Birger Braadland

Konstituert statsminister 1932

Birger Braadland 

Birger Braadland var offiser, skogeier og politiker.
(Foto: Wikipedia).

Utenriksminister 12. mai 1931-14. mars 1932,
konstituert statsminister 1.-29. februar og 10.-12. mars 1932.

Utenriksminister 14. mars 1932-3. mars 1933.

 

Født i Idd (nå Halden) i Smaalenene (Østfold) 26. januar 1879, sønn av kemner Olaus Olsen (1834-1897) og Sofie Hansen (1851-1934).
Navneendring til Braadland 1901.
Gift 1902 med Ragna Abigael Vogt Stang (1881-1972), datter av godseier Andreas Stang (1842-1923) og Ragna Abigael Vogt (1856-1957).
Død på Ør i Idd 15. januar 1966. Gravlagt på Os kirkegård i Halden.

Birger Olsen vokste opp i et middelklassehjem i Frederikshald (Halden), hvor faren var kemner. Etter farens død tok Birger og moren navnet Braadland, etter farens barndomshjem på Braadlandskansen ved Fredriksten festning.

Etter examen artium i 1897 startet Olsen på en militær løpebane. Han tok eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1900 og Den militære høyskole i 1903. Etter et kortere studieopphold i Frankrike var Braadland aspirant i generalstaben 1905-1906, og fikk kapteins grad i 1911. Fra 1915 til 1918 var han adjutant hos kong Haakon VII. I 1919 tok han avskjed som fastlønnet offiser. Han ble forfremmet til major i 1930.

I 1904 overtok Braadland skogeiendommen Torgalsbøen i Idd fra sin svigerfar og begynte med skogsdrift. I 1908 kjøpte han også naboeiendommen Ør, og eide dermed 27.000 dekar skog. Han bosatte seg på Ør da han avsluttet sin offiserskarriere i 1919.

Fra 1914 var Braadland medlem av Idd herredsstyre og formannskap, først med tilhørighet til Høire men fra 1920-årene som medlem av Bondepartiet.

Braadland var et ubeskrevet blad i rikspolitikken da han i mai 1931 ble bedt om å overta utenriksministerposten, da Peder Kolstads bondepartiregjering overtok etter Johan Mowinckels andre regjering. Bondepartiet hadde få utenrikspolitikere og diplomater, og Braadlands militære bakgrunn ble nok regnet som å borge for en viss utenrikspolitisk innsikt. Dessuten var han språkmektig og hadde et vinnende vesen.

Som utenriksminister var Braadland lite synlig i Norge. Han oppholdt seg lange perioder i Genève, der han 1931-1932 ledet den norske delegasjonen til Folkeforbundets råd. Han ledet også den norske delegasjonen til avrustningskonferansen i 1932.

I Grønlandsaken, som var Norges store utenrikspolitiske ufordring i begynnelsen av 1930-årene, var Braadland sammen med statsminister Kolstad av de mer moderate. Braadland var for diplomatisk anlagt til at han kunne støtte dem i og utenfor regjeringen som krevde at Norge skulle okkupere Grønland for å hindre dansk styre der. Da en norsk privat okkupasjon av Øst-Grønland var et faktum i juni 1931, forsøkte Kolstad/Braadland-fløyen å foreslå et nytt forhandlingsutspill overfor Danmark. Da dette mislyktes ble det politiske presset i og utenfor regjeringen imidlertid så sterkt at de to i 1932 fant en norsk okkupasjonserklæring nødvendig. Norge tapte saken i Den internasjonale domstolen i Haag i 1933.

Det var da statsminister Kolstad ble syk vinteren 1932, Braadland fungerte som statsminister en drøy måned, avbrudt av et konferanseopphold i Genève.

I en regjering som i perioder led under indre splittelse, var Braadland lojal mot sine sjefer – statsministrene Kolstad og så Jens Hundseid, som overtok etter Kolstads død i mars 1932. I den alvorlige konflikten mellom Hundseid og forsvarsminister Vidkun Quisling høsten 1932, som hang sammen med Quislings forsøk på å skaffe seg posisjon i Bondepartiet, støttet Braadland Hundseid i at Quisling burde skiftes ut. Da det ikke var politisk mulig, var Braadland sentral i arbeidet med en kompromissløsning.

Da Hundseids regjering falt i mars 1933, fortsatte Braadland som norsk medlem av Folkeforbundets råd ut 1934. Høsten 1933 ble han valgt inn på Stortinget for Bondepartiet i Østfold for perioden 1934-1936. Han var vararepresentant 1937-1945. Fra 1937 til 1948 var han medlem av Nobelkomitéen, og fra 1947 til 1953 formann i Norges Banks representantskap.

Som skogeier var Braadland aktiv i næringens organisasjoner, blant annet som formann i Østfold skogselskap 1925-1950 og som mangeårig styremedlem i Det Norske Skogselskap.

Braadland døde på Ør i 1966, nær 87 år gammel.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Halden kirkelige fellesråd