Norges femte EITI-rapport ferdigstilt
Artikkel | Sist oppdatert: 16.01.2014 | EITI - Extractive Industries Tranparency Initiative
Extracting Industries Transparency Initiative (EITI) i Norge har levert sin femte EITI-rapport. Rapporten viser hva oljeselskapene har rapportert av innbetalinger til staten i 2012, og hva myndighetene har rapportert mottatt fra det enkelte selskap i samme år.
Extracting Industries Transparency Initiative (EITI) i Norge har levert sin femte EITI-rapport. Rapporten viser hva oljeselskapene har rapportert av innbetalinger til staten i 2012, og hva myndighetene har rapportert mottatt fra det enkelte selskap i samme år. Som i tidligere år er det samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt og hva som er rapportert mottatt. Totalt var innbetalingene på nærmere 380 milliarder kroner i 2012.
Målet med EITI er at naturressursene i et land skal komme hele folket til gode og bidra til vekst og velstandsutvikling. Virkemiddelet er bl.a. større åpenhet omkring pengestrømmer fra utvinning av naturressurser som olje, gass, kull og verdifulle mineraler. Tanken er at når landets innbyggere gjøres kjent med størrelsen og betydningen av denne sektoren så vil landets myndigheter i større grad bli stilt til ansvar for bruken av inntektene.
- Åpenhet rundt og kontroll av pengestrømmene knyttet til utvinning av olje og gass er viktig for at ressursene skal være en kilde til velstandsøkning nasjonalt. Våre oljeinntekter i 2012 tilsvarer eksempelvis om lag 75.000 kr per nordmann. Jeg håper vårt forvaltningssystem også framover vil være til hjelp for land som ikke har den samme åpenheten og kontroll av pengestrømmene som oss, sier olje- og energiminister Tord Lien.
Norge har støttet EITI aktivt politisk og økonomisk siden initiativet ble annonsert i 2003. Norge har som foreløpig det eneste OECD-land innført EITI. 24 land er så lang godkjent som EITI-medlemmer.
Staten inntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde i henhold til EITI-rapporten i 2012 hele 380 milliarder kroner. Det er 42 milliarder kroner mer enn innbetalingene i 2011 og skyldes en kombinasjon av noe høyere olje- og gasspriser og høyere produksjon.
Les meir om EITI her: www.eiti.no og http://eiti.org/
EITI-rapport 2012: tilhørende datagrunnlag.
Bakgrunn
EITI er organisert gjennom et internasjonalt styre og et internasjonalt sekretariat. Sekretariatet holder til i Oslo. Gjennom tilslutning til et sett av prinsipper og oppfyllelse av nærmere spesifiserte kriterier og regler kan et land få status som EITI-godkjent. Et viktig kriterium for godkjennelse er opprettelsen av en interessentgruppe med deltagelse fra det sivile samfunn, selskaper og myndigheter. Et annet viktig kriterium er at selskaper og myndigheter uavhengig av hverandre rapporterer henholdsvis innbetalte og motsatte pengestrømmer. Rapporteringene avstemmes av en uavhengig part og publiseres.
De betalingene som innrapporteres består av petroleumsskatt, netto inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), CO2-avgifter, NOX-avgifter og arealavgift. De største bidragene kommer fra selskapenes skatteinnbetalinger (61 prosent) og netto innbetalinger fra SDØE (38 prosent). Utbytte fra Statoil inngår ikke i EITI-rapporteringen. I 2012 utgjorde det 13,9 milliarder kroner. Om lag halvparten av selskapene mottok betalinger fra staten under skatterefusjonsordningen for leteselskaper uten inntekt. Inntektene fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE/Petoro) er den største bidragsyteren etterfulgt av Statoil. Til sammen utgjør innbetalingene fra disse vel 99 prosent av de totale innbetalingene i EITI-rapporteringen.
Norge har nå ferdigstilt sin femte rapport. Rapporten viser statens inntekter fra petroleumsvirksomheten og fordelt på hver enkelt lisensinnehaver på norsk sokkel. Det er om lag 70 rapporterende selskaper. Tilsvarende har de relevante myndighetsorganer rapportert hva de har mottatt fra hvert enkelt selskap. Rapporten er utarbeidet av Deloitte som har mottatt alle rapporteringene og avstemt tallene.
Sammenstillingen av de innrapporterte betalinger viste at det initialt var et samlet netto avvik på om lag 870 millioner kroner mellom selskap og myndigheter. Deloittes arbeid har avdekket hva disse forskjeller skyldes og det er nå ingen uavklarte avvik mellom det selskapene har rapportert innbetalt og det myndighetene har rapportert mottatt. Hva avvikene skyldes og hvilke selskap avvikene er knyttet til fremgår av rapporten.
Statens inntekter vil særlig grad påvirkes av endringer i produksjon av olje og gass, utviklingen i olje- og gassprisene samt kostnader (inklusiv investeringer). Økningen i innbetalingene fra 2011 til 2012 skyldes først og fremst høyere oljepriser. Det var ingen store endringer i de andre faktorer i 2012.
For nærmere beskrivelse av utviklingen i de ulike faktorer vises til Faktaheftet 2013 og applikasjonen Oil Facts, samt Nasjonalbudsjettet og Statsbudsjettet på Finansdepartementets hjemmeside.