forbrenning av animalske biprodukter

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder forbrenning av animalske biprodukter og avledede produkter som brensel ("fuel for combustion"). Som alle andre rettsakter om animalske biprodukter er formål med forordningen å sikre mot at smitte fra animalske biprodukter overføres til mennesker eller dyr. Rettsakten innfører generelle krav til anlegg som benytter animalske biprodukter eller avledede produkter som brensel til forbrenning (tilføyelse til forordning (EU) nr. 142/2011 artikkel 6 og nytt kapittel IV i vedlegg III). Det blir f.eks. krav om forbrenning på 850°C i minst 2 sekunder eller 1100°C i minst 0,2 sekunder. Det siste temperaturkravet følger allerede av dagens alternativ metode F (forbrenning av animalsk fett i dampkjele) i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg IV kapittel IV avsnitt 2. Det er lagt til krav om at det hvert år skal sjekkes at vilkårene for godkjenningen er oppfylt. Det er også gitt krav om at dyr ikke skal ha adgang til forbrenningsanlegget, de biproduktene og avledede produkter som skal forbrennes eller asken som kommer fra forbrenningen. Det er også gitt tilleggskrav for forbrenningsanlegg på steder der matproduserende dyr holdes. Det åpnes for at restene etter forbrenningen kan benyttes i henhold til biproduktregelverket.

Nytt kapittel V i vedlegg III angir type anlegg og brensel som kan brukes, samt krav til anleggene. Det åpnes for både mindre anlegg for forbrenning av fjørfegjødsel på gårder og stasjonære forbrenningsmotorer [engines] som forbrenner fett fra animalske biprodukter.

Stasjonære forbrenningsmotorer:

Prosesseringsmetoden for fettet som skal brukes i stasjonære forbrenningsmotorer skal følge de fleste kravene i dagens alternativ metode F ("thermal boilers") i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg IV kapittel IV seksjon 2. Som nevnt over, er det også nytt at biproduktene kan forbrennes på 850°C i (minst) 2 sekunder. Det åpnes også for at fettet kan forbrennes i stasjonære forbrenningsmotorer på offentlige steder, ikke bare anlegg. Nytt er det at også fett som skal til et annet anlegg for forbrenning og som stammer fra drøvtyggere kan bearbeides etter metode 2 til 5. Tidligere var det bare fett fra drøvtyggere som måtte testes for TSE og som testet negativt som kunne bearbeides etter andre metoder enn metode 1 dersom fettet skulle brukes i et annet anlegg enn der fettet ble utvunnet. Endringen er gjort for å samsvare med nye TSE-regler. Under visse vilkår vil det ikke være behov med GTH-merking av fett fra kategori 1 og 2 biprodukter.

Forbrenningsanlegg på gården for forbrenning av fjørfegjødsel/hønsemøkk: Forordningen åpner for bruk av ubearbeidet fjørfegjødsel til forbrenning på gården. Total input skal ikke overskride 5 Megawatt. Bare fjørfegjødsel fra gården kan benyttes. Det er ekstra driftskrav f.eks. at brenselet skal inn i forbrenningsovnen uten å måtte håndteres. Det er også satt utslippsbegrensninger, som egentlig er miljøregelverk.

Oppfyllelse av utslippskravene skal sjekkes av kompetent myndighet eller på vegne av kompetent myndighet. Det er tilføyd nytt avsnitt til vedlegg XVI kapittel III som gjelder tilsyn med dokumenter i disse virksomhetene, særlig dokumentasjon om utslipp.

Forordningen inneholder en overgangsordning slik at anlegg som drifter etter nasjonale regler kan fortsette frem til 15. juli 2016.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i kommende animaliebiproduktforskrift som vil gjennomføre forordningene (EF) nr. 1069/2009 og (EU) nr. 142/2011 når disse er tatt inn i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Miljødirektoratet har spilt inn at de miljøkravene knyttet til forbrenning av hønsemøkk på gårder innebærer at det er kun posefilter som vil være bra nok og at dette er en svært kostbar rensemetode. Den som forbrenner hønsemøkk på gårder skal hvert år ta målinger av utslipp.

Mattilsynet, og muligens miljømyndighetene, vil få noen økte kostnader når det gjelder tilsyn på anlegg der de to forbrenningsmetodene skal benyttes. Kompetent myndighet skal sjekke dokumenter på anleggene og det må antas at dette skal skje årlig pga. ordlyden i nytt artikkel 6 (7)(c). Før godkjenning kan gis for forbrenning av hønsemøkk på gården må det dokumenteres at utslippsbegrensningene i forordningen er oppfylt. Det er også krav om måling av både temperatur og utslipp før godkjenningen kan gis. Det forutsettes at det vil være nødvendig med hjelp fra miljømyndighetene.

Dersom ingen virksomheter velger å forbrenne hønsemøkk på gården vil det ikke være noen særlige administrative og økonomiske kostnader.

Sakkyndige instansers merknader

Under utarbeidelsen av forordningen spilte Mattilsynet inn (arbeidsgruppemøte desember 2013) at forordningen ikke burde regulere miljøspørsmål, da slike spørsmål bør reguleres av miljøregelverket. Rettsakten ble likevel vedtatt med utslippskrav. Forslag til reglene som gjelder utslipp ble sendt til Miljødirektoratet før votering i SCFCAH. Miljødirektoratet er enig i at utslippskrav normalt faller inn under regelverk som de håndterer og mener at slike utslipp bør heller reguleres av forurensningsmyndigheten. Miljødirektoratet kommenterte at forordningen inneholder utslippskrav for små anlegg som er like strenge utslippsgrenser som for store avfallsforbrenningsanlegg. De påpekte at selv ikke under det nye industriutslipp direktivet (IED) er slike anlegg tenkt på. De viste til at de verdiene for brenning av hønsemøkk er svært strenge sammenlignet med de andre grenseverdiene og lite hensiktsmessige.

«For å oppnå så lave støvverdier som de foreslår, er det kun posefilter (en rensemetode) som vil være bra nok. Dette vil bli en svært kostbar rensemetode for så små forbrenningsanlegg. For som forbrenningsanlegg for rene brensler (jf. forurensningsforskriften kapittel 27) ligger støvkravet på 150 mg/Nm3 og det foreslåtte regelverket under ABP på 10! 150 mg/Nm3 vil være oppnåelig ved bruk av syklon som rensemetode. På dette utslippsnivået vil en kunne få et så vidt synlig røykutslipp. Videre er ikke nitrogenoksider eller svoveldioksider regulert for så små anlegg.»

Miljødirektoratet stilte spørsmålstegn ved at det ble foreslått å stille like strenge utslippskrav tilsvarende store forbrenningsanlegg. De bemerket også at det ikke finnes noen regulering av små og mellomstore anlegg for rene brensler under 50 MW, heller ikke i IED.

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Urtenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet mener at rettsakten gir større anledning for benyttelse av animalske biprodukter. Mattilsynet mener at det er vanskelig at såpass mange miljøkrav er lagt inn i regelverk som gjelder for animalske biprodukter, noe som kan gjøre det vanskelig med tilsyn. Endringen i krav til bearbeidingsmetode som skal brukes på fett fra drøvtyggere og som skal brukes i forbrenningsmotorer er gjort i tråd med endringene i TSE-regelverket.

På grunn av de strenge utslippskravene er det mulig at få bønder vil ønske forbrenneanlegg på gården der hønsemøkk skal brukes som brensel.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	592/2014
Basis rettsaktnr.:	1069/2009
Celexnr.:	32014R0592

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	16.06.2014
Frist returnering standardskjema:	28.07.2014
Dato returnert standardskjema:	09.02.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	25.09.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning:	197/2015
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	16.02.2014
Høringsfrist:	16.05.2014
Frist for gjennomføring:	26.09.2015
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: