Valgoppgjør: hvem blir valgt?

Kommunestyre- og fylkestingsvalget

Først finner valgstyret ut hvor mange representanter partiet eller gruppen får i kommunestyret eller fylkestinget. Deretter teller valgstyret opp personstemmene for å finne ut hvilke kandidater som blir valgt.

Hvor mange representanter det skal være i kommunestyret - altså hvor mange som skal velges - fastsettes av kommunestyret selv. Antallet fastsettes innenfor rammer gitt i kommuneloven og står i forhold til antall innbyggere i kommunen. Det samme gjelder for fylkestinget.

Det er valgstyret som foretar valgoppgjør ved kommunestyrevalget. Ved fylkestingsvalget er det fylkesvalgstyret som foretar valgoppgjøret.

Valgoppgjøret skjer i to omganger: Først avgjøres hvor mange representantplasser det enkelte parti eller gruppe skal ha i kommunestyret eller fylkestinget (mandatfordelingen). Oppgjøret er basert på såkalt forholdsvalg. Dette innebærer at representantene som skal velges, blir fordelt forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter hvor mange stemmer de fikk ved valget.

Deretter avgjøres det hvilke av kandidatene fra partiet/gruppen som skal ha disse plassene (kandidatkåringen).

Fordeling av representantplassene - mandatfordelingen

Fordelingen av representantplassene mellom partiene/gruppene skjer på grunnlag av en matematisk beregning. Metoden er den samme ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg og kalles "St. Lagües modifiserte metode".

Metoden innebærer at man først finner hver enkelt valglistes stemmetall, det vil si hvor mange stemmer listene har fått. Ved fylkestingsvalg må man legge sammen stemmene fra alle kommunene i fylket.

Deretter divideres stemmetallene med en tallrekke som begynner på 1,4 og som fortsetter med 3 - 5 - 7 - 9 osv. De tallene som fremkommer ved divisjonene, kalles for kvotienter. Alle kvotientene for alle partiene/gruppene sorteres etter størrelse. Så fordeles representantplassene til de partiene/gruppene som har de største kvotientene. Det første mandatet tilfaller det partiet/gruppen med den største kvotienten, det andre mandatet til partiet/gruppen med den nest største kvotienten osv.

Særlig om beregning av stemmetallet ved kommunestyrevalg

Ved fastsetting av stemmetallet ved kommunestyrevalget, må man også ta i betraktning de såkalte slengerne. Når en velger gir en personstemme til en kandidat som står på en annen liste enn den vedkommende stemmer på (fører opp en slenger), overføres samtidig en forholdsmessig andel av stemmen til det andre partiet. På denne bakgrunn opererer man ved kommunestyrevalget med et system med ”listestemmer”.

Hver liste inneholder i utgangspunktet et antall listestemmer som er lik antall representanter som skal velges til kommunestyret. Skal det velges 19 representanter, inneholder listen 19 listestemmer. En velger som gir en personstemme til en kandidat som står på en annen liste, overfører samtidig én av listestemmene til det partiet/gruppen vedkommende stiller til valg for. Det partiet han/hun stemmer på, får da bare 18 listestemmer, mens det partiet slengeren står på, får 1 listestemme ekstra. Ved beregning av stemmetallet ved kommunestyrevalg må man altså sette opp et ”slenger-regnskap”. Her legger man til listestemmer som følger av at kandidater på listen har fått slengerstemmer fra andre partiers velgere. Slengere avgitt til kandidater på andre lister fører til trekk i antall listestemmer.

Hvilke kandidater som blir valgt – kandidatkåringen

Ved kommunestyrevalget:

Det er kandidatenes personlige stemmetall som avgjør hvilke kandidater som skal velges inn fra listen, og i hvilken rekkefølge. Hvor stort det personlige stemmetallet til hver enkelt kandidat blir, avhenger av to forhold:

  • Om forslagsstillerne/partiet har gitt vedkommende et tillegg i sitt personlige stemmetall (kandidater med uthevet skrift)
  • Hvor mange velgere som gir vedkommende kandidat en personstemme.

Personlig stemmetillegg

Forslagsstillerne kan være med på å bestemme det personlige stemmetallet til et visst antall av kandidatene ved å gi dem et tillegg i sitt personlige stemmetall. Navnet til disse kandidatene skal stå med uthevet skrift, øverst på stemmeseddelen. Dette markerer at forslagsstillerne har ønsket å prioritere disse foran de øvrige kandidatene.

Hvor mange personstemmer stemmetillegget skal utgjøre, avhenger av hvor mange velgere som stemmer på listen. Tillegget skal utgjøre 25 prosent av listens stemmer. Man må altså ta utgangspunkt i hvor mange stemmer listen har fått og finne ut hvor mye 25 prosent utgjør. Har et parti for eksempel fått 100 stemmer, får kandidater med uthevet skift et stemmetillegg på 25 personstemmer.

Personstemmer fra velgerne

Velgerne kan gi én personstemme til så mange av kandidatene på listen de ønsker. Dette gjør de ved å sette et merke ved kandidatens navn på stemmeseddelen. Også kandidater som står med uthevet skrift, kan få personstemme. Velgerne kan også gi personstemmer til kandidater som står på andre lister enn den de stemmer på (såkalte slengere). Dette gjøres ved å skrive navnet til disse kandidatene i et eget felt på stemmeseddelen.

Det er summen av personstemmer fra velgerne og det eventuelle stemmetillegget fra forslagsstillerne som utgjør kandidatens personlige stemmetall, og som legges til grunn for kandidatkåringen.

Den kandidaten som har det høyeste personlige stemmetall, velges inn som kandidat nr. 1 fra listen, den som har nest høyest velges inn som nr. 2 osv. Står noen kandidater likt, fordi de har like stort stemmetall, legges rekkefølgen på listen til grunn for kandidatkåringen. Se eksempel i tabell 1 under.

Tabell 1: Eksempel på kandidatkåring – kommunestyrevalg
Bygdelista
Antall stemmer: 100
Stemmetillegg: 25 % av 100= 25

Kandidatnavn
Rekkefølge på
listen
Person-
stemmer
fra velgerne
Stemmetillegg
fra partiet
Sum =
personlig
stemmetall
Kandidatkåring
Rekkefølge
1. Anne Arnesen 34 25 59 1. Anne Arnesen
2. Per Paulsen 6 25 31 2. Gunnar Gran
3. Eli Endresen 9 0 9 3. Per Paulsen
4. Gunnar Gran 48 0 48 4. Eli Endresen
5. Hilde Hansen 0 0 0 5. Hilde Hansen

 

Ved fylkestingsvalget:

Kandidater som har fått personstemme fra 8 prosent eller flere av listens velgere, kåres først, i henhold til deres personlige stemmetall. Deretter kåres øvrige kandidater i henhold til rekkefølgen på listen. Har ingen kandidater fått 8 prosent eller flere personstemmer, legges rekkefølgen på listen fullt ut til grunn for kandidatkåringen.

Først undersøker altså fylkesvalgstyret om noen av kandidatene har fått personstemme på 8 prosent eller flere av stemmesedlene. Har partiet fått 1000 stemmer, skal kandidater som har fått personstemme fra 80 eller flere av listens velgere kåres i rekkefølge etter antall personstemmer. Den som har fått flest personstemmer (overskytende 8 prosent) velges da inn som kandidat nr. 1 fra listen, den som har fått nest flest velges inn som nr. 2 osv.

For alle kandidater som ikke når opp til 8 prosent-grensen ses det helt bort fra personstemmene. Disse kandidatene kåres i henhold til deres rekkefølgen på listen.

Se eksempel i tabell 2 under. Systemet medfører for eksempel at kandidat nr. 6 som har fått 8,1 prosent personstemmer, kåres før kandidat nr. 2, som bare har fått 7,5 prosent personstemmer.

Kandidat nr. 5 som har fått 7,9 prosent personstemmer, kåres etter kandidat nr. 3, som har fått 0,5 prosent personstemmer. Fordi de begge har fått under 8 prosent personstemmer, kåres de på bakgrunn av rekkefølgen på listen, ikke antall personstemmer. Nr. 3 på listen kommer derfor foran nr. 5, selv om nr. 5 har flere personstemmer.

Tabell 2: Eksempel på kandidatkåring – fylkestingsvalg
”Bygdelista”
Antall stemmer: 1000
”Sperregrense” på 8% = 80

Kandidatnavn

Rekkefølge på listen
Personstemmer fra
velgerne = personlig
stemmetall
Kandiatkåring

Rekkefølge
1. Hilde Hauge *) 90 (9 %) 1. Hilde Hauge *)
2. Lars Lie 75 (7,5 %) 2. Jo Jensen *)
3. Vibeke Vang 5 (0,5 %) 3. Lars Lie
4. Tor Tomset 21 (2,1 %) 4. Vibeke Vang
5. Liv Larsen 79 (7,9 %) 5. Tor Tomset
6. Jo Jensen *) 81 (8,1 %) 6. Liv Larsen

*) Personlig stemmetall overstiger 8 prosent av stemmetallet til listen. Kandidatene kåres derfor først, i henhold til personlig stemmetall. Deretter kåres øvrige kandidater i henhold til rekkefølgen på listen.