Deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS - akse (2015-2020)

Forordning (EU) nr. 1296/2013, EU-program for sysselsetting og sosial innovasjon, EaSI (2014-2020)

Regulation (EU) nr. 1296/2013, European Union Programme for Employment and Social Innovation EaSI (2014-2020)

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.10.2014

Spesialutvalg: Personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 17.02.2015

Hovedansvarlig(e) departement(er): Arbeids- og sosialdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Ettersom norsk deltakelse i programmets PROGRESS-akse innebærer økonomiske forpliktelser over flere år, er Stortingets samtykke til å delta nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Med sikte på at Norge skal kunne delta i programmets PROGRESS-akse så snart som mulig i 2015, er det lagt opp til at Stortingets samtykke blir innhentet før det fattes beslutning i EØS-komiteen. Avgjørelsen i EØS-komiteen er ventet i andre kvartal 2015.

Utkastet til Prop. S ble sendt på departementsforeleggelse 17. februar 2015. Departementenes merknader ble innarbeidet.Prop. 76 S (2013-2014) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av PROGRESS-aksen i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (2014–2020) ble behandlet i Stortinget 28. mai 2015, jf. også Innst. 277 S (2014-2015). Stortinget har fattet vedtak om samtykke i deltakelse. Innlemmet i EØS-avtalen 12.6.2015.

Sammendrag av innhold

EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programmet for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020 ble formelt vedtatt 11. desember 2013 ved Europaparlamentets- og Rådets forordning (EU) nr. 1296/2013. EU-programmet EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Programperioden varer fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020.

Programmet er åpent for deltakelse fra EØS/EFTA–statene. Liechtenstein har valgt å ikke delta i EaSI-programmet, mens Island deltar i hele programmet. Grunnet budsjettmessige forhold deltok Norge fra 2014 bare i EaSI-programmets EURES-akse, og ikke i de øvrige delene av forordningen, jf. Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 291 S (2013-2014). Regjeringen foreslår at Norge fra 2015 også deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015-2020), jf. Prop. 1 S (2014-2015) Arbeids- og sosialdepartementet og Innst. 15 S (2014-2015). PROGRESS er en forkortelse for “Programme for Employment and Social Solidarity”, det vil si Programmet for sysselsetting og sosial solidaritet.

Generelt om programmet for sysselsetting og sosial innovasjon EASI (2014-2020)

EaSI-programmet (2014-2020) samler og viderefører tre eksisterende EU-programmer: PROGRESS (EU-programmet for sysselsetting og sosial solidaritet), EURES (EURopean Employment Services) og mikrofinansieringsordningen (European Progress Microfinance Facility). EaSI-programmet skal bidra til å gjennomføre Europa 2020-strategien og derved EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå og bekjempe ungdomsledighet, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Frem til utgangen av 2013 deltok Norge i PROGRESS som støtter opp om EUs politikk og fremmer tiltak på de arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene, og EURES som er arbeidsmarkedsetatenes europeiske arbeidsformidlingstjeneste. I tillegg omfatter det nye EASI-programmet mikrofinansieringsordningen som ikke tidligere har vært åpen for deltakelse fra EØS/EFTA-statene. Mikrofinansieringsordningen gir midler og veiledningstjenester til oppstart av virksomhet for marginaliserte grupper i arbeidsmarkedet og til sosialt entreprenørskap, jf. også omtale i Prop. 89 S (2013-2014).

EaSI-programmets generelle mål er:

  • å styrke eierskap til EUs fellesmål og styrke koordinering av tiltak på EU-nivå og nasjonalt nivå innenfor arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene samt på inkluderingsområdet
  • å støtte utviklingen av hensiktsmessige sosiale sikringsordninger og arbeidsmarkedspolitikk ved å fremme god styring, gjensidig læring og sosial innovasjon
  • å modernisere EU-lovgivningen og sikre effektiv anvendelse av denne lovgivningen
  • å fremme geografisk mobilitet og øke sysselsettingsmulighetene ved å utvikle et åpent arbeidsmarked
  • å øke omfang og tilgjengelighet til mikrofinansiering for marginaliserte grupper og til sosialt entreprenørskap.

For å oppnå disse målene legger Europakommisjonen opp til at likestilling mellom kjønnene og bekjempelse av alle former for diskriminering skal fremmes i alle deler av programmet og dets aktiviteter.

Nærmere om PROGRESS-aksen av programmet

I tillegg til EaSI-programmets generelle mål som er omtalt under pkt. 2, har PROGRESS-aksen bl.a. følgende spesifikke mål:

  1. støtte utvikling og formidling av komparativ analytisk kunnskap av høy kvalitet for å sikre at politikkutformingen er basert på god dokumentasjon og er relevant for behov, utfordringer og forhold i de enkelte landene som deltar i programmet.
  2. fremme effektiv og inkluderende informasjonsdeling, gjensidig læring, formidling og dialog på EU-, nasjonalt og internasjonalt nivå
  3.  gi økonomisk støtte til utvikling og utprøving av innovative tiltak innenfor arbeids- og sosialpolitikken
  4. gi økonomisk støtte til europeiske og nasjonale organisasjoner for å styrke deres evne til å utvikle, fremme og gjennomføre tiltak, aktiviteter, relevant regelverk og lovgivning

PROGRESS  gir i den nye programperioden støtte til analytiske aktiviteter som for eksempel innsamling av data og statistikk, evaluering og rapporter, referansemåling, metodeutvikling og utvikling av indikatorer. Innenfor gjensidig læring gir PROGRESS støtte til aktiviteter knyttet til formidling av god praksis, informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter, samt støtte til utvikling av informasjonssystemer for å utveksle og formidle informasjon om politiske mål og lovgivning.

PROGRESS  gir i tillegg støtte til nettverksbygging, arbeidsgrupper og annet samarbeid som bidrar til oppfyllelsen av målene i PROGRESS-aksen på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det gis i tillegg støtte til overvåkingsorgan på et europeisk nivå samt støtte til utveksling av personell mellom nasjonale forvaltninger.

Organisasjoner i Norge som kan søke om støtte er blant annet regionale og lokale myndigheter, arbeidsformidlingstjenester, partene i arbeidslivet, nasjonale statistikkbyråer, universiteter og høyskoler, forskningsinstitusjoner, nettverk og frivillige organisasjoner etc. PROGRESS åpner for samarbeid med internasjonale organisasjoner, spesielt Europarådet, OECD, ILO, FN og Verdensbanken, og også med tredjeland som ikke deltar i programmet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Endring av EØS-avtalen til å også omfatte deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Ettersom norsk deltakelse i programmets PROGRESS-akse innebærer økonomiske forpliktelser over flere år, er Stortingets samtykke til å delta nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser

For perioden 2014-2020 har EaSI-programmet et totalbudsjett på 919,469 millioner euro. Budsjettet fordeles med om lag 61 prosent på PROGRESS, 21 prosent på mikrofinansieringsordningen og med 18 prosent på EURES-nettverket.

Innen PROGRESS er målet å allokere minst 20 prosent av midlene til sysselsettingsområdet særlig for å bekjempe ungdomsledigheten. Minst 50 prosent av midlene skal allokeres til arbeidet for å sikre sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting samt forebygge og redusere fattigdom. Minst 10 prosent skal benyttes til arbeidet for å bedre arbeidsvilkår. For å underbygge programmets fleksibilitet, kan opp til 20 pst. av budsjettet dekke aktivitetene som går på tvers av de nevnte programdelene.

På bakgrunn av Europakommisjonens forslag anslår regjeringen at den samlede kontingenten for å delta i PROGRESS-aksen vil utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2015-2020, basert på kursen 8,30 kroner per euro. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhenging av aktiviteten og valutakursen.

De faktiske kostnadene for deltakelse i PROGRESS vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme til Arbeids- og sosialdepartementets Kap. 601, post 70. Beløpet inkluderer administrasjonsutgifter knyttet til departementets utsendte eksperter til Europakommisjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Vurdering

Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Regjeringen ønsker at Norge skal sikre seg god og løpende kontakt om politikkutviklingen og være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa.

Norsk deltakelse i PROGRESS er sentralt for å kunne ivareta omfattende faglige interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet som i sin helhet er innlemmet i EØS-avtalen. Norge er derfor sterkt berørt av utviklingen av europaretten på disse områdene. Sentralt i dette arbeidet er en løpende orientering og kunnskap om initiativer og regelverksutvikling. Det er en forutsetning for best mulig å kunne utnytte påvirkningsmulighetene på disse fagområdene. Noen aktiviteter er koblet opp mot andre områder innenfor EØS-avtalen ved at de understøtter kunnskapsutviklingen innen blant annet arbeidsrettsfeltet og vedrørende mobiliteten av personer innen EØS-området. Noen av aktivitetene som også finansieres av PROGRESS, er på områder som er nasjonalt ansvar, men der felles politikkutforming på EU-nivå er under utvikling, slik som sysselsettingspolitikk, fattigdomsbekjempelse og den foreslåtte plattformen mot svart arbeid.

Deltakelsen i PROGRESS vil gi norske myndigheter og organisasjoner anledning til nettverksbygging samt å delta i anbud om å gjennomføre studier innenfor avgrensede emner. Deltakelsen i programet gir også anledning til fortsatt å delta i aktivitetene for gjensidig læring og informasjonsutveksling innenfor sysselsettings-, trygde- og sosialfeltet. Erfaringene fra tidligere programmer viser at norske fagmiljøer og  organisasjoner har hatt godt utbytte av sin deltakelse i prosjekter og nettverk og andre aktiviteter under programmet. Erfaringer med aktivitetene som for eksempel ”Peer Review-” og ”Learning Exchange” hvor departementer og underliggende etater aktivt har deltatt, har vært positive. Disse har gitt god nytte og økt kompetanse ved utforming av ny politikk på arbeids- og sosialfeltet. Videre gir deltakelse i PROGRESS mulighet til fortsatt å delta i MISSOC-samarbeidet (Mutual Information System on Social Protection) som en plattform for løpende informasjons- og erfaringsutveksling, analyse og overvåking av utviklingstrekkene på trygdeområdet innen EØS.

Programmet omfatter områder som er sentrale i norsk politikk, og hvor det er og vil være stor aktivitet i årene som kommer. Det gjelder for eksempel arbeidet med å styrke samarbeidet mellom ulike håndhevingsmyndigheter og mellom myndighetene og andre berørte aktører for å bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene. Effektiv bekjempelse av svart arbeid krever samarbeid og informasjonsutveksling på tvers av medlemsstatene og mellom flere ulike etater i de ulike medlemsstatene. Deltakelse i PROGRESS gir Norge videre anledning til deltakelse i ekspertgrupper og gjennomføringsgrupper til håndhevingsdirektivet, det videre arbeidet med utsendingsdirektivet og arbeidet med revisjon av arbeidstidsdirektivet.

Deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse bidrar til å fremme norske interesser i den europeiske prosessen, blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger forut for arbeidet med nytt EØS-relevant regelverk. Det gir også læringsutbytte gjennom samhandling med EU-statene på disse områdene. Ordningen med å ha utsendte nasjonale eksperter fra Norge for å arbeide i Europakommisjonen vil bli videreført.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2011)609
Rettsaktnr.: 1296/2013
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32013R1296

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 16.10.2014
Frist returnering standardskjema: 17.11.2014
Dato returnert standardskjema: 17.11.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 12.06.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 174/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker