ESAs retningslinjer - risikokapital

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

ESAs nye retningslinjer for offentlig støtte til risikokapital...

State Aid to promote risk capital investments in small- and medium-sized enterprises...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.05.2006

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Norske kommentarer til nytt regelverk har blitt sendt i to omganger: 15.03.2005 og 09.01.2006. 
 

Norge meddelte ESA 22 desember 2006 ESAs forslag til formålstjenlige tiltak og må innen 12 måneder etter den datoen bringe eksisterende ordninger i samsvar med de nye retningslinjene.  

ESA's nye retningslinjer for risikokapital og statsstøtte.  

Beskrivelse 
Saken gjelder ESAs retningslinjer for offentlig støtte til risikokapital (”State Aid to promote risk-capital investments in small and medium sized enterprises”). Retningslinjene er i substans en kopi av EU-kommisjonens retningslinjer som ble vedtatt 19 juli 2006[1]. De gjelder fra 25 oktober 2005 til 2013.
 

De nye retningslinjene inneholder to formålstjenlige tiltak. For det første må eksisterende risikokapitalordninger, hvis nødvendig, endres innen 12 måneder slik at de er i samsvar med de nye retningslinjene. For det andre har EFTA-EØS-landene en frist på to måneder til å godta de nye retningslinjene.

 
Hovedtrekk i Kommisjonens/ ESA’s nye retningslinjer
 

De nye retningslinjene bygger på de gamle retningslinjene (kapittel 10A i ESA’s retningslinjer), men inneholder flere og strengere krav med hensyn til økonomiske vurderinger om blant annet markedssvikt og incentiv effekten. På den annen side er de nye retningslinjene mer fleksible på enkelte punkter.

 
Retningslinjene gjelder for risikokapitalordninger som er rettet mot SMB-er, ikke for individuelle tiltak. De kan heller ikke brukes for tiltak rettet mot bedrifter i vanskeligheter, bedrifter innenfor skipsbyggings-, kull- eller stålindustrien og eksportrettede tiltak.
 
Vurderingene av kompabilitet er delt i to ulike prosedyrer; en forenklet prosedyre og en detaljert prosedyre. For fullstendige notifikasjoner som tilfredsstiller visse betingelser (se punkt 2.1 under), vil ESA forsøke å gjøre en rask vurdering (forenklet prosedyre), uten at det presiseres nærmere hva en rask prosedyre er. For notifikasjoner som ikke oppfyller betingelsene for en forenklet prosedyre, vil ESA gjennomføre en mer detaljert vurdering eller åpne formell undersøkelse.    
 
2.1 Forenklet vurderingsprosedyre
 
ESA vil vurdere at incentiv effekten, nødvendigheten og proporsjonaliteten av støtten er tilstede i et risikokapitaltiltak, og at balansen er positiv, dersom alle de følgende betingelsene er oppfylt: 
 

  • Maks transaksjon på EUR 1,5 mill over en 12 mnd periode;
  • Risikokapitaltiltaket må være begrenset til investeringer opp til ekspansjonsfasen for små bedrifter, for SMB-er lokalisert innenfor regionalstøtteområdet og for SMB-er opp til start-up stadiet i ikke-støtteberettigede områder;
  • Minst 70% av den totale kapitalen i risikokapitaltiltaket må være i form av egenkapital eller quasi-egenkapital instrumenter som investeres i målgruppen;
  • Minst 50% av kapitalen må komme fra private investorer i ikke-støtteberettigede områder, eller minst 30% i støtteberettigede områder;
  • Investeringene er profittdrevne (kommersiell, forretningsplan og exit strategi);
  • Forvaltningen av et risikokapital fond eller tiltak må skje på en kommersielt basis;
  • Fokus på enkelte sektorer kan tillates dersom de øvrige betingelsene vedrørende scope er oppfylt (ikke bedrifter i vanskeligheter, bedrifter innenfor skipsbyggings-, kull- eller stålindustrien og eksportrettede tiltak).

 

Dersom disse betingelsene ikke er oppfylt, vil ESA gjennomføre en mer detaljert vurdering (”balancing-test”) som består i å veie positive og negative elementer.

 
2.2 Detaljert vurderingsprosedyre
 

Der hvor alle de ovennevnte betingelsene ikke er oppfylt stilles det strengere krav til dokumentasjon. De situasjonene som nevnes i retningslinjene er:

 

  • Det er mulig å gå utover EUR 1.5 mill dersom markedssvikt dokumenteres;
  • Det er mulig å investere i ekspansjonsfasen i SMB-er i ikke-støtteberettigede områder dersom det ”bevises” at det er nødvendig;
  • Det er mulig å gjøre ”follow-up” investeringer i porteføljeselskapene dersom beløpet er konsistent med den opprinnelige investeringen og størrelsen på fondet;
  • Det er mulig å avvike fra grensene for privat deltakelse (50% i ikke-støtteberettigede områder og 30% i støtteberettigede områder) dersom det ”bevises” at det er nødvendig;
  • Det er mulig at ESA vil ha et mer positivt syn på tiltak (også ikke-aksjekapital) rettet mot seed-capital fasen dersom de aktuelle bedriftene ikke vil kunne tiltrekke seg privat kapital fordi risikoen for crowding-out er liten og vridning av konkurransen er liten;
  • Det er mulig å gi støtte gjennom ”an investment vehicle” dersom det ”bevises” at det forekommer markedssvikt;
  • Det er mulig å dekke opp til 50% av kostnader relatert til en første gjennomgang (”scouting-costs”) før en due diligence fase gitt at det er for SMB-er i en seed- eller start-up fase, gjennomgangen ikke leder til en investering og at juridiske/administrative kostnader i fondet er ekskludert.   

 

For notifikasjoner hvor investeringene går utover de betingelsene som er nevnt over i punkt 2.1 (spesielt utover grensen på EUR 1.5 mill over en periode på 12 måneder, det gjøres ”follow-up” investeringer i ikke-støtteberettigede områder eller investeringene skjer gjennom et ”investment vehicle”), vil ESA kreve tilleggsinformasjon som viser at det forekommer markedssvikt.

 

Den type informasjon om de positive effektene av støtten som ESA vil kreve for å kunne gjennomføre en ”balancing-test” er knyttet til eksistensen av, og bevis for, markedssvikt, i hvor stor grad risikokapital er et velegnet instrument, incentiv effekten og nødvendigheten av støtten samt proporsjonalitet. Retningslinjene spesifiserer nærmere hva en studie bør inneholde for å kunne dokumentere dette.

 

De potensielle positive effektene av tiltak vil måtte balanseres mot eventuelle vridninger av konkurransen og ”crowding-out” effekter. En slik analyse må skje på alle tre nivåer hvor det kan forekomme støtte; investorer, ”investment vehicles”/fond og bedriftene det investeres i. Retningslinjene spesifiserer også her hva slags dokumentasjon som må foreligge for å dokumentere eventuelle negative effekter.

 

Basert på en skjønnsmessig balansering av de positive og negative effektene av støtten vil ESA avgjøre om vridningen av konkurransen er slik at det er ”contrary to the common interest”. Skjønnsmessig betyr at ikke alle de positive og negative elementene nødvendigvis teller likt, men at ESA vil foreta en ”overall assessment” hvor hvert element kan ha ulik vekt.

 

2.3 Betingelser som vil kunne stilles etter en formell undersøkelse

Dersom ESA etter å ha gjennomført en ”balancing test” er i tvil om støtten vil ha en positiv effekt, plikter ESA å åpne en formell undersøkelse. En formell undersøkelse kan konkludere med en positiv avgjørelse (”no objection”), positiv med betingelser eller negativ.

 
Dersom ESA tar en betinget avgjørelse, spesifiserer retningslinjene også hva slags betingelser som vil kunne stilles (noe som er nokså uvanlig). Det som nevnes er blant annet:
 
·         Investeringsbeløp ut over tranchene vil kunne begrenses eller et maksimalbeløp per bedrift vil kunne bli satt;
·         Investeringsbeløp for SMB-er i ikke-støtteberettigede områder vil kunne begrenses til see-capital- eller start-up-fasen;
·         Follow-up investeringer vil kunne begrenses med hensyn til maksimumsbeløp og/eller til stadier i bedriftenes utvikling (seed/start-up);
·         At privat deltakelse i fondene skal øke progressivt over fondenes levetid;
·         Avkastning på den offentlige kapitalen;
·         Endret balanse mellom private og offentlige med hensyn til profit/loss-sharing arrangementer og prioritet;
·         Strengere kumuleringsregler
 
2.4 Kumulering
 
Dersom risikokapitalstøtten til en bedrift går til å finansiere investeringer som er støtteberettigede under andre statsstøtteregelverk, vil støtte taket eller maksimalt tillatt beløp bli redusert med 50% generelt, og med 20% i støtteberettigede områder i de tre første årene etter risikokapitalinvesteringen. Disse begrensningene gjelder ikke for støtteintensitetene i retningslinjene for forskning og utvikling. 
 
2.5 Andre bestemmelser   
 
Retningslinjene pålegger medlemslandene en årlig rapporteringsplikt til ESA og at alle skal kunne ha adgang til informasjon om alle risikokapitaltiltak. Den årlige rapporten fra medlemslandene vil bli publisert på hjemmesiden til ESA. Notifiserte risikokapitaltiltak kan ikke iverksettes før all inforasjon om tiltakene er publisert på internet. 

[1] OJ C 194, 18.8.2006, s.2.

Vurdering

Norge notifiserte i 2005 etableringen av fire landsdekkende og fire distriktsrettede risikokapitalfond. ESA godkjente notifiseringene 15 juli 2005, jfr. Dec. No: 180/05/COL og Dec. No: 181/05/COL. I 2006 ble endringer notifisert. ESA gokjente endringene 8 mars 2006, jfr. Dec No: 61/06/COL og Dec. No: 62/06/COL. 
 

En full oversikt over hva de nye retningslinjene innebærer for de ordningene som allerede har blitt notifisert til ESA krever at regelverkene for de godkjente ordningene i detalj sammenliknes med de nye retningslinjene (noe som først og fremst må gjøres av Innovasjon Norge).  En slik detaljert gjennomgang foreligger foreløpig ikke. Enkelte hovedpunkter påpekes likevel:

 
·         Kun SMB: De nye retningslinjene gjelder kun for SMB, mens i de gamle retningslinjene ble investeringer i SMB regnet som et positivt element (når man gikk ut over beløpsgrensene), jfr. punkt 10A.8(3) i de gamle retningslinjene.
·         Administrasjonskostnader: Dekning av administrasjonskostnader er ikke lenger tillatt (jfr. pkt. 10.A.7 i de gamle retningslinjene)). For de distriktsrettede fondene som ble notifisert til ESA har det blitt bevilget NOK 50 millioner til dekning av administrative kostnader.
·         Økt beløpsgrense: I de gamle retningslinjene ble det ikke krevd dokumentasjon av markedssvikt dersom investert beløp i hver tranche var mindre enn EUR 500.000 eller EUR 750.000 i støtteberettigede områder. I de nye retningslinjene er dette økt til EUR 1,5 millioner over en 12 måneders periode.
·         Kumulering: De nye retningslinjene inneholder regler for kumulering (jfr. punkt 2.4 over) som sannsynligvis innebærer en begrensning på hvor mye porteføljebedriftene kan få i støtte under andre retningslinjer (med unntak av forskning og utvikling). Dette har ingen direkte konsekvens for de risikokapitalfondene, men det kan gjøre det mindre interessant for porteføljebedriftene å ha risikokapitalfondene som eiere.

  • Rapportering: De nye retningslinjene innebærer økte rapporteringsforpliktelser og krav til offentliggjøring.

    For eventuelle nye notifiseringer vil de nye retningslinjene gjøre det lettere (ingen ”balancing test”) dersom de betingelsene som er nevnt over i punkt 2.1 er oppfylt, mens kravet til dokumentasjon av blant annet markedssvikt er økt dersom ESA må gjennomføre en detaljert vurdering, jfr. punkt 2.2 over.   

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Annet
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker