Vet - import av fugler

Kommisjonsforordning (EF) nr. 318/2007 av 23. mars 2007 om dyrehelsemessige betingelser for import av visse fugler til Fellesskapet samt karantenebetingelsene for dette...

Commission Regulation (EC) No 318/2007 of 23 March 2007 laying down animal health conditions for imports of certain birds into the Community and the quarantine conditions thereof...

Sakstrinn

  1. Forenklet prosedyre

Opprettet 30.04.2007

Spesialutvalg: Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er vedtatt og trådte i kraft i EU den 1. juli 2007.

Iht. EØS-avtalen vedlegg 1 innledende del nr. 7, er Norge forpliktet til å gjennomføre rettsakten samtidig med EU. Arbeidet med å foreta nødvendige forskriftsendringer er imidlertid forsinket. Mattilsynet planlegger å sende utkast til forskrift som skal gjennomføre rettsakten i norsk rett på høring ca. 1. oktober d.å. 

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter de dyrehelsemessige betingelsene for import til EØS av fugler fra listeførte tredjestater/deler av tredjestater, samt krav om at de importerte dyrene skal holdes i karantene på godkjent karanteneanlegg eller -senter en viss tid etter ankomst. Rettsakten erstatter tidligere rettsakter om import av fugler fra tredjestater, dvs. vedtak 2000/666/EF og vedtak 2005/760/EF, og trådte i kraft i EU 1. juli 2007. 

Rettsakten gjelder ikke import av:

  • fjørfe,
  • fugler som importeres som ledd i godkjente bevaringsprogram,
  • selskapsdyr i følge med eieren,
  • fugler til zoologiske hager, sirkus, fornøyelsesparker eller dyreforsøk,
  • fugler til godkjente institusjoner, institutter og sentra,
  • brevduer som innføres til Fellesskapets territorium fra nabotredjestat og som umiddelbart etterpå skal slippes løs for å fly tilbake til den aktuelle tredjestaten, og
  • fugler fra Andorra, Liechtenstein, Monaco, Norge, San Marino, Sveits og Vatikanstaten.

Rettsakten åpner for import dersom fuglene:

  • kommer fra oppdrettsvirksomhet som er godkjent av eksportlandets myndigheter og ført opp på en liste utarbeidet av Kommisjonen,
  • er oppdrettet i fangenskap,
  • kommer fra listeført tredjestat eller område i tredjestat
  • har blitt testet for Newcastle disease (ND) og aviær influensa (AI) med negativt resultat 7-14 dager før eksport,
  • ikke er vaksinert mot AI,
  • følges av helsesertifikat,
  • er individuelt ID-merket med fast fotring eller mikrochip, og
  • transporteres i nye og individuelt identifiserte kontainere.

Rettsakten krever at de importerte fuglene settes i karantene på anlegg eller senter som er godkjent av myndighetene i vedkommende EØS-stat og ført opp på listen i vedlegg V til rettsakten. EØS-statene plikter å sende Kommisjonen/ESA og de øvrige EØS-statene en liste over godkjenningsnumrene på godkjente karantener på sitt territorium + navn og Traces-nummer på lokal veterinærenhet som er ansvarlig for de aktuelle karantenene.

Rettsakten krever at fuglene skal transporteres direkte fra grensekontrollstasjon (GKS) til godkjent karantene i bur eller kasser og at transporten normalt ikke skal overstige 9 timer. Brukes kjøretøy til transporten, skal dette være forseglet av vedkommende myndighet. Rettsakten krever at importør eller dennes representant legger fram skriftlig erklæring fra den ansvarlige for karantenen om at fuglene vil bli akseptert for innsetting i karantene. Erklæringen må være sendt til GKS før fuglene ankommer eller legges fram av importøren eller dennes representant før fuglene kan frigis fra GKS.

Rettsakten fastsetter varslingsrutiner for å overvåke transporten av fuglene fra GKS til den godkjente karantenen. Dersom fuglene ikke kommer fram til karantenen innen 3 dager etter forventet ankomst, skal vedkommende myndighet treffe tiltak overfor den som er ansvarlig for fuglene.

Rettsakten krever at de importerte fulgene skal holdes i karantene i minst 30 dager. Karanteneforholdene skal inspiseres av off. veterinær minst ved starten og slutten av karanteneperioden for hver forsendelse. Inspeksjonen skal omfatte undersøkelse av dødlighetstallene og klinisk undersøkelse av fuglene. 

Rettsakten krever at de importerte fuglene eller testkyllinger, skal testes for AI og ND etter fastsatte prosedyrer i løpet av karantenetida. Fuglene kan først frigis fra karantene etter at off. veterinær har gitt tillatelse til det.

Rettsakten krever at det iverksettes tiltak dersom det oppstår mistanke om ND eller AI hos en eller flere fugler/testkyllinger i løpet av karantenetida. Tiltakene omfatter prøveuttak for diagnostiske undersøkelser, avlivning og destruksjon av fugler/testkyllinger, rengjøring og desinfeksjon, restriksjoner på inntak av nye fugler og forflytning av fugler fra evt. andre karanteneenheter på stedet. EØS-statene skal orientere Kommisjonen/ESA om hvilke tiltak som iverksettes.
 

Ved påvisning av lavpatogen aviær influensa (LPAI) eller ND i karantenen, åpner rettsakten for at vedkommende myndighet kan gjøre unntak fra kravet om at fuglene skal avlives og destrueres. EØS-statene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om slike unntak. Dersom unntak gis, skal det iverksettes tiltak i form av prøveuttak for diagnostiske undersøkelser, utsettelse av tidspunktet for frigivelse fra karantene, rengjøring og desinfeksjon av aktuell karanteneenhet og restriksjoner på inntak av nye fugler. EØS-statene skal umiddelbart underrette Kommisjonen/ESA om hvilke tiltak som iverksettes.


Rettsakten fastsetter hvilke tiltak som skal iverksettes ved mistanke om eller påvisning av Chlamydophyla psittaci i karantenen. Tiltakene omfatter krav om behandling av alle fuglene i den aktuelle forsendelsen og forlengelse av karantenetida. 

Rettsakten pålegger EØS-statene å varsle Kommisjonen/ESA innen 24 timer dersom det påvises ND eller AI ved godkjent karantenested/-stasjon. I tillegg skal EØS-statene årlig informere Kommisjonen/ESA om antall fugler som er importert via godkjent karantene, dødligheten av importerte fugler og antall positive funn av AI, ND og Chlamydophyla psittaci på godkjente karanteneanlegg.

Merknader

Rettsakten krever endring i:

  • forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler, og
  • forskrift 21. november 2005 nr. 1297 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa ved innførsel av fugler holdt i fangenskap fra visse tredjeland.

Økonomiske og administrative konsekvenser for importører/dyreeiere

For å hindre spredning av AI, har det siden 21. november 2005 vært forbudt å importere fugler til Norge fra tredjestater. Gjennomføring av rettsakten vil innebære at forbudet oppheves. Sammenliknet med hva som var tilfellet før importforbudet ble iverksatt, blir imidlertid importmulighetene begrenset både mht. hvilke tredjestater/områder i tredjestater og hvilke virksomheter det vil kunne importeres fra. I tillegg stilles strengere krav mht. at fuglene skal være født og oppdrettet i fangenskap, være testet for AI og ND med negativt resultat og være individuelt identifiserte.

Som tidligere, vil importøren eller dennes representant i forbindelse med grensekontroll måtte legge fram skriftlig bekreftelse fra den som er ansvarlig for karanteneanlegget eller -senteret som bekrefter at fuglene vil bli mottatt for innsetting i karantene. Nytt blir at importøren må sørge for at transporten av fuglene blir organisert slik at kravet om at transporttiden fra grensekontrollstasjon til karantene normalt ikke skal overstige 9 timer kan overholdes.


Importøren vil, som tidligere, være forpliktet til å sette de importerte fuglene i karantene på godkjent karanteneanlegg eller -senter og bære kostnadene ved karanteneringen. Per i dag er det ingen godkjente karanteneanlegg eller -sentra i Norge. Inntil slike er etablert, vil en ikke kunne importere fugler fra tredjestater direkte hit til landet. Imidlertid vil import via godkjent karanteneanlegg eller -senter i annen EØS-stat kunne være en mulighet. Etter at fuglene er frigitt fra karantene, vil innførsel til Norge da kunne skje iht. reglene som gjelder for innførsel av fugler fra EØS-stater. 


Skulle det i karantenetida oppstå mistanke om AI eller ND hos de importerte fuglene, vil de måtte avlives og destrueres. Ved pålagt avlivning og destruksjon av husdyr har eieren rett til erstatning i den utstrekning som følger av matloven § 22.


Økonomiske og administrative konsekvenser for karanteneansvarlige

Norge har per idag ingen godkjente karanteneanlegg eller -sentra for importerte fugler. Rettsakten vil først få konsekvenser ved etablering av nye anlegg eller sentra. Den ansvarlige for karanteneanlegget eller -senteret vil måtte søke Mattilsynet om godkjenning før det tas i bruk. Søknadsbehandlingen er gebyrbelagt jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i matforvaltningen og forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet. Minimumsvilkårene for godkjenning av karanteneanlegg og sentra vil i hovedsak være de samme som tidligere.

Nytt vil være at den karanteneansvarlige får plikt til å melde fra til Mattilsynet om fuglenes ankomst. Meldingen skal gis per e-post eller telefaks innen én arbeidsdag etter fuglenes ankomst.

Den karanteneansvarlige vil, som før, måtte sørge for at anlegget eller senteret blir drevet og at karanteneringen av fuglene skjer i overensstemmelse med bestemmelsene i rettsakten. Vedkommende er herunder ansvarlig for at nødvendige prøveuttak og diagnostiske undersøkelser blir foretatt, samt at foreskrevne tiltak (avlivning, destruksjon, behandling etc.) ved mistanke om eller påvisning av AI, ND eller Chlamydophyla psittaci i karantenen blir gjennomført. Kostnader som påløper ved drift av karanteanlegget eller -senteret og ved gjennomføring av foreskrevne tiltak i karantenetida vil kunne belastes importørene/dyreeierne.

Økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet (MT)

Mattilsynets tilsyns- og forvaltningsoppgaver knyttet til import av fugler fra tredjestater (grensekontroll, godkjenning av og tilsyn med karantener etc.) vil i hovedsak være de samme som tidligere. Nytt blir imidlertid å etablere varslingsrutiner for å overvåke transporten av importerte fugler fra GKS til godkjent karanteneanlegg eller senter. Videre innebærer rettsakten noe mer omfattende informasjons- og rapporteringsforpliktelser i forhold til andre EØS-stater og ESA/Kommisjonen. MT vil etter dette måtte sørge for:

  • utarbeidelse og innsending av liste over godkjente karanteneanlegg og sentra i Norge til de øvrige EØS-statene og Kommisjonen/ESA
  • informasjon til ESA om hvilke tiltak som iverksettes ved mistanke om AI eller ND ved godkjent karanteneanlegg eller senter
  • at ESA blir informert umiddelbart dersom det ved påvisning av LPAI eller ND i godkjent karanteneanlegg eller -senter gis unntak fra kravet om avlivning og destruksjon av fuglene, samt om hvilke tiltak som iverksettes når slikt unntak er gitt.
  • at ESA blir underrettet innen 24 timer dersom det påvises AI eller ND ved godkjent karanteneanlegg eller -senter
  • utarbeidelse av årlig rapport til ESA over antall fugler som er importert gjennom godkjente karanteneanlegg og -sentra, dødelighetstall for importerte fugler og antall positive funn av ND, AD og Chlamydophyla psittaci i godkjente karanteneanlegg eller -sentra.   

Det er ikke grunn til å tro at rettsakten kommer til å føre til flere importer av fugler fra tredjestater enn tidligere. Følgelig er det heller ikke ventet at Mattilsynet vil måtte bruke vesentlig større ressurser på tilsyns og forvaltningsoppgaver knyttet til slike importer enn det man hittil har gjort. 

Andre konsekvenser

Sammenliknet med vilkårene som gjaldt før importforbudet ble iverksatt, innebærer rettsakten en skjerping av vilkårene for import av fugler fra tredjestater og dermed større sikkerhet mot spredning av AI, ND og Chlamydophyla psittaci i forbindelse med slike importer.   

Vurdering

Rettsakten er EØS-relevant.

Rettsakten gir pålegg om gjennomføring av langt mer inngripende tiltak i forbindelse med mistanke om AI og ND enn det som er vanlig. Som regel gis ikke påbud om avlivning og destruksjon av fugler før diagnosen er bekreftet. Tatt i betraktning at det her dreier seg om sjukdomsmistanke hos fugler som holdes i karantene, stiller Mattilsynet spørsmål ved nødvendigheten av dette. Når dette er sagt, har EU senere foretatt endringer i rettsakten som innebærer at avliving og destruksjon av fugler først skal iverkesettes ved påvisning av sjukdommene. Endringene er fastsatt ved forordning (EF) nr. 1278/2007 - se eget notat om denne rettsakten.

Andre opplysninger

Rettsakten krever ikke notifisering til ESA på Form 1.

Nøkkelinformasjon

Rettsaktnr.: 318/2007
Celexnr.: 32007R0318

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 01.10.2008
Høringsfrist: 01.01.2009
Frist for gjennomføring: 01.07.2007
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker