Norske departementer 1814 - 1905

Ved kongelig kunngjøring av 30. november 1814 ble det fastsatt at seks av de daværende åtte norske statsrådene skulle lede hvert sitt departement i Christiania (Oslo). De to øvrige statsrådene skulle sammen med statsministeren utgjøre den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.

Departementsinndelingen var nå: 

Statsministeren

1. departement
Kirke- og undervisningssaker, kulturpleie, fattigomsorg og milde stiftelser

2. Departement
Justissaker

3. Departement
Politisaker, fengsels-, skyss-, vei-, post- og medisinalvesen

4. Departement
Innenrikssaker, kameralvesenet, land- og bergvesenet, skoger, fiskerier, kanaler, havner og distriktenes økonomiske saker

5. Departement
Finans-, handels- og tollsaker

6. Departement
Krigsadministrasjonen, festninger og anlegg, fyr-, los- og signalvesen

Statssekretariatet i Christiania og kanselliet i Sockholm

Den innbyrdes rekkefølgen som departementene her fikk, er utgangspunkt for de senere departementsoversiktene i perioden. Organiseringen av regjeringsarbeidet er imidlertid blitt forandret en rekke ganger, dels ved at ansvarsområdene er blitt fordelt annerledes, dels ved at antallet departementer er blitt redusert eller øket. Rekkefølgen mellom departementer som er kommet til etter 1814, avgjøres i denne oversikten av departementenes alder.

1815
Ved kongelig kunngjøring av 20. desember 1814 ble det opprettet et eget sjøkrigskommissariat. Ved kongelig resolusjon av 31. mars 1815 ble det opprettet et syvende departement, for marinen. Dette skjedde ved at marinesakene og fyr-, los- og signalvesen, ble overført fra 6. Departement, som skiftet navn fra Det militære departement til Armédepartementet.

1819
Ved kongelig kunngjøring av 17. november 1818 ble antallet departementer fra 1. januar 1819 redusert fra syv til fem. Det skjedde ved at 2. og 3. Departement (justissaker og politisaker) ble slått sammen, og 4. Departements saker (innenrikssaker m.m.) i det vesentlige ble lagt til 5. Departement (finansvesenet m.m.). Visse andre endringer ble også foretatt, slik at situasjonen 1. januar 1819 var som følger:

Statsministeren

Departementet for kirke- og undervisningsvesenet
Overtok blant annet medisinalvesenet fra Politidepartementet.

Departementet for justis- og politivesenet
Overtok det vesentlige av det tidligere Justisdepartementets og det tidligere Politidepartementets saker.

Departementet for finans-, handels- og tollvesenet
Overtok alle saker fra det tidligere Indredepartementet, unntatt de saker som Marinedepartementet overtok.

Departementet for landmilitæretaten
Uforandret saksområde.

Departementet for sjømilitæretaten
Overtok havne- og kanalvesenet fra Indredepartementet. I tillegg kom karantenevesenet.

Statssekretariatet i Christiania og dets avdeling i Sockholm


1822
Ved kongelige resolusjoner av 6. og 23. mars 1822 ble det opprettet et eget revisjonsdepartement. Det overtok regnskaps- og revisjonssakene fra de øvrige departementene, særlig fra Finansdepartementet. Skifte- og overformynderiregnskaper ble fortsatt behandlet av Justisdepartementet, og assuranseregnskaper av Finansdepartementet.

Ved kongelig resolusjon av 9. juli 1822 ble embetet som ekspedisjonssekretær ved statsrådsavdelingen i Stockholm, omgjort til statssekretær; på nivå med statssekretærembetet ved statsrådsavdelingen i Christiania. Embetet i Stockholm ble 15. mars 1841 tilbakeført til ekspedisjonssekretær.

1845
Ved kongelig kunngjøring av 16. juli 1845 ble det fra 1. januar 1846 opprettet et indredepartement. Departementsinndelingen var nå:

Statsministeren og hans sekretær

Departementet for kirke- og undervisningsvesenet
Saksområdet omfattet også muséer, biblioteker, Riksarkivet, lærde selskaper, kunstakademier, hospitaler, milde stiftelser og fattig- og forsorgsvesenet.

Departementet for justis- og politivesenet
Saksområdet omfattet også overformynderiregnskaper.

Departementet for finansene og tollvesenet
Uforandret saksområde etter opprettelsen av Revisjonsdepartementet i 1822.

Departementet for arméen
Uforandret saksområde.

Departementet for marinen
Saksområdet omfattet også los-, signal-, fyr-, havne-, sjømerke-, ringe- og karantenevesen, og sjømannsskoler.

Departementet for revisjonsvesenet

Departementet for det indre
Landbruk, industri, skog- og bergverksdrift, fiskeri, håndverk, handel og sjøfart, forsyningsvesenet, medisinalvesenet, post-, skyss-, vei-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikring, kommunevesenet, oppmåling, rikets grenser og verdslige inndeling, og statistikk.

Statssekretariatet i Christiania og dets avdeling i Stockholm


1853
Ved kongelig resolusjon av 3. desember 1853 ble det bestemt at sjefen for Armédepartementet skulle være sjef for generalstaben og øverstkommanderende for hæren i kongens fravær, mens sjefen for Marinedepartementet skulle være generaladjutant og øverstkommanderende for marinen i kongens fravær, når ikke annet var bestemt.

1860
Ved kongelig resolusjon av 18. august 1860 ble det bestemt at Indredepartementets generalpostdireksjon (opprettet i 1857) skulle utgjøre et nytt departement som inntil videre skulle ledes av sjefen for Marinedepartementet. Postdepartementet fikk også overført telegraf- og skyss-sakene fra Indredepartementet. Postdepartementet hadde egen sjef fra november 1860 til oktober 1861.

Ved kongelig resolusjon av 6. juni 1861 ble Marinedepartementet og Postdepartementet slått sammen fra 2. oktober samme år, under navnet Marine- og postdepartementet.

1873
Etter at embetet som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873, måtte statsrådet utvides med et ellevte medlem. Ved kongelig resolusjon av 3. januar 1874 ble det bestemt at denne statsrådsposten foreløpig ikke skulle besettes fast. Ordningen sto ved lag til 1879.

1878
Ved kongelig resolusjon av 23. august 1878 ble en del saker overført fra Indredepartementet til andre departementer:

- Justisdepartementet fikk overført medisinal- og karantenevesenet, lovgivning  
  som angikk næringsveiene og sivil- og politilovgivning, fra 1. oktober 1878.
- Finansdepartementet fikk overført skogbrukssakene fra 1. oktober 1878.
  Kirkedepartementet fikk med umiddelbar virkning overført tekniske skoler,
  husflidsskoler, bidrag til tekniske tidsskrifter og den europeiske gradmåling.
- Armédepartementet fikk overført den geografiske oppmålingen fra 1. oktober
  1878.

1885
Ved kongelig resolusjon av 30. juli 1885 ble det fra 3. august 1885 opprettet et departement for offentlige arbeider. Arbeidsdepartementet fikk overført samferdsels- og forsikringssaker, og de geologiske undersøkelser fra Indredepartementet, havnevesenet fra Marinedepartementet og tekniske skoler og den europeiske gradmåling fra Kirkedepartementet.

Samtidig ble Armédepartementet og Marinedepartementets marineavdeling slått sammen til et forsvarsdepartement. Videre overtok Revisjonsdepartementet skoleregnskaper fra Kirkedepartementet, Finansdepartementet det kommunale skattevesen fra Indredepartementet, og Indredepartementet skogbruket og statens grunneiendommer - unntatt embetsgårdene - fra Finansdepartementet, samt postavdelingen fra Marinedepartementet. Før dette ble Marinedepartementets postavdeling i noen måneder i 1885 omtalt som eget postdepartement

1890
Ved kongelig resolusjon av 7. juli 1890 ble det sivile veterinærvesenet overført fra Justisdepartementet til Indredepartementet.

Ved kongelig resolusjon av 17. februar 1900 ble det fra 1. april samme år opprettet et landbruksdepartement. Dette fikk overført blant annet landbruket, statens jordgods, statens jord i Finnmark, utskiftningsvesenet, skogbruk, jakt og ferskvannsfiske og ulike fond fra Indredepartementet.

1902
Ved kongelig resolusjon av 9. september 1902 ble det fra 1. januar 1903 bestemt at Departementet for det indre skulle hete Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri (Handelsdepartementet). Indredepartementet hadde fått opprettet egen utenriksavdeling fra 1. juli 1899.

Samtidig fikk Justisdepartementet overført saker fra Indredepartementet, blant annet: sivile overøvrigheter, utlendingers adgang til fast eiendom, kommunesaker, magistratene og rikets sivile inndeling. Dessuten fikk Landbruksdepartementet overført samiske saker fra Indredepartementet.

1903
1. januar 1903 var departementsordningen som følger:

Statsministeren og hans sekretær 
Kirke- og undervisningsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Finans- og tolldepartementet
Forsvarsdepartementet
Revisjonsdepartementet
Handelsdepartementet
Arbeidsdepartementet
Landbruksdepartementet
Statssekretariatet i Kristiania og dets avdeling i Stockholm
Sekretær hos Den norske regjerings formann