Sikre p-plasser nyttekjøretøy - ITS-direktivet

Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 885/2013 av 15. mai 2013 som supplerer europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU om ITS når det gjelder tilgjengelighet av informasjonstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for laste- og varebiler...

COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 885/2013 of 15 May 2013 supplementing ITS Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the provision of information services for safe and secure parking places for trucks and commercial vehicles....

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 20.09.2013

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: II. Veitransport

Status

På vegne av Samferdselsdepartementet har representanter fra Vegdirektoratet deltatt på ekspertgruppemøtene i Kommisjonen. Eksperten har deltatt i diskusjoner og gitt innspill på lik linje med medlemslandene. Det har vært løpende kontakt mellom Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet for å forberede innspill og møter. Rettsakten har en gyldighet på 7 år. Kommisjonen vil overvåke etablering av tjenester og bruk av spesifikasjonene gjennom årlig rapportering fra medlemslandene. I Norge behandles saken i henhold til normale prosedyrer for rettsakter fra EU parallelt med at Vegdirektoratet utreder hvordan spesifikasjonene skal implementeres og hvilke tjenester som skal etableres.

 [Overskrifter og innholdspunkter fra oppdatert mal - se startsiden]

Kort om ITS

ITS er en samlebetegnelse for Intelligente transportsystemer og tjenester. ITS kan sies å være en operativ anvendelse av IKT i transportsektoren, men ITS er forankret i transport og trafikkteknikk, mer enn i IKT.ITS omfatter alle transportformer, men hovedfokus så langt har vært vegsektoren, og det aktuelle direktivet omhandler denne sektoren. ITS-direktivet ble vedtatt i 2010 og tatt inn i EØS-avtalen samme høst. ITS-direktivet ble vurdert som relevant blant annet fordi et felles og ensartet transportsystem er en viktig faktor for å utvikle det indre markedet, og fordi det er ønskelig at det vokser frem sammenhengende og standardiserte transportsystemer. Felles retningslinjer, spesifikasjoner og standarder gjøre at det vokser frem et større og mer homogent marked for tjenester og utstyr i Europa, noe som vil være interessant for norsk næringsliv. Direktivet er imidlertid et rammedirektiv og planen har vært at direktivet skal spesifiseres gjennom egne rettsakter. I direktivet (artikkel 3) er det definert seks prioriterte tiltak:  a)     Tilgjengelighet av multimodal reiseinformasjonb)     Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon c)     Et minimum av trafikksikkerhetsrelatert trafikkinformasjon uten vederlag for brukerned)     Harmoniserte regler for eCall e)     Tilgjengelighet av informasjonssystemer for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøyf)      Tilgjengelige bestillingstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy  De to forordningene som nå er vedtatt av kommisjonen konkretiserer altså tiltakene nevnt under c) og e) ovenfor.Når det gjelder eCall (tiltak d) skal systemet ved en ulykke automatisk varsle nærmeste nødsentral, som dermed raskt kan sende passende assistanse til riktig sted. Systemet er allerede under innføring. Forordningen(e) er en konkretisering av de krav som stilles til de to nevnte tjenestene. Disse tiltakene skal gjelde på TEN (Trans-European Network)-veiene. I Norge er det i hovedsak Europaveiene som er definert som TEN-veger. Som ved alle tiltak hjemlet i ITS-direktivet er det frivillig for de enkelte land om de vil gjennomføre disse tiltakene. Dersom det tilbys slike tjenester skal de imidlertid følge den nå vedtatte standarden slik at det utvikles ett felles system i EU/EØS-området.  I ITS-direktivet (artikkel 15) er det for øvrig besluttet å opprette en European ITS Committee som skal bistå kommisjonen i det videre ITS-arbeidet. Norge deltar her på lik linje med medlemsstatene i faglige fora, bortsett i de endelige avstemmingene knyttet til legale spørsmål. Norge har også – gjennom Vegdirektoratet – deltatt i ekspertgruppene som utarbeider de konkrete spesifikasjonene. Beskrivelse av den aktuelle delegerte forordningenDette er en delegert rettsakt i henhold til prosedyrer under Lisboatraktaten, som spesifiserer ett av de seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet (2010/40/EU), informasjon om hvileplassers beliggenhet, kapasitet og servicetilbud. Spesifikasjon for de prioriterte tiltakene er obligatorisk når tjenesten er i bruk, men det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme innføringen av en slik tjeneste. Rettsakten er rettskraftig fra 1. oktober 2013.En overordnet målsetting er å bedre trafikk- og transportsikkerhet. Mer spesifikt er målet å sikre kompatibilitet, interoperabilitet og kontinuitet av informasjonstjenester om sikre hvileplasser for lastebiler og næringskjøretøy på vegene som inngår i TEN-T.Spesifikasjonen skal gjøre det enklere for sjåførene å planlegge hvor de kan gjennomføre lovpålagt hvile på plasser med god standard og sikkerhet. Bruken av hvileplassene kan bli jevnere fordelt slik at kapasiteten på den enkelte plass blir bedre utnyttet ved hjelp av informasjon om beliggenhet, antall plasser og servicetilbud, og ved at informasjonen er tilgjengelig over landegrensene. Direktivet inneholder også et krav om at det skal utvikles en ITS-basert løsning som gjør det mulig for sjåførene å reservere hvileplass, men dette vil det bli jobbet med senere. Krav til tilgjengelige informasjonstjenester for sikre hvileplasser for lastebiler og næringskjøretøy  Medlemsland skal utpeke områder hvor trafikk- og sikkerhetsforhold krever informasjonstjenester for sikre og trygge hvileplasser. Det skal defineres prioriterte soner hvor dynamisk informasjon skal gjøres tilgjengelig. Informasjonstjenesten skal oppfylle spesifikasjonens krav relatert til: 

  • Datainnsamling
  • Deling og utveksling av data
  • Informasjonsformidling til sluttbrukerne
  • Kvalitetsstyring Krav til datainnsamling og formidling Det skal samles inn data om sikre offentlige og private hvileplasser med beskrivelse av områdenes fasiliteter. Data skal være enkelt å fremskaffe for å lette automatisk datafangst for alle parkeringsoperatører. Data skal gjøres tilgjengelig på et eget nasjonalt eller internasjonalt tilgangspunkt (register, database eller webportal).Dataene skal være på DATEXII, eller tilsvarende internasjonalt format, for å sikre interoperabilitet over landegrenser. Samsvarsvurdering For å påse at kravene til direktivet blir oppfylt skal medlemsstatene utpeke et nasjonalt organ til å vurdere samsvar av informasjonstjenesten med de spesifiserte kravene. Dette organet skal være upartisk og uavhengig fra organisasjonen det vurderer. To eller flere medlemsland kan gå sammen om å utpeke et regionalt organ. Det nasjonale organet skal meldes til Kommisjonen. For Norges del er det foreløpig ikke klart hvordan vi skal løse dette kravet. Det er aktuelt å undersøke muligheten med samarbeid med våre naboland. Oppfølging  Innen 12 måneder etter at denne rettsakten er gjeldende skal medlemslandene gi følgende informasjon til Kommisjonen: (a)  Hvilket organ som er utpekt til å følge tilsyn etter kravene i denne rettsakten (b)  Beskrivelsen av det nasjonale digitale tilgangspunktet hvor dataene kan skaffes og utveksles (der dette er aktuelt) Innen 12 måneder etter at denne rettsakten er gjeldende og hvert kalenderår deretter skal medlemslandene gi følgende informasjon til Kommisjonen: (a)  Antallet hvileplasser og parkeringsplasser som er tilgjengelig i landet (b)  Prosentandel av hvileplassene som er registrert i informasjonstjenesten(c)  Prosentandel av hvileplassene som viser dynamisk informasjon Merknader Gjeldende norsk regelverk og politikk på området  I Nasjonal transportplan 2014-2023 påpekes det at gode raste- og hvileplasser langs vegene er nødvendig for en effektiv og sikker godstransport.  Vegdirektoratet arbeider med en nasjonal plan for døgnhvileplasser. I planen vil det gis ytterligere føringer for inngåelse av avtaler med private om bygging og drift av døgnhvileplasser med og uten statlig tilskudd.  Forventes forslaget å få rettslige konsekvenser i Norge? Innenfor TEN-T på veg vil rettsakten neppe trenge endret lovgivning eller få andre rettslige konsekvenser. Men ved en eventuell utvidelse til større deler av vegnettet, vil det være behov for lovhjemmel for å sikre etterlevelse av spesifikasjonen fra andre forvaltningsnivåer og privat sektor.  Forventes forslaget å få administrative konsekvenser i Norge?  For Norges del er det foreløpig uklart hvordan vi skal løse kravet om et nasjonalt organ, men Vegdirektoratet kan være et aktuelt alternativ. Det er aktuelt å undersøke muligheten for samarbeid med våre naboland.For Norges del kan det også være aktuelt å tildele denne oppgaven til det statlige vegtilsynet. Forventes forslaget å få økonomiske konsekvenser i Norge? (Både for private og offentlige) Det er identifisert et behov for ca 80 døgnhvileplasser på riksvegnettet. Vegvesenet har for perioden 2014-17 planer om å etablere 35 nye hvileplasser og ser også på mulighetene for et tettere samarbeid med næringslivet. Det vil også gjelde servicetilbud på hvileplassene og den datafangsten som er nødvendig for å etterkomme kravene i denne rettsakten. Kommunikasjonsplatformene eller løsningene som brukes, for eksempel ved å betale for nedlasting av en eventuelle gratis app på mobiltelefonen. Nyttekjøretøy som er utstyrt med digital fartsskriver (tachograf) kan trolig koples opp disse nye løsningene. Sluttbrukerne må også forvente å betale for datatrafikk og lignende slik det fungerer for andre digitale tjenester. Forøvrig vil omfang, tidsplan og ambisjonsnivå for arbeidet måtte tilpasses tilgjengelige økonomiske rammer.

    Vegdirektoratet har utarbeidet et utkast til dette posisjonsnotatet og har konkludert med at den delegerte forordningen er akseptabel og relevant.

Vurdering

Et samarbeid om tolkning av rettsakten og dens konsekvenser er i oppstartsfasen hos våre naboland. Norge ønsker å delta i dette samarbeidet. I henhold til spesifikasjonene vil informasjonens formidlingsmåte være valgfri for det enkelte land, men det er uklart om det betyr at informasjon via internettsider er tilstrekkelig. Det    er    trolig en forventning om at informasjonen også kan bli tilgjengelig via variable skilt langs vegen, applikasjoner på GPS eller på mobiltelefon slik at sjåførene har lett tilgang fra bilen. Utviklingen av de digitale fartsskriverne som etter hvert blir innført i alle tunge kjøretøy åpner trolig for at slike tjenester kan integreres også her. I Norge har vi et godt utgangspunkt i NVDB, Nasjonal vegdatabank, hvor statiske data om hvileplassen kan holdes oppdatert. Applikasjonsleverandørene vil kunne hente denne informasjonen på det åpne tilgangspunktet hos Difi (data.norge.no).Spesifikasjonen er relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2013)885
Rettsaktnr.: 885/2013
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32013R0885

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:
Frist returnering standardskjema:
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen