ESAs retningslinjer - PSO (SGEI)

Status

Retningslinjene ble vedtatt 13. juli 2005 og vil gjelde i seks år fra publisering i Official Journal (EF-tidende). Kommisjonen publiserte retningslinjene i EF-tidende C 297 av 29.11.2005, side 4. ESA har innlemmet retningslinjene i ESAs retningslinjer for statsstøtte kapittel 18 C, jf ESAs vedtak av 20 desember 2005. 

Retningslinjene vil bli benyttet på all støtte notifisert og som ikke er avgjort før publisering av retningslinjene. For ikke notifisert støtte vil Kommisjonen anvende dette regelverket dersom støtten er gitt etter publikasjonsdatoen. Dersom den er gitt før denne datoen, vil det eksisterende regelverket benyttes (Her er det litt uklart hva som menes, i og med at det i dag ikke eksisterer noe klart regelverk).

Sammendrag av innholdet 

Bakgrunn

Kommisjonen utarbeidet 12 november 2002 et arbeidsdokument om tjenester av allmenn økonomisk betydning og forholdet til statsstøttereglene. Arbeidsdokumentet omfattet ikke den rettslige klassifikasjonen av kompensasjon for pålagte tjenester av allmenn økonomisk betydning. Dette i påvente av de sakene som da sto for EF-domstolen, spesielt Altmark-saken (sak C-280/00).

I desember 2002 avholdt kommisjonen et møte med representanter fra medlemsstatene om tjenester av allmenn økonomisk betydning og forholdet til statsstøttereglene. Norge deltok, og sendte i tillegg skriftlige innspill i etterkant av møtet. Etter dette avventet Kommisjonen dom i Altmark-saken (se like nedenfor) før de gikk videre med utkast til regelverk som kunne gi en større grad av rettslig sikkerhet på området. Norge ga innspill til utkastene i brev av 16. april 2004.

EF-domstolen avsa 24. juli 2003 dom i Altmark-saken, som gjaldt kompensasjon for rutetransport i byer, forsteder og regioner. Domstolen slo her blant annet fast at godtgjørelse som bare kompenserer for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning ikke er å anse som statsstøtte etter artikkel 87 i EF-traktaten (tilsvarende artikkel 61 i EØS-avtalen). Grunnen er at støttemottager ikke får noen økonomisk fordel i forhold til andre foretak. Domstolen oppstilte fire vilkår for at slik kompensasjon ikke skal anses som støtte:

·        For det første må foretaket være pålagt en tjeneste av allmenn økonomisk betydning og disse forpliktelsene må være klart definert.
·        For det annet må kriteriene for beregningen av kompensasjonen være fastlagt på forhånd på en objektiv og gjennomsiktig måte.
·        For det tredje må kompensasjonen ikke overstige utgiftene til oppfyllelsen av forpliktelsene.
·        For det fjerde må kompensasjonens størrelse bestemmes enten etter en offentlig anskaffelsesprosedyre eller på grunnlag av en analyse av omkostningene som et gjennomsnittelig foretak vil ha.
 
Tre nye regelverk

Som oppfølging av sitt tidligere arbeid på området og Altmark-dommen, har Kommisjonen vedtatt nye regler om forholdet mellom kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning og statsstøttereglene. I dette notatet behandles retningslinjene som oppstiller vilkår for at kompensasjon skal kunne godkjennes av Kommisjonen (ESA) i forbindelse med en notifikasjonssak. Avgjørelsen kommer kun til anvendelse der de såkalte Altmark-kriteriene ikke er oppfylt – dersom disse er oppfylt, foreligger det jo ikke statsstøtte og notifikasjon er dermed unødvendig.

Nærmere beskrivelse av retningslinjene

Retningslinjene skal vise hvilke kriterier som vil bli benyttet for å godkjenne støtten etter artikkel 86(2) (EØS art. 59(2)). De gjelder med forbehold om strengere sektorregelverk og gjelder ikke for kringkasting dekket av kringkastingsretningslinjene og innen transportsektoren.

Kompensasjon som ikke gis i samsvar med altmark-vilkårene vil bli godkjent dersom støtten er nødvendig for utførelsen av tjenester av allmenn økonomisk betydning og støtten ikke påvirker samhandelen i EØS-området på en måte som strider mot Fellesskapets interesser.

Medlemsstatene har stor frihet med hensyn til å definere hva som er en tjeneste av allmenn økonomisk betydning. Kommisjonen overprøver åpenbare feiltolkninger.

Tjenesten må være pålagt gjennom en offisiell akt (lov, forskrift, kontrakt). Pålegget må spesifisere presist hva oppgaven av allmenn økonomisk betydning skal gå ut på og hvilket foretak og område det er tale om. Eventuelle eksklusive rettigheter og hvordan kompensasjonen skal beregnes skal også presiseres. I tillegg skal mekanismer for å unngå overkompensasjon og hvordan eventuell overkompensasjon skal tilbakebetales fremgå av akten.

Beløpet som kan kompenseres er kostnadene forbundet med tjenesten, ihensyntatt inntekter som følge av tjenesten og en rimelig profitt. Retningslinjene oppstiller mer presise regler for hvordan kompensasjonen skal beregnes.
 
Medlemsstatene skal påse at det foretas regulære undersøkelser av at det ikke forekommer overkompensasjon. Eventuell overkompensasjon skal tilbakebetales. Likevel kan overkompensasjon under en viss størrelse overføres til neste regnskapsår, forutsatt at det overførte beløpet trekkes fra den "normale" kompensasjonen for neste periode.

Endringer og forholdet til våre innspill
I forhold til tidligere utkast, har det ikke skjedd store prinsipielle endringer. De endelige retningslinjene har et høyere presisjonsnivå, samtidig som enkelte uklare punkter fra utkastet er utelatt. Det er imidlertid viktig å merke seg at Kommisjonen har inntatt et punkt der medlemsstatene bes om å akseptere såkalte formålstjenlige tiltak. Dersom en godtar slike tiltak, innebærer dette at nåværende kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning som omfattes av retningslinjene, skal bringes i samsvar med disse innen 18 måneder etter ovennevnte publikasjon (se mer nedenfor).

I våre kommentarer til siste utkast sa vi oss stort sett positive til Kommisjonens initiativ til å skape større forutberegnelighet når det gjelder kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning, og vi hadde ingen konkrete kommentarer til utkastet.

Merknader

Retningslinjene ble vedtatt av ESA (328/05/COL) i henhold til ODA-avtalen artikkel 24 og artikkel 5 nr. 2  b). Retningslinjene er inntatt i nytt kapittel 18 C i ESAs retningslinjer for statsstøtte, og tilsvarer Kommisjonens rammeverk for statsstøtte i form av kompensasjon til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (EF-tidende C 297 av 29.11.2005, side 4). ESAs retningslinjer gir veiledning om hvordan ESA utøver sin kompetanse i statsstøttesaker.

I retningslinjene punkt 18C.6 foreslo ESA formålstjenlige tiltak, som går ut på at EFTA-statene innen 18 måneder etter mottak av retningslinjene skal bringe eksisterende støtteordninger i samsvar med de nye retningslinjene. Dersom Norge ikke kunne akseptere forslaget, varslet ESA åpning av formell undersøkelsesprosedyre, jf artikkel 19 nr. 2, del II, protokoll 3 til ODA-avtalen.

I brev fra MOD av 2. november 2005 ble samtlige departementer gitt anledning til å kommentere ESAs utkast til retningslinjer, og orientert om ESAs forventede forslag om formålstjenlige tiltak. Samtlige departementer ble også innkalt til orienteringsmøte om samme tema hos MOD 11. januar 2006. I brev av 2. februar 2006 fra FAD til ESA aksepterte norske myndigheter ESAs forslag om formålstjenlige tiltak.

Norge har i en periode etter Ferring-dommen i 2001 (C-53/00) ikke notifisert tiltak som innebærer kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning, da denne dommen uttrykte at slik kompensasjon ikke var støtte. I og med at Altmark-dommen har endret dette, har vi avventet regelverk fra Kommisjonen. Temaet har vært diskutert, blant annet i forhold til Hurtigruten, og vi har informert om hva som skal anses som notifiseringspliktig støtte. På vår hjemmeside er det i dag opplyst at all støtte som ikke oppfyller Altmark-vilkårene må notifiseres.

ESAs retningslinjer er ikke noen rettsakt som skal inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett gjennom lov- eller forskriftsendring. Retningslinjene får imidlertid visse faktiske konsekvenser for innretningen av eksisterende eller nye ordninger for tilskudd til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning, dersom tilskuddet utgjør notifikasjonspliktig offentlig støtte.

Eksisterende støtteordninger for tilskudd til tjenester av allmenn økonomisk betydning må tilfredsstille kravene inntatt i ESAs retningslinjer kapittel 18 C innen fristen for gjennomføring av formålstjenlige tiltak, hvis ordningen anses som offentlig støtte (Altmark-vilkårene) og ikke faller inn under gruppeunntaket for tjenester av allmenn økomisk betydning, inntatt i EØS-avtalen vedlegg XV nr 1 h (Kommisjonsvedtak 2005/842/EF). Ny notifikasjonspliktig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning vil bli godkjent av ESA dersom vilkårene i retningslinjene kapittel 18 C er oppfylt.

Sakkyndige instansers merkader

Utkast til retningslinjene ble sendt ut til medlemmene av spesialutvalget for offentlig støtte og øvrige departementer 2. novemner 2005. Idet retningslinjene vedtas av ESA, og presiserer hvordan overvåkingsorganet vil utøve sin kompetanse i henhold til EØS-avtalen og ODA-avtalen i statsstøttesaker, er dette ikke en rettsakt som skal inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.

Vurdering

Norge har i en periode etter Ferring-dommen i 2001 (C-53/00) ikke notifisert tiltak som innebærer kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning, da denne dommen uttrykte at slik kompensasjon ikke var støtte. I og med at Altmark-dommen har endret dette, har vi avventet regelverk fra Kommisjonen. Temaet har vært diskutert, blant annet i forhold til Hurtigruten, og vi har informert om hva som skal anses som notifiseringspliktig støtte. På vår hjemmeside er det i dag opplyst at all støtte som ikke oppfyller Altmark-vilkårene må notifiseres.

Det er i Norges interesse å sikre forutberegnelighet på området gjennom nærmere regler som regulerer forholdet mellom tjenester av allmenn økonomisk betydning og statsstøttereglene. Et unntak fra notifikasjonsplikten på enkelte områder vil begrense "byråkratiet" ved slik kompensasjon og det vil også medføre at slike tiltak kan iverksettes raskere. Som den såkalte Elavgift-saken viser, kan det å akseptere formålstjenlige tiltak ha store konsekvenser. Dette fordi en slik aksept medfører at ”eksisterende støtte” konverteres til ”ny støtte” som kan kreves tilbakebetalt dersom den er i strid med aksepterte formålstjenlige tiltak.  

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: