Stattholder i Norge

1814 - 1873

Grunnloven av 4. november 1814 ga Kongen rett til å beskikke enten kronprinsen eller kronprinsens eldste sønn som visekonge i Norge, eller til å beskikke en stattholder der. Visekongeembetet var i funksjon bare i kortere perioder.

Som Kongens representant ledet stattholderen regjeringen i Christiania (Oslo). Han var også militær øverstkommanderende. I stattholderens fravær ble regjeringen i Christiania ledet av den fremste av statsrådene, førstestatsråden.

Til stattholderembetet kunne både norske og svenske borgere utnevnes. Embetet ble i perioden 1814-1829 bekledt av svenske borgere, i perioden 1836-1856 av norske. Embetet ble i 1873 omgjort til et statsministerembete. Dette nye embetet i Christiania fikk nå overført rollen som Norges statsminister fra det norske statsministerembetet i Stockholm. Statsministerembetet i Stockholm fikk rang etter det nye embetet i Christiana.

 

4. november 1814 - 21. juli 1873

1814-1816: Hans Henrik von Essen
1816-1818: Carl Mörner
1818-1827: August Sandels
1827-1829: Baltzar von Platen
1829-1836: embetet ikke besatt
1836-1840: Herman Wedel Jarlsberg
1840-1841: embetet ikke besatt
1841-1856: Severin Løvenskiold
1856-1873: embetet ikke besatt
1873          : embetet opphevet