovasjon.

Regjeringen vil:

  • Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen 2030.
  • Fremme fremragende forskningsmiljøer ved å starte opp flere Global Centres of Expertise.
  • Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
  • Øke den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning.
  • Arbeide for, og stimulere til, økt internasjonalisering av forskningen, eksempelvis gjennom deltakelse i EUs rammeprogrammer.
  • Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere.
  • Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner.
  • Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia, blant annet gjennom å bedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-PhDer.
  • Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler. 

Regjeringen har:

Regjeringen la høsten 2014 frem Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Målene i langtidsplanen er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, å løse de store samfunnsutfordringene og å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Langtidsplanen inneholder tre forpliktende opptrappingsplaner for perioden 2015-2018, seks langsiktige prioriterte områder for økt forskningsinnsats for årene 2015-2024, og to prioriterte bygg i universitets- og høyskolesektoren.

  • Fulgt opp langtidsplanen med 2,2 mrd. Kroner (inkludert skattefunn) i økte bevilgninger i perioden 2015-2017.
  • Sammen med Venstre og KrF nådd målet om 500 rekrutteringsstillinger ved at det nå er finansiert 542 stillinger.
  • Økt bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 225 millioner kroner, og økt bevilgningen til stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020 med 321,3 millioner kroner.
  • Nådd målet om å bevilge 1 prosent av BNP til forskning og utvikling over statsbudsjettet. Det gjenstår fortsatt mye for å nå målet om at 3 prosent av BNP skal gå til FoU.
  • Gjennomført en områdegjennomgang av Norges forskningsråd i regi av en ekspertgruppe som har foreslått forenklinger i systemet for tildeling av forskningsmidler.
  • Lansert et nytt helhetlig klyngeprogram, som retter seg mot klynger med ulik grad av modenhet. Siden det nye nivået i klyngeprogrammene GCE ble vedtatt i 2014 har det blitt etablert 3 klynger: Blue Maritime (Møre) Subsea (Bergen) og Node (Sørlandet).
  • Økt den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning (Fripro) med 170 mill. kroner i perioden 2015-2017
  • Styrket stimuleringsmidler for god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med om lag 320 mill. kroner i perioden 2015-2017.
  • Styrket  programmer for kommersialisering av forskning (FORNY). Samlet er det i 2017 bevilget 258 mill. kroner til FORNY 2020. Dette er en økning på drøye 121 mill.  kroner fra 2013. Av dette er 50 mill. kroner en del av regjeringens ettårige sysselsettingspakke.