Vet - merking av storfe og storfekjøtt

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 653/2014 av 15. mai 2014 om endring av forordning (EF) nr. 1760/2000 når det gjelder elektronisk identifikasjon av storfe og merking av storfekjøtt

Regulation (EU) No 653/2014 of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 amending Regulation (EC) No 1760/2000 as regards electronic identification of bovine animals and labelling of beef

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 31.08.2011

Spesialutvalg: Matproduksjon og Næringsmidler

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 05.09.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet / Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer reglene om merking og registrering av storfe og reglene om merking av storfekjøtt. De viktigste endringene er:

  • Det blir i prinsippet åpnet for at ett av de to godkjente merkene som storfe skal merkes med, kan være elektronisk..
  • Det blir ikke lenger krav om at driftsenheten dyret er født på skal kunne identifiseres direkte ut fra dyrets identifikasjonskode, men på grunnlag av dyrets identifikasjonskode og registreringen av dyret.
  • Medlemsstatene får mulighet til å tillate at dyr får merker med forskjellige identifikasjonskoder dersom det ikke går an å få samme kode i dyrets elektroniske merke som i det visuelle.
  • Det blir lagt til rette for at medlemsstatene, i tillegg til visuelle øremerker, skal kunne godkjenne elektroniske merker til storfe (øremerker, vomboluser og injiserbare transpondere). Medlemsstatenenes godkjenninger av alle typer merker skal skje på grunnlag av krav som skal fastsettes av Kommisjonen.
  • Medlemsstatene blir pålagt å råde over nødvendig infrastruktur slik at offisiell identifikasjon av storfe kan skje på grunnlag av elektroniske merker fra 18. juli 2019. Fra samme dato åpnes det for at medlemsstatene kan innføre nasjonale regler som gjør elektronisk merking av storfe obligatorisk.
  • Medlemsstatene får mulighet til å gi frist på inntil 60 dager for å merke nyfødte storfe med merke nr. 2. dersom det er nødvendig av hensyn til dyrets fysiologiske utvikling.
  • Det blir åpnet for at medlemsstatene kan utveksle data mellom de elektroniske storfedatabasene sine etter at Kommisjonen har anerkjent datautvekslingssystemet deres som fullt operasjonelt.
  • Pass blir påkrevd kun ved flytting av storfe mellom medlemsstater som ikke utveksler data mellom de elektroniske storfedatabasene sine. Rettsakten er ikke til hinder for at medlemsstatene har nasjonale regler om utstedelse av pass til dyr som ikke skal være gjenstand for handel i EU.
  • Det blir valgfritt å føre driftsenhetsregister dersom dyreholderen har direkte adgang til landets elektroniske storfedatabase, databasen inneholder opplysningene som kreves i driftsenhetsregisteret og dyreholder registrerer eller får de oppdaterte opplysningene registrert direkte i databasen.
  • Medlemsstatene blir pålagt å sikre at de som er ansvarlige for merking og registrering av storfe får instrukser og veiledning om regelverket og at det gjennomføres kurs.
  • Frivillig merking av storfekjøtt krever ikke lenger myndighetenes godkjenning. Informasjon som frivillig tilføyes på merkene skal likevel være objektiv, kunne kontrolleres av myndighetene og være forståelig for forbrukerne. Informasjonen skal være i overensstemmelse med den horisontale merkelovgivningen, særlig forordning (EU) nr. 1169/2011.

Rettsakten bringer Kommisjonens hjemler etter forordning (EF) nr. 1760/2000 i samsvar med Lisboatraktaten. Kommisjonen får delegert myndighet til å fastsette rettsakter om krav til alternative merker til storfe, vilkår som må være oppfylt for at medlemsstatene skal kunne forlenge fristen for å merke storfe, data som skal utveksles mellom medlemsstatenes databaser, maksimumsfrister for visse rapporteringsforpliktelser, krav til merker som skal brukes til storfe, tilføyelse av nye merketyper på listen over merketyper som kan brukes til storfe, opplysninger som skal gis i storfepass og driftsenhetsregistre, identifikasjon og registrering av forflytning av storfe til beite, merking av visse produkter, opprinnelsesangivelse dersom storfe kun i kort tid har oppholdt seg i landet det er født eller slaktet i,  samt definisjoner av og krav til betegnelser som skal brukes ved merking av ferdigpakket ferskt og fryst storfekjøtt. Videre får Kommisjonen myndighet til å fastsette gjennomføringsrettsakter om registrering av driftsenheter som bruker alternative merker til storfe, tekniske krav og ordninger for utveksling av data mellom medlemsstatenes databaser, anerkjennelse av datautvekslingssystemets fulle operabilitet, formatet og utformingen av merkene til storfe, tekniske krav og standarder for gjennomføring av elektronisk identifikasjon, reglene for utforming av identifikasjonskoder og visse dyregruppers maksimumsstørrelse og sammensetning. Kommisjonen blir pålagt å legge fram to rapporter for Rådet og Europaparlamentet om gjennomføring av forordningen. Den ene skal legges fram om 5 år og omhandle gjennomføring av bestemmelsene om frivillig merking av storfekjøtt. Den andre skal legges fram om 7 år og omhandle gjennomføring av bestemmelsene om elektronisk identifikasjon av storfe og de tekniske og økonomiske mulighetene for å innføre obligatorisk elektronisk identifikasjon av storfe i hele EU. Rapportene skal følges av eventuelle forslag til regelendringer.  

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Rettsakten legger til rette for at systemet for merking og registrering storfe og storfekjøtt kan forenkles og forbedres.

Elektroniske identifikasjonssystemer basert på radiofrekvensidentifikasjon har blitt betydelig forbedret de senere år. Rettsakten avspeiler den teknologiske utviklingen og legger til rette for at elektronisk identifikasjon kan bli et verktøy for offisiell identifikasjon av storfe.Teknologien muliggjør raskere og mer nøyaktig avlesning av dyrs individuelle identifikasjonskoder direkte inn i databehandlingssystemene. Teknologien gjør at en kan spare arbeidskostnader, men gir samtidig større kostnader til utstyr.

Bruk av elektroniske identifikasjonssystemer kan bidra til å redusere de administrative byrdene og papirarbeidet for både dyreholderne og Mattilsynet. F.eks. vil dyreholderne automatisk kunne lese av og føre dyrenes identitet inn i driftsenhetsregistrene dersom disse føres elektronisk. Elektroniske systemer muliggjør raskere og mer nøyaktig avlesning av dyrenes identitet enn når det brukes visuelle merker og kan forenkle prosedyrene for rapportering av forflytning av dyr til den sentrale databasen. Dermed kan en oppnå bedre og raskere sporing av infiserte dyr eller næringsmidler.

Elektronisk identifikasjon av storfe gjennomføres allerede på frivillig basis både i Norge og flere andre EØS-stater som supplement til de offisielle visuelle øremerkene. Rettsakten sikrer at det blir fastsatt harmoniserte krav til de elektroniske merkene. Dermed kan en unngå at det tas i bruk forskjellige merketyper med forskjellig radiofrekvensidentifikasjon, noe som kan hindre elektronisk datautveksling og føre til at fordelene med elektronisk identifikasjon går tapt. De elektroniske øremerkene som i dag finnes på det norske markedet er godkjent  på grunnlag av at de oppfyller nåværende krav til visuell informasjon på øremerker til storfe (preging på utsiden av merkene). Det vil si at de er godkjent som visuelle, ikke som elektroniske merker. Hvorvidt de kan godkjennes som elektroniske øremerker, vil måtte vurderes i forhold til kravene som blir fastsatt til slike merker.

Elektronisk identifikasjon av storfe innføres primært som en frivillig ordning. Dermed kan en unngå at innføringen får uheldige økonomiske konsekvenser for dyreholderne. Med valgfrihet er det sannsynlig at elektronisk identifikasjon blir valgt av dyreholdere som ser at de får økonomiske fordeler av det. Norske myndigheter kan på nasjonalt grunnlag beslutte at elektronisk identifikasjon skal være obligatorisk her i landet fra 18. juli 2019. Det kan være fordelaktig å beslutte dette. Det gir dyreholdere, bransjeorganisasjoner og myndigheter forutsigbarhet og kan stimulere til at investeringer som trengs for å oppfylle kravet om at landet skal ha på plass infrastruktur slik at offisiell identifikasjon av storfe kan skje på grunnlag av elektroniske merker fra 18. juli 2019 blir foretatt.

Om ønskelig kan en gå bort fra dagens system der identitetsnummeret til driftsenheten som et storfe er født på inngår i dyrets identitetsnummer. Regelverket blir ikke lenger til hinder for å kunne velge et nytt/annet system der dyr og driftsenheter identifiseres uavhengig av hverandre.

Passordningen ved flytting av storfe mellom Norge og andre EØS-stater kan avvikles hvis det isteden etableres et system for utveksling av data mellom den norske og de andre EØS-statenes storfedatabaser. Det er bare et fåtall storfe som forflyttes mellom Norge og andre EØS-stater. Det er uvisst om det vil være lønnsomt å erstatte passordningen med et datautvekslingssystem. Dette kan vurderes når det er fastsatt nærmere krav og regler for datautvekslingen.

Det blir ikke lenger behov for å godkjenne og registrere frivillige varespesifikasjoner av storfekjøtt. Dermed reduseres de administrative og økonomiske byrdene for både virksomhetene og Mattilsynet. Kravet om betaling av gebyr, som skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll i tilknytning til den frivillige merkingen, opphører.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon og spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Innføring av RFID-merking av storfe er i 2012/13 vurdert av en arbeidsgruppe med representanter fra Nortura, Kjøttbransjens Landsforbund, TINE og Mattilsynet. Animalia fungerte som sekretariat og koordinator for gruppen. Gruppen anbefalte at RFID-merking av storfe blir gjort obligatorisk. Gruppens innstilling er vedlagt.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2012)162
Rettsaktnr.: 0653/2014
Basis rettsaktnr.: 1760/2000
Celexnr.: 32014R0653

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 30.06.2014
Frist returnering standardskjema: 11.08.2014
Dato returnert standardskjema: 08.09.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 30.10.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 233/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 15.10.2014
Høringsfrist: 15.01.2015
Frist for gjennomføring: 01.11.2015
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

Til toppen