Beste praksis - kontrollprosedyrer

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Retningsliner fra ESA vedrørende beste praksis for kontrollprosedyren i saker om offentlig støtte...

Guidelines on Best Practise for the conduct of state aid control prosedures...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 06.01.2009

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XV. Statsstøtte

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

ESA vedtok retningslinjene i desember 2009.
 

Retningslinjene skal ikke tas implementeres i norsk rett, men vil indirekte få betydning for Norges prosesser med ESA i saker om offentlig støtte. 


Bakgrunn og sammendrag av innhold

I Norge er det særlig to dokumenter som nedfeller prosessuelle regler i saker om offentlig støtte:

 - Protokoll 3 til ODA avtalen·        
-  Gjennomføringsbestemmelsene som ESA har vedtatt gir mer detaljerte regler (105/04/COL) 

Basert på de tilsvarende bestemmelsene i EU, har Kommisjonen sett at det er behov for mer detaljerte regler, bl.a. for å få en raskere og mer effektiv saksbehandling i saker om offentlig støtte, og sikre økt forutberegnelighet og gjennomsiktighet. I 2005 kom Kommisjonen med en plan for hvordan de skulle få til en forbedring av støtteprosessene (State Aid Action Plan[1]).


Som et ledd i oppfølgingen av ovenfor nevnte plan, utgav Kommisjonen i juni 2009 to veiledende dokumenter:
1)      det ene nedfeller hva Kommisjonen anser for beste praksis for kontrollprosedyrer i saker om offentlig støtte
Kapitlet gir mer detaljerte bestemmelser for hvordan kontrollprosedyrene i saker om offentlig støtte skal foregå. Dette gjelder bl.a. notifikasjonssaker, klagesaker mv.
Både ESAs og medlemsstatenes rolle i disse prosessene beskrives. Formålet er å bedre samarbeidet, og få mer effektive og forutsigbare prosesser som sikrer gjennomsiktighet.

2)    det andre nedfeller hvilke saker kommisjonen vil kunne anvende såkalt forenklet prosedyre. Formålet er å en raskere og mer effektiv saksbehandling i visse typer notifikasjonssaker. Disse retningslinjene er behandlet i et eget EØS notat.  
 

ESA vedtok tilsvarende retningslinjer i desember 2009.


[1] State Aid Action plan: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2005:0107:FIN:EN:PDF





 

Vurdering

Etter FADs vurdering er det positivt at ESA vil forsøke å følge de nye, mer detaljerte retningslinjene for saker vedr. offentlig støtte. Vi antar at retningslinjene vil medføre økt forutsigbarhet og gjennomsiktighet i saker om offentlig støtte. Retningslinjene har blitt sendt på e-post til Spesialutvalget for offentlig støtte til gjennomsyn den 18.12.08 (Kommisjonens retningslinjer), og  27.11.2009 (ESAs utkast til retningslinjer). Det var ingen kommentarer til forslaget.

Hva er egentlig nytt i ESAs forslag til beste praksis for kontrollprosedyren i saker om offentlig støtte?

Fra retningslinjer om beste praksis for kontrollprosedyren i statsstøtte saker (heretter kalt: BPS), kan vi nevne noen hovedforskjeller med dagens praksis:

  • Det legges opp til mer pre-notifikasjonskontakt mellom partene (se BPS punkt 3). Formålet er bl.a. å sikre at notifikasjonen blir fullstendig, og at behandlingstiden fra innlevert fullstendig notifikasjon blir kortere.
  • I komplekse saker kan en legge opp et såkalt strukturert samarbeid, der en legger opp et tidsløp og plan for prosessen som begge parter vil bestrebe seg på å følge (se BPS punkt 4).
  • ESA vil forsøke å samle opp de spørsmål de har når de behandler en sak, og kun ha en runde med spørsmål (normalt 4-6 uker etter notifisert), se BPS punkt 5.1. Dersom medlemsstaten besvarer spørsmålene tilfredsstillende, vil en dermed kunne spare tid.
    FADs kommentar:  En begrensning til en runde med spørsmål er positivt, men kan kanskje synes noe urealistisk. I Norges kontakt med ESA skjer det i dag svært sjelden at en sak godkjennes etter kun en spørsmålsrunde.
    Dersom ESA mener saken fortsatt reiser tvil, kan det tenkes at de innleder formell undersøkelse etter kun en spørsmålsrunde, mot dagens ordning på to runder med spørsmål. En konsekvens av at formell undersøkelse åpnes, er at ESA har en mye lenger tidsfrist på seg til å ta stilling til saken. Dersom saken haster, er det derfor viktig at medlemsstaten svarer utfyllende på spørsmål med en gang.
  • Medlemslandene kan avtale å bli orientert om status i saken. Medlemsstatene kan også invitere støttemottaker til å bli orientert (BPS punkt 5.3).
  • Når det gjelder formell undersøkelse kan nevnes:
    1) Vedtak om å åpne formell undersøkelse skal offentliggjøres, såfremt det ikke er mulig pga. konfidensiell informasjon (BPS punkt 6). Formålet er bl.a. å bedre gjennomsiktigheten, men også å la interesserte parter komme med merknader som kan opplyse saken.
    2) I komplekse saker kan ESA sende kopi av åpningsvedtaket for formell prosedyre til foreninger eller andre interesserte som kan tenkes å kunne opplyse saken (6.2. underpunkt 34)
    3) ESA vil være strengere når de skal håndheves reglene om tidsfrister for medlemsstatene til å gi sine kommentarer som er nedfelt i protokoll 3 (BPS punkt 6.3)
  • Det er for første gang nedsatt hvordan prosessen ved klagebehandling bør være. Slik det er i dag, vil klager ha få rettigheter til å bli holdt orientert underveis i saken. Det har også vært vanskelig å forutse hvor lang tid ESA vil bruke på å behandle klagesaken. Nå har ESA satt opp visse tidsfrister de bestreber seg på å følge. Innen 2 måneder vil ESA forsøke å ta stilling til hvilke prioritet saken har. Dersom det gjelder en prioritert sak, vil de bestrebe seg på å fatte en beslutning innen 12 måneder fra de mottok saken. Dersom saken ikke er prioritert, vil de gi en tilbakemelding om dette til klager og bestrebe seg på å gi en foreløpig vurdering av saken inne 12 måneder.
    ESA inviterer klager til å benytte seg av et skjema som vil bli lagt ut på ESAs hjemmeside. 




Andre opplysninger

Norge sendte kommentarer til Kommisjonens utkast den 23. januar 2009, se høringsbrev vedlagt.

Nøkkelinformasjon

Type sak Annet
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker