Nils Trædal

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Konstituert statsminister 1932

Nils Trædal

Nils Trædal var prest og politiker.
(Foto: Johan J. Jacobsen:
Makten og æren).

Statsråd 12. mai 1931-14. mars 1932, sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet. Konstituert statsminister og utenriksminister 29. februar-10. mars 1932.

Statsråd 14. mars 1932-3. mars 1933, sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet.

 

Født i Sunndal i Møre og Romsdal 29. november 1879, sønn av gårdbruker Ole Nilsen Trædal (1853-1925) og Synnøve Haaven (1853-1917).
Gift i Kolvereid 15. oktober 1918 med Gunda Amalie Ruth Holm (født 1897), datter av handelsmann Ole Ivar Holm (født 1869) og Marie Ulberg (født 1873).
Død i Oslo 12. oktober 1948. Gravlagt på Støren kirkegård i Sør-Trøndelag.

Nils Trædal vokste opp i et bondemiljø preget av en frilynt haugianisme. Etter middelskole i Volda 1900 og examen artium på Ragna Nielsens skole i Kristiania i 1902, begynte han å studere realfag ved Universitetet i Kristiania (Oslo). I 1904 gikk han over til teologistudiet, og tok embetseksamen i 1910.

Etter ordinasjon til prest i Den norske kirke var Trædal en kort tid kallskapellan i Trondhjems stift (Nidaros), før han i 1911 ble sogneprest i Kolvereid og 1918 prost i Ytre Namdal. Som prest representerte han en jordnær, praktisk hverdagskristendom.

Trædals politiske virksomhet begynte mens han var prest i Kolvereid, der han var ordfører fra 1914 til 1919, for Venstre. I 1919 var han medforfatter av det opposisjonelle ”Sunnmørsprogrammet” til Venstres landsmøte, som ville styrke landbrukspolitikken og arbeide for bygdefolks kår. For dette ble han ekskludert fra Venstre, og i 1920 sluttet han seg til det nye Bondepartiet.

I mai 1931 kom Trædal med i rikspolitikken, som statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Peder Kolstads bondepartiregjering. Da Kolstad ble syk i februar 1932, rykket utenriksminister Birger Braadland opp som fungerende statsminister. Men da Braadland måtte til møte i Folkeforbundet Genève, falt det i Trædals lodd som den neste i rang å fungere både som statsminister og utenriksminister fra 29. februar til 10. mars. Da Jens Hundseids bondepartiregjering overtok fire dager senere, fortsatte Trædal som kirke- og undervisningsminister.

I 1932 var Trædal blitt utnevnt til sogneprest i Støren, men allerede et halvår etter at Hundseids regjering gikk av våren 1933, ble han innvalgt på Stortinget. I 1934 ble han nestformann i Norges Bondelag, i 1935 nestformann i Bondepartiet og i 1938 formann i Bondepartiet.

Høsten 1940 bidro Trædal sterkt til å hindre at Bondelaget ble en underavdeling under partiet Nasjonal Samling, som ble ledet av hans tidligere statsrådskollega Vidkun Quisling. Trædal deltok som Bondepartiets representant i riksrådsforhandlingene med den tyske okkupasjonsmakten sommeren 1940, og kom deretter med i illegalt arbeid – både som XU-agent og på annen måte.

Som prest angrep Trædal ofte NS-styret i sine prekener, før han sammen med biskopene og de fleste prestene i Den norske kirke nedla den statlige delen av sitt embete våren 1942.

Trædal tilhørte bygdeopposisjonen i Hjemmefronten og engasjerte seg sterkt mot ledelsens planer om et militært overgangsstyre ved tysk kapitulasjon, og mot forsøket i mai 1945 på å danne en regjering med høyesterettsjustitiarius Paal Berg som statsminister. Allerede sommeren 1945 var han den første på Stortinget som tok til orde for forsoning og mot den gjeninnførte dødsstraffen – til tross for at hans sønn Olav var død i tysk fangeleir våren 1945.

Trædal motarbeidet alle forsøk på å gjøre teologiske spørsmål og religion til en del av den politiske debatten, og hadde lite til overs for Kristelig Folkeparti.

Trædal døde av hodeskader han fikk da han høsten 1948, trolig ved et uhell, falt ut av vinduet i oslogården der han hadde hybel. Han ble gravlagt ved Støren kirke, men er også minnet ved en statue ved Hov kirke i Sunndal og en byste ved Kolvereid kirke.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Johan J. Jakobsen