Vet - fiskehelsedirektivet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Rådsdirektiv 2006/88/EF om dyrehelsemessige vilkår for akvakulturdyr og produkter av dem, og om forebygging av og kontroll med visse sykdommer hos akvatiske dyr...

Council Directive 2006/88/EC of 24 October 2006 on animal health requirements for aquaculture animals, and products thereof, and on the prevention and control of certain diseases in aquatic animals...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 02.12.2005

Spesialutvalg: Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 20.04.2007

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fiskeri- og kystdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er vedtatt og under vurdering i EFTA-/EØS-statene.

Det har vært avholdt arbeidsgruppemøter i Rådet der Norge ikke hadde adgang. Norge mottok likevel fortløpende kopi av arbeidsdokumenter i flere versjoner og har benyttet anledning til å komme med innspill i denne prosessen.

På bakgrunn av at Norge er en av verdens største oppdrettsnasjoner og har stor kompetanse på forvaltning av akvakultur har Kommisjonen og Storbritannia mens de hadde formannskapet i EU, både tatt i mot skriftlige innspill fra Norge, samt avholdt et møte om rettsakten med Island og Norge i slutten av oktober 2005. Norge gjennomførte videre et møte med Kommisjonen og formannskapet ved Finland den 28. april 2006, der vi kom med innspill til utgaven 11.4.06. Island var invitert, men deltok ikke på møtet.

Tidligere rammenotat på saken var skrevet i forhold til SANCO/10498/2004 og ble behandlet i SUL november 2004.

EØS foreløpig posisjonsnotatet i forhold til utgaven 23.8.2005 av COM (2005)362 ble behandlet i SUMP 1.2.2006

EØS foreløpig posisjonsnotat i forhold til utgaven 11. april 2006 ble ikke behandlet i SUMP.

Sammendrag av innhold

Rettsakten opphever og erstatter direktivene 91/67/EØF om dyrehelsemessige betingelser for omsetning av akvakulturdyr og deres produkter, 93/53/EØF om minimumstiltak for kontroll av visse fiskesykdommer og 95/70/EF om minimumstiltak for kontroll av visse sykdommer hos muslinger fra 1. august 2008. Direktivet omhandler dyrehelsemessige vilkår for omsetning innen EØS, import og transitt fra tredjeland av fisk, mollusker og krepsdyr og deres produkter, samt minimumskrav til forebygging av og kontroll med visse sykdommer hos disse. Formålet med rettsakten er å forebygge, begrense spredning og utrydde smittsomme sykdommer. Direktivet inneholder også krav til etablering og drift av akvakulturanlegg.

Kapittel I Virkeområde, formål og definisjoner

  • Rettsakten vil gjelde for visse akvatiske organismer som etter definisjonen omfatter overklassen rundmunner, klassene bruskfisk og beinfisk, rekken bløtdyr samt underrekken krepsdyr.
  • Rettsakten gjelder kun i forhold til smittsomme sykdommer.
  • Rettsakten setter dyrehelsemessige vilkår for omsetning innen EØS, import og transitt fra tredjeland av fisk, mollusker og krepsdyr og deres produkter. Med unntak for transportbestemmelsene er dette ikke minimumskrav.
  • Det gis minimumskrav til forebyggende tiltak med det formål å øke både bevisstheten og beredskapen til myndighetene, oppdrettsnæringen og andre aktører knyttet til industrien, med hensyn til smittsomme sykdommer hos akvatiske organismer.
  • Rettsakten setter minimumskrav til tiltak i forbindelse med mistanke og utbrudd av visse smittsomme sykdommer hos akvatiske organismer.
  • Rettsakten skal ikke være til hinder for mer restriktive bestemmelser som angår vern/bevaring av arter eller innførsel av fremmede arter.
  • Rettsakten gjelder ikke for viltlevende akvatiske organismer fanget eller høstet i åpent hav som går direkte til foredling til human konsum. Den gjelder heller ikke for akvatiske organismer som er fanget for produksjon av fiskemel, fiskeolje eller lignende produkter.
  • Rettsakten gjelder heller ikke for akvatiske organismer i ikke-kommersielle akvarier.
  • Rettsaktens bestemmelser i kapittel II (krav til akvakulturforetak), seksjon 1-4 i kap. III (krav til omsetning av akvatiske organismer og deres produkter og krav til omsetning av viltlevende akvatiske organismer) og kapittel VII (sykdomsfri status) gjøres ikke gjeldende for akvatiske organismer som holdes i zoobutikker, hagesentre, hagedammer, kommersielle akvarier eller grossister som enten er uten direkte kontakt med naturlige vann i medlemsstatene, eller som behandler avløpsvannet tilstrekkelig. 
  • Akvakultur er definert til å omfatte alt oppdrett og kultivering av akvatiske organismer ved hjelp av teknikker som øker produksjonen utover de naturlige forhold og der organismene er eiendommen til en juridisk person gjennom oppdretts- og kultiveringsfasen frem til og med høsting. Havbeite, jf forskrift 28. august 2003 nr 1110 om tildeling og drift ved havbeiteverksemd, vil også omfattes av begrepet akvakultur.
  • Art. 1 pkt 2 åpner for at det kan innføres strengere nasjonale tiltak med hensyn til transport (artikkel 13 i kapittel III) og tiltak ved sykdom (kapittel V) dersom det ikke påvirker handel mellom medlemslandene. Art. 43 i kapittel V åpner allikevel for at nasjonale bestemmelser som er godkjent i henhold til komitologiprosedyre kan påvirke handel mellom medlemslandene.

    Kapittel II Krav til akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet

    Det er krav om godkjenning av akvakulturforetak og at de tildeles unike godkjenningsnummer. Krav om godkjenning vil også omfatte zoobutikker, hagesentre, hagedammer, kommersielle akvarier og grossister som omsetter akvatiske organismer og har avløp direkte til naturlige vann uten tilstrekkelig behandling av avløpsvannet. 

    • Slakteri som slakter akvatiske organismer i forbindelse med sykdomskontroll skal være godkjente.
    • Myndighetene kan velge å kun kreve registrering istedenfor godkjenning av installasjoner der akvatiske organismer holdes uten tanke på omsetning, for "put and take" anlegg og for akvakulturforetak som produserer kun for human konsum med direkte levering av små mengder lokalt (H2; forordning (EF) 853/2004, art 1.3 (c)).
    • For akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet som omfattes av kravet til godkjenning stilles det minimumskrav til internkontroll, journalføring og smittehygieniske driftsrutiner. For akvakulturforetak stilles det i tillegg minimumskrav til helseovervåking.
    • Transportenheter omfattes ikke av kravet om godkjenning, men det stilles minimumskrav til transportør mht til journalføring.
    • Det skal ikke gis godkjenning dersom aktiviteten vil føre til en uakseptabel risiko for sykdomsspredning til akvakulturforetak, akvakulturområder for bløtdyr eller viltlevende bestander i nærheten av virksomheten. 
    • Det kreves at myndighetene må ha et oppdatert register som er offentlig tilgjengelig med et minimum av opplysninger over alle godkjente akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet.
    • Det kreves at myndighetene må gjennomføre tilsyn og kontroll av akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet i henhold til forordning (EF) nr. 882/2004 (kontrollforordningen) art. 3. Kontrollen skal være risikobasert og omfatte inspeksjoner, tilsynsbesøk, revisjoner og nødvendig prøvetaking. Anbefaling om frekvens er gitt i vedlegg IV del B. Resultat av disse kontrollene skal sammen med resultatet inspeksjonene fra FVO og fra helseovervåkingen i anlegget danne grunnlaget for en rapport til Rådet med evaluering av den risikobaserte helseovervåkingen.

    Kapittel III Dyrehelsemessige krav til omsetning av akvatiske organismer og deres produkter innenfor EU

    Seksjon 1 Generelle krav

    Dersom annet ikke er angitt gjelder dette kapitlet kun for sykdommer som er listeført i del II i vedlegg IV. Eksotiske sykdommer: Epizootisk hematopoietisk nekrose (EHN), Epizootisk ulcerativt syndrom (EUS), Infeksjon med Bonamia exitosa, Infeksjon med Perkinsus marinus, Infeksjon med Microcytos mackini, Taura syndrom og Yellowhead disease. Ikke-eksotiske sykdommer: Spring viraemia hos karpe (SVC), Hemorrhagisk virusseptikemi (VHS), Infeksiøs hematopoietisk necrosis (IHN), Infeksjon med Koi Herpes virus (KHV), Infeksiøs lakseanemi (ILA), Infeksjon med Marteilia refringens, Infeksjon med Bonamia ostrea og White spot disease.

    • Medlemsstatene skal sikre at omsetning av akvatiske organismer og deres produkter ikke utgjør noen fare for helsestatus til akvatiske organismer på mottaksstedet mht. listeførte sykdommer. Det er i vedlegg III del A utarbeidet en tabell som viser hvilke krav som må oppfylles for omsetning mellom medlemsland og områder med ulik helsestatus.
    • Det settes krav til transport av levende dyr. Det er krav om at smitteforebyggende tiltak gjennomføres ved transport av levende dyr med hensyn til alle smittsomme sykdommer, ikke kun listeførte. Det stilles også generelle krav til gjennomføring av vannskifte under transport.
    • Det settes krav til at all omsetning av akvatiske organismer inn i et område med fristatus (medlemsland, sone eller segment) skal følges av helseattest. Det er også krav om helseattest dersom akvatiske organismer får forlate et område der det er innført tiltak for sykdomskontroll. All omsetning av akvatiske organismer som krever helseattest og all annen omsetning av akvatiske organismer for akvakulturdrift eller kultivering, som skjer mellom medlemslandene skal rapporteres via EUs meldesystem (TRACES).

    Seksjon 2 Omsetning av akvatiske organismer for akvakulturdrift og kultivering

    • Det stilles generelt krav om at akvatiske organismer til akvakulturdrift og kultivering må være klinisk friske og ikke kommer fra et akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr der det er uoppklart økt dødelighet. Kravet gjelder også ved kultiveringsutsett i det fri, utsett for ”put and take” og havbeite.
    • De generelle kravene gjelder også i forhold til smittsomme sykdommer og deres mottakelige arter som ikke er listeført.
    • Det stilles spesifikke krav til helsestatus ved omsetning av akvatiske organismer av mottakelige og smittebærende (vektor) arter inn til et område med fristatus.  
    • Tidligere krav til ikke-mottakelige arter er nå omarbeidet til å gjelde for arter som kan være smittebærende. Vedtak om listeføring av smittebærende art skal baseres på at det er godtgjort at de kan overføre sykdomsagens fra en vert til en annen. Tidligere var ikke-mottakelige arter omfattet av spesifikke krav til omsetning, med mindre det var bevist at de ikke kunne overføre sykdommen.

    Seksjon 3 Omhandler dyrehelsemessige krav til akvatiske organismer og deres produkter tiltenkt til human konsum.

    • Akvatiske organismer av mottakelige arter med hensyn til listeførte sykdommer, som skal bearbeides i et område med fristatus for en eller flere ikke-eksotiske sykdommer, må fylle visse krav for å hindre spredning av listeførte sykdommer.

    Seksjon 4 Viltlevende akvatiske organismer

    • Viltlevende akvatiske organismer av mottakelige arter med hensyn til listeførte sykdommer, som er fanget i et område uten fristatus, må settes i karantene før de kan overføres til et oppdrettsanlegg i et område med fristatus for en eller flere listeførte sykdommer.

    Seksjon 5 Akvarieorganismer

    • Det kreves at omsetning av akvarieorganismer ikke skal være til skade for helsestatus til oppdretts- eller viltlevende organismer.

    Kapittel IV Import fra tredjeland

    • Det er krav til at akvatiske organismer og deres produkter kun blir importert fra tredjeland dersom de kommer fra land det er tillatt å importere fra (dvs land som er oppført på liste). I tillegg må importen følges av et dyrehelsesertifikat som bekrefter at forsendelsen fyller de dyrehelsemessige kravene for dyrearten og deres produkter og ethvert annet importkrav som eventuelt er fastsatt i henhold til rettsakten.

    Kapittel V Meldeplikt og minimumstiltak for kontroll av sykdommer hos akvatiske organismer

    • Det settes krav om meldeplikt ved mistanke om listeførte sykdommer og økt uforklarlig dødelighet. Myndighetene skal sikre at meldeplikten gjelder både for eier og enhver person som har tilsyn med akvatiske organismer, transportør, fiskehelsepersonell, offentlige veterinærer, ledende laboratoriepersonell på både offentlig og privat laboratorium og enhver annen person som yrkesmessig har kontakt med akvatiske organismer av mottakelige arter og deres produkter.
    • Det gis bestemmelser om minimumstiltak ved mistanke om listeførte sykdommer. Det skal tas prøver for undersøkelse på et godkjent laboratorium. Akvakulturanlegget eller akvakulturområde for bløtdyr skal pålegges offentlige restriksjoner og relevante tiltak for å hindre smittespredning skal iverksettes. Medlemslandene er forpliktet til å starte en epidemiologisk undersøkelse og å iverksette tiltak i anlegg eller områder der smitten kan ha blitt innført.
    • Det gis minimumstiltak ved påvisning av eksotiske sykdommer og ikke-eksotiske sykdommer. Akvakulturanlegget eller akvakulturområde for bløtdyr samt en kontrollsone som er hensiktsmessig for den påviste sykdommen, skal erklæres smittet. All utsett og flytting av akvariske organismer innen, samt inn og ut av kontrollsonen skal godkjennes av kompetent myndighet. Nødvendige tiltak for å hindre videre smittespredning til andre akvatiske organismer skal iverksettes.
    • Akvakulturanlegg som har fått påvist eksotisk sykdom må tømmes innen en rimelig tid avhengig av produksjonsform og risiko for smittespredning. 
    • Det åpnes for at akvakulturanlegg som har fått påvist ikke-eksotisk sykdom kan la de akvatiske organismene stå i anlegget til de har nådd markedsstørrelse før slakting. Det åpnes også for at dyrene kan flyttes til et annet smittet område dersom det ikke medfører fare for videre smittespredning.
    • Som minimumstiltak til kontroll med listeførte sykdommer hos viltlevende akvatiske organismer skal myndighetene overvåke situasjonen og gjennomføre tiltak for å redusere og om mulig hindre videre smittespredning.
    • Det settes krav til at medlemsstatene skal ha kontrolltiltak for nye (emerging) sykdommer. Dersom den nye (emerging) sykdommen fyller kriteriene for listeføring, skal den listeføres i Vedlegg IV del 2.
    • Rettsakten har bestemmelser om at det kan innføres nasjonale tiltak for ikke-listeførte sykdommer som utgjør en stor trussel for akvatiske organismer og viltlevende akvatiske organismer. Dersom de nasjonale tiltakene har innvirkning på handel mellom medlemsstatene må de meldes til og godkjennes av Kommisjonen. 

    Kapittel VI Kontroll- og overvåkingsprogrammer og vaksinasjon

    • Det settes krav til utforming og godkjenning av kontroll- og overvåkingsprogrammer for ikke-eksotiske sykdommer.   
    • Myndighetene i hvert EØS land må utarbeide bekjempelsesplan for eksotiske og nye (emerging) sykdommer. Nærmere krav til bekjempelsesplaner er gitt i Vedlegg VII.
    • Vaksinasjon mot eksotiske sykdommer er forbudt dersom det ikke er godkjent av Kommisjonen som ledd i en bekjempelsesplan. Det samme gjelder for ikke-eksotiske sykdommer i områder som har fristatus eller som er omfattet av et godkjent overvåkingsprogram.

    Kapittel VII Sykdomsfri status

    • Rettsakten setter vilkår til å oppnå fristatus for en eller flere ikke-eksotiske sykdommer i et medlemsland, sone eller segment. Nærmere krav er gitt i Vedlegg V.

    Kapittel VIII Krav til offentlig myndighet og til diagnostiske laboratorier

    • Medlemsstatene skal sikre at myndighetene har adgang til adekvate laboratorieressurser også med hensyn til risikoanalyse og epidemiologi. Det settes krav til EUs referanselaboratorier, de nasjonale referanselaboratoriene og utpekte laboratorier som utfører diagnostikk av listeførte sykdommer. Nærmere krav er gitt i Vedlegg VI.

    Kapittel IX Omhandler inspeksjon av medlemsstatene, krav til tilgang på elektroniske opplysninger fra medlemsstatene samt krav til nasjonale virkemidler ved overtredelse av bestemmelsene.

    Kapittel X og XI  Omhandler implementering og overgangsbestemmelser.

    Rettsakten trådde i kraft 14. desember 2006 og erstatter direktivene 91/67/EØF, 93/53/EØF og 95/70/EF som oppheves fra 1.august 2008. Det åpnes for at overgangsbestemmelser kan gis etter en komitologiprosedyre i en periode inntil fire år etter ikrafttredelse av rettsakten. Gjennomføringsbestemmelsene som er basert på de nevnte direktivene skal fortsatt gjelde, så lenge de ikke er i motstrid til den nye rettsakten, jf. direktivets art. 43. Det gjelder særlig kommisjonsvedtak 2004/453 EU som skal erstattes av ny rettsakt med nødvendige bestemmelser i forhold til nasjonale tiltak for ikke - listeførte sykdommer senest 3 år etter ikrafttredelse av fiskehelsedirektivet.

    Til rettsakten er det i alt 6 vedlegg som gir følgende tekniske bestemmelser:

    • Vedlegg I: Definisjoner
    • Vedlegg II: Krav til informasjon i register over godkjente akvakulturforetak og slakterier/bearbeidingsvirksomheter
    • Vedlegg III: Del A -Tabell for omsetning av akvatiske organismer, akvakulturdrift og kultivering mellom områder med ulik status. Del B - Anbefaling til helseovervåking i akvakulturanlegg og akvakulturområder for bløtdyr.
    • Vedlegg IV: Listeføring av sykdommer. Del 1 - Kriterier for listeføring, Del 2 -Liste som er delt opp i eksotiske og ikke-eksotiske sykdommer. ILA er oppført som ikke-eksotisk sykdom.
    • Vedlegg V: Krav til status som sykdomsfri medlemsstat, sone eller segment
    • Vedlegg VI: Plikter og oppgaver til EUs referanselaboratorium, nasjonale referanselaboratorier og utpekte laboratorier i medlemslandene
    • Vedlegg VII: Kriterier for og krav til bekjempelsesplaner
    • Vedlegg VIII: Table of correspondence i forhold til 91/67/EØF, 93/53/EØF og 95/70/EF

    Samtidig er Rådsvedtak 2006/782/EFsom endrer Rådsvedtak 90/424/EØF om utgifter på det veterinære området vedtatt med ikrafttredelse 1.august 2008. Det innebærer at medlemslandene kan benytte midler bevilget under European Fisheries Fund (EFF), jfr. Forordning 1198/2006/EC til økonomisk erstatning ved utbrudd av eksotiske sykdommer som skal utryddes eller ved utryddelse eller overvåking av en ikke-eksotisk sykdom i en medlemsstat, under forutsetning at de veterinære tiltakene er godkjent av Kommisjonen i samsvar med prosedyrene i beslutning 90/424/EØF. Listen over sykdommer det kan gis økonomisk bidrag for er brakt i samsvar med listeførte sykdommer i fiskehelsedirektivet. Dette rådsvedtaket er utenfor EØS-avtalen.

    Følgende OIE-regelverk innholder bestemmelser som er relevante:

    OIE International Aquatic Animal Health Code 2006

    Seksjon 1 Generelle bestemmelser

    • Kapittel 1.1.1 Definisjoner
    • Kapittel 1.2.1 om meldeplikt for sykdommer og epidemiologisk informasjon
    • Kapittel 1.2.2 Kriterier for listeføring av sykdommer
    • Kapittel 1.2.3 Listeførte sykdommer

    Seksjon 1.5 Prosedyrer for import og eksport

    Seksjon 1.6 Angående beredskapsplaner

    Merknader

    EF- hjemmel: Traktaten om opprettelse av det Europeiske Fellesskap, artikkel 37

    Rettsakten krever endring i følgende forskrifter:

    • Forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og deres produkter (omsetningsforskriften).
    • Forskrift 16. januar 2004 nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften).
    • Forskrift 28. august 2003 nr. 1110 om tildeling og drift med havbeitevirksomhet (havbeiteforskrifta).
    • Forskrift 1. januar 1995 nr. 99 om fortegnelse over sykdommer hos fisk og andre akvatiske dyr som omfattes av matloven.
    • Forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forbygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer (fiskesykdomsforskriften).
    • Forskrift 22.desember 2004 nr. 1785 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)
    • Forskrift 20.2. 1997 nr 193 om transport av akvatiske organismer (transportforskriften)
    • Forskrift 30.10.2006 nr 1250 om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr (slakteriforskriften)
    • Forskrift 20.2.1997 nr 194 om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg mv. 
    • Forskrift 20.12. 1999 nr 13 10 om vaksinasjon om husdyr, vilt, fisk og andre akvatiske dyr (vaksinasjonsforskriften)
    • Forskrift 19.3. 2004 nr 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK- akvakultur)
    • Bekjempelsesplan for kontroll med utbrudd av infeksiøs lakseanemi i Norge (revidert 13. august 2004).

    Rettsakten gir frihet til innen visse rammer å lage utfyllende nasjonale regler. Denne friheten gjelder imidlertid ikke for reglene om omsetning dersom det ikke er angitt spesifikt.

    Administrative konsekvenser

    Administrative konsekvenser er ikke ferdig vurdert. Imidlertid antas det at rettsakten i alle fall vil medføre følgende administrative konsekvenser:

    Krav om godkjenning av zoobutikker, hagesenter, hagedammer, kommersielle akvarier og grossister som omsetter levende fisk, krepsdyr eller bløtdyr og som har direkte kontakt til naturlige vannforekomst uten tilfredsstillende behandling av avløpsvann vil medføre økt arbeid for Mattilsynet. Omfanget vil avhenge av hva som vurderes som tilfredsstillende behandling av avløpsvann, men foreløpig tilbakemelding fra Kommisjonen tyder på at avløp til kommunalt kloakknett underlagt en form for rensing vil kunne anses som tilfredsstillende. 

    Dersom Norge bestemmer seg for at kravet til elektronisk melding i TRACES ved flytting av akvatiske organismer til utsett mellom EØS-land også skal gjøres gjeldende for innenlandsflytting, vil det kreve ressurser. Dette er imidlertid ikke et krav etter direktivet. Det samme gjelder dersom en bestemmer seg for å kreve slik registrering i nasjonale datasystemer som f. eks. Mattilsynets fagdatasystem MATS. 

    Det må etableres rutiner for oppdatering av register som er offentlig tilgjengelig med et minimum av opplysninger over alle godkjente akvakulturforetak og slakterier/bearbeidingsvirksomheter.

    Det må etableres rutiner for tilsyn med zoobransjen og handel med akvariedyr.

    Utarbeidelse av bekjempelsesplaner og handlingsplaner vil kreve merarbeid for Mattilsynet.

    Økonomiske konsekvenser

    Økonomiske konsekvenser er ikke ferdig vurdert ennå. Imidlertid antas det at rettsakten i alle fall vil medføre følgende økonomiske konsekvenser:

    Krav til godkjenning av enkelte typer zoobutikker m.m. og dermed også krav til internkontroll, journalføring, smittehygieniske rutiner og helsekontroll vil medføre økonomiske konsekvenser for zoobransjen.

    Etablering av offentlig tilgjengelig register med et minimum av opplysninger over alle godkjente akvakulturforetak og slakterier/bearbeidingsanlegg vil kreve ressurser, men allerede eksisterende register, som for eksempel akvakulturregisteret, kan utnyttes slik at de økonomiske konsekvensene vil kunne begrenses.

    Dersom myndighetene bestemmer seg for å kreve registrering av omsetning av akvatiske organismer innenlands i et nasjonalt datasystem vil det kreve økonomiske ressurser.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Industri og andre organisasjoners synspunkter:

    FHL: Rettsakten er akseptabel. Det må sikres en klar definisjon av begrepet segment med nærmere utdyping.

    For Norske Zoohandleres Bransjeforening (NZB) er rettsakten akseptabel. Det er viktig at Norge har felles forståelse med EU om hvilke krav som skal stilles til behandling av avløpsvann for at zoobutikker, hagesentre, hagedammer, kommersielle akvarier og grossister som holder akvariedyr skal unntas fra krav til godkjenning.  Alminnelige kloakkrenseanlegg av EU-standard bør være tilstrekkelig tiltak for å oppfylle ovenstående krav. Med hensyn til omsetning er det viktig at Norge benytter samme helsesertifikat som EU.

Vurdering

Generell vurdering

Rettsakten er EØS-relevant.

Norge ble fullharmonisert med EU med hensyn til de dyrehelsemessige betingelser for omsetning av akvatiske organismer den 1.1.2003.

Omsetningsforskriften som ble fastsatt 14. oktober 2003 gjennomfører Rådsdirektiv 91/67/EØF i norsk rett. Det ble lagt til grunn at Norge kunne beholde gjeldende bestemmelser om sykdomsliste og krav til drift, forutsatt at krav til drift ikke hindrer omsetningen. Mange bestemmelser som tidligere regulerte omsetning ble endret til bestemmelser om krav til drift av akvakulturanlegg. Det ble lagt til grunn at samme sikkerhetsnivå kunne opprettholdes, forutsatt økt innsats på tilsyn med at driftskrav overholdes.

Samtidig ble forbud mot import av levende fisk, rogn og melke av laksefamilien Salmonidae og krav om isolat opphevet. Importforbudet etter laks- og innlandsfiskeloven er imidlertid ikke opphevet. Endringene ble vurdert som akseptable på grunnlag av at viktige krav til drift kunne opprettholdes og at tiltak mot sykdommer kunne iverksettes på nasjonalt grunnlag. Samtidig ble det pekt på behov for å søke tilleggsgaranti for viktige sykdommer for å opprettholde ønsket sikkerhetsnivå, særlig med hensyn til innlandet.

Akvakultur er en viktig industri i Norge. Sammenlignet med husdyrproduksjon av landdyr er det imidlertid en ung industri i kraftig vekst. Det kommer stadig ny kunnskap om både smittestoffer og sykdommer og det drives oppdrett på stadig flere arter, spesielt marine arter. Dette innebærer en stor utfordring for både myndighet og næring med hensynt til å forebygge og å kontrollere smittsomme sykdommer.

Rettsakten gir nå regler for både fisk, bløtdyr og krepsdyr. I dag er de regulert av tre atskilte rettsakter. I norsk regelverk er disse artene allerede regulert av felles regelverk og det er positivt at dette blir enhetlig i EØS-området.

Innenfor EØS-området er det store forskjeller mellom landene med hensyn til både oppdrettsvolum, oppdrettsarter og intensivitet. Det er derfor viktig at regelverket er utformet som minimumskrav som sikrer et minimum av kontroll med oppdrett av akvatiske organismer.

Det er positivt at rettsakten åpner for at tiltak mot sykdommer på nasjonalt grunnlag også kan gjøres gjeldene for handel mellom medlemslandene. Dette var den bestemmelsen som Norge anså for å være viktigst å få med i rettsakten sammen med minimumskravene til forebyggende tiltak. Med den rivende utviklingen en har i opprettsnæringen må myndighetene ha mulighet til å iverksette tiltak mot nye sykdommer. Dagens tilleggsgarantier for sykdommer som ikke står på sykelisten (som G. salaris og BKD) opprettholdes frem til nye bestemmelser er på plass. Kommisjonen har i COREPER bekreftet at tilleggsgarantiene for G. salaris vil videreføres utover overgangsperioden i Art 63(3). Dette er i tråd med norske myndigheters og næringens interesser.

Det er en fordel for Norge at ILA er ført opp som ikke-eksotisk sykdom. Det betyr at myndighetene endrer målet om å utrydde ILA-virus i EØS  til en målsetning om å kontrollere sykdommen. Det er i samsvar med norsk forvaltning av sykdommen.

Kapittel I om omfang, formål og definisjoner:

Kommisjonen har forsikret at definisjonen av akvakultur omfatter kultivering. Ved gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil harmonisering av begrepsbruk og definisjoner i forhold til matloven, akvakulturloven, dyrevernloven og felles forskrifter som er hjemlet i disse lovene by på en betydelig utfordring. FKD har satt ned en arbeidsgruppe med deltakere fra FKD, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet som skal gjennomgå dette.

Kapittel II om krav til akvakulturforetak og slakterier/bearbeidingsvirksomheter

Minimumskravene til akvakulturforetak og slakterier med hensyn til godkjenning, driftsrutiner og helseovervåking som er gitt i kapittel II er en stor forbedring i forhold til nåværende regelverk. Disse kravene er i hovedsak allerede gjennomført i norsk regelverk. Minimumskravene til forebyggende tiltak blir harmonisert i EØS området, noe som reduserer risikoen fro smittespredning og bidrar til atnæringen får mer like vilkår innenfor EØS. Norge har ansett det som viktig at dette er minimumskrav som fortsatt gir norske myndigheter muligheten til å beholde nåværende regelverk, som til dels er strengere enn minimumskravene i rettsakten.

Det vil være nytt for Norge at zoobutikker, hagesentre osv som holder akvariedyr på visse betingelser må godkjennes, eventuelt registreres. Det er mye handel med akvariedyr og med tilsvarende risiko for smittespredning. Det er positivt at dette nå blir regulert, selv om det kan medføre krav til økte ressurser for myndighetene og næringen.

Kapittel III om dyrehelsemessige krav til omsetning innenfor EU

De dyrehelsemessige kravene til omsetning av akvatiske organismer som er gitt i kapittel 3 er akseptable. Forslag til sykdomsliste i vedlegg IV er akseptabel. Rettsakten vil kreve en større gjennomgang av den norske sykdomslisten og det må nøye vurderes hvilke sykdommer som skal stå på den nasjonale sykdomslisten.

 I artikkel 13 stilles det minimumskrav til gjennomføring av transport av akvatiske organismer. Dette åpner for at det kan gis utfyllende bestemmelser i nasjonalt regelverk mht. smittehygieniske krav for gjennomføring av transporter, forutsatt at reglene ikke får konsekvenser for handel mellom medlemslandene. Dette er en forbedring i forhold til nåværende regelverk.

I art 14 settes det krav til at all transport av akvatiske organismer inn i en godkjent sone skal følges av helseattest. Slik omsetning mellom medlemsland skal registreres i TRACES. Det åpnes for at medlemslandene kan ha utfyllende nasjonale bestemmelser om krav til registreringer. Norge bør vurdere om det er behov for det. Det er ikke vurdert hvilke økonomiske konsekvenser som er knyttet til slike dataregistre.

Norge må sikre at det kun er tillatt å føre akvatiske organismer fra ventemærder m.m. til slakting i det slakteriet som hører til ventemærden.

Reglene for omsetning av ikke-mottakelige arter inn i et godkjent område til oppdrett eller kultivering er endret fra gjeldende direktiv. Siden det nå kun er mottakelige og smittebærende arter som er underlagt spesifikke krav ved omsetning inn i et godkjent område, kan det medføre økt smitterisiko. Norge bør vurdere tiltak som kan sikre at en har fokus på den risikoen.

Kravet om at omsetning av akvariedyr ikke skal være til skade for helsestatus hos akvatiske organismer, vil medføre behov for økt tilsyn for Norge. Med hensyn til forebygging av smittespredning er det positivt at det stilles krav til slik omsetning.

Kapittel IV om import fra tredjeland

Bestemmelsene i kapittel IV er akseptable og innarbeidet i norsk regelverk.

Fiskehelsekrav som stilles av tredjeland ved import fra Norge vil prinsipielt kunne oppfylles utenfor rammene av direktivet. Det ansees at det ikke er behov for å lage nasjonale fiskehelsebestemmelser begrunnet i hensynet til eksport til tredjeland.

Kapittel V om meldeplikt og minimumstiltak for kontroll av sykdommer hos akvatiske organismer

Bestemmelsene i kapittel V er alt i alt akseptable. Bestemmelsene i art. 26 om meldeplikt, i art. 28 om tiltak med mistanke om listeført sykdom og i seksjon 3 (art. 31 -37) om kontrolltiltak ved påvisning av en eksotisk sykdom er hovedsakelig allerede gjeldende i norsk regelverk.

Bestemmelsen i art. 34 om at akvakulturanlegg som har fått påvist eksotisk sykdom skal tømmes innen rimelig tid, er allerede innført i norsk regelverk. 

Det er positivt at seksjon 4 (art. 38-39) om kontrolltiltak ved påvisning av ikke-eksotiske sykdommer åpner for at klinisk friske akvatiske organismer kan oppnå markedsstørrelse før anlegget må tømmes.

Art. 41 omhandler tiltak ved ny ”emerging" sykdom som kan være en risiko for helsestatus hos akvatiske organismer, samt krav til informasjon til medlemsland, Kommisjonen, og EFTA landene. Bestemmelsene er akseptable.

Bestemmelsene i art. 43 om adgang til å innføre nasjonale tiltak mot ikke listeførte sykdommer åpner også for at det kan settes krav til omsetning mellom medlemsland. Dette er viktig for å kunne kontrollere smittsomme sykdommer som ikke er listeført, men som i Norge har store konsekvenser for næringen eller viltlevende bestander.

Bestemmelsene i kapittel VI om kontroll- og overvåkingsprogrammer og vaksinasjon er også akseptable. 

Kapittel VII om sykdomsfri status 

Krav som settes til å oppnå og å beholde status som sykdomsfritt land, sone eller segment er akseptable. Rettsakten innfører imidlertid et helt nytt begrep segment, som ikke er en juridisk definert enhet i noe annet regelverk. Flere anlegg i en kystsone kan godkjennes som ett segment, noe som er positivt og ønskelig for Norge.

Kapittel VIII om krav til myndigheter og diagnostiske laboratorier

Bestemmelsene anses for å være uproblematiske. Veterinærinstituttet er allerede i dag nasjonalt referanselaboratorium og har uttalt at de er innstilt på å gjennomføre nødvendig akkreditering m.m. som er nødvendig for å opprettholde denne statusen.

Kapittel XI overgangsordninger m.m.

Det presiseres i art. 63 (3) at kommisjonsvedtak 2004/453/EU om tilleggsgarantier fortsatt skal gjelde inntil nye bestemmelser er på plass. Det omfatter også de ikke listeførte sykdommene G. salaris og BKD. På den bakgrunn sendte Norge sin søknad om tilleggsgarantier for de to sykdommene til ESA i slutten av 2006.

Større utfordringer ved den nasjonale implementeringen: 

a) å utarbeide ny sykeliste

b) utarbeide tiltak mot sykdommer

c) innarbeide begrepet segment

d) harmonisering av definisjoner og begrepsbruk i forhold til matlov, akvakulturlov, dyrevernlov og felles forskrifter.

På nåværende tidspunkt ser det ikke ut til å være behov for ekstra tid for gjennomføring av rettsakten.

På nåværende tidspunkt er det ikke et sannsynlig alternativ at Norge ikke implementerer rettsakten.

Behov for tilpasninger:

En rekke bestemmelser i rettsakten stiller krav til godkjenning etter komitologiprosedyre. For eksempel krever art. 43 nr. 2 at nasjonale tiltak mot ikke listeførte sykdommer som kan påvirke handelen skal meldes til Kommisjonen, og at slike tiltak skal godkjennes etter en komitologiprosedyre. Videre krever art. 48 at godkjenning av vaksinasjonsprogram skal godkjennes av Kommisjonen. For å oppnå egen-deklarert sykdomsfri status må en medlemsstat informere andre medlemsland, og Kommisjonen, gjennom the Standing Committee on Food Chain and Animal Health, jf. direktivets art. 50 (2).

Det antas at disse situasjonene er dekket av protokoll 1 om gjennomgående tilpasninger til avtalen, slik at det ikke kreves tekniske tilpasninger til rettsakten. I protokoll 1 nr. 4 bokstav a heter det at når en av EFs medlemsstater skal oversende opplysninger til EF-kommisjonen, skal en EFTA-stat oversende slike opplysninger til EFTAs overvåkningsorgan. Videre heter det i nr. 4 bokstav d at funksjoner som EF-kommisjonen utfører i forbindelse med fremgangsmåter for verifikasjon eller godkjennelse, informasjon, underretning eller rådspørring og lignende saker, skal for EFTA-statene utøves i samsvar med fremgangsmåter som er fastsatt mellom dem.

Konklusjon:

Rettsakten er relevant og akseptabel for Norge. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Rådet
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2005)362
Rettsaktnr.: 2006/88/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32006L0088

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 24.11.2006
Frist returnering standardskjema: 05.01.2007
Dato returnert standardskjema: 26.04.2007
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 28.09.2007
Nummer for EØS-komitebeslutning: 099/2007
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 18.02.2008
Høringsfrist: 18.04.2008
Frist for gjennomføring: 15.06.2008
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker