animalske biprodukter inkl varmefiskeensileringsmetode

Kommisjonsforordning (EU) 2015/9 av 6. januar 2015 om endring av forordning (EU) nr. 142/2011 om gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 om hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om gjennomføring av Rådsdirektiv 97/78/EF om visse produkter som er fritatt ifra veterinær grensekontroll i det samme direktivet.

Commission Regulation (EU) 2015/9 of 6 January 2015 amending Regulation (EU) No 142/2011 implementing Regulation (EC) No 1069/2009 of the European Parliament and of the Council laying down health rules as regards animal by-products and derived products not intended for human consumption and implementing Council Directive 97/78/EC as regards certain samples and items exempt from veterinary checks at the border under that Directive

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 20.01.2015

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 27.02.2015

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Innføring av varmefiskeensileringsmetoden:

Den viktigste følgen av rettsakten er at varmefiskeensileringsmetoden er tatt inn i biproduktregelverket. "European Food Safety Authority" (EFSA) har levert en vitenskapelig konklusjon om at biprodukter ifra fisk behandlet med metoden kan brukes til gjødsel, kompost, biogass og fôr til pelsdyr og andre dyr utenfor matkjeden. Biprodukter deles inn i kategorier avhengig av hvilken risiko materialet innebærer for folke- og dyrehelsa. Kategori 1 innebærer høyeste risiko, kategori 2 er en mellomklasse og kategori 3 laveste risiko. Både kategori 2 og 3 kan benyttes til de nevnte formål etter behandling med metoden.

Fiskeensileringsmetoden tas inn i kapittel IV, vedlegg IV av forordning (EU) nr. 142/2011 om alternative metoder. Metoden sikrer kvaliteten på fiskeråvaren og åpner for å utnytte råvaren bedre, f.eks til pelsdyrfôr. Dette vil trolig gi bedre betalt for materialet og bedre markedsadgang for næringen.

Permanent unntak ved avhending av små mengder (art 15, 36):

Dagens regelverk åpner for at nasjonale myndigheter kan gjøre unntak fra standardkravene til bruk, avhending og innsamling for inntil 50 kg per uke av gitt materiale med lav smitterisiko.  Det er en midlertidig ordning og ble hørt i biprodukthøring 1-2015. Ordningen endres til en permanent løsning og begrenses samtidig til maks 20 kg per uke. Det foreslås å fortsatt benytte seg av unntaksmuligheten.

Ny oppbevaringsmåte for død gris før innsamling og forbrenning (art 19 og vedlegg IX):

Rettsakten innfører en ny mulighet for oppbevaring av død gris basert på aerob modning før brenning. Bakgrunnen er at det er ønskelig å oppbevare død gris på gården til det er praktisk å transportere død grisen til destruksjon. Samtidig er det et krav at slik oppbevaring ikke skal medføre fare for folke- eller dyrehelse. Regelverket har allerede en oppbevaringsform basert på hydrolyse før brenning. Disse oppbevaringsmåtene flyttes til nytt kapittel i vedlegg IX.

For å sikre folke- og dyrehelse er det satt svært strenge tilleggskrav til bl.a. offentlig godkjenning, råmaterialet, beholderen, temperaturovervåkning, skadedyrkontroll osv. Kun fem medlemsland som har valgt å benytte seg av muligheten. Også for den allerede eksisterende oppbevaringsmåten, er det kun fem medlemsland som vurderer å benytte muligheten.

Det antas at oppbevaringsmåten ikke er praktisk under norske forhold. Norge har en godt fungerende innsamlingsmetode for død gris og tilleggskravene for oppbevaringsmåten er byrdefulle. Oppbevaringsmåten innbærer innblanding av sagflis, hvilket kan gjøre den videre håndteringen av materialet vanskeligere.

Unntak ifra godkjenningsplikten relatert til noen former for bruk og distribuering av gjødsel (art 20):

To nye brukergrupper unntas ifra godkjenningsplikten. Det gjelder brukere av gjødsel/jordforbedringsmidler på områder hvor det ikke holdes dyr og aktører som håndterer og distribuerer gjødsel/jordforbedringsmidler ferdig til bruk i sekker på maks 50 kg til bruk utenfor fôr- og matkjeden.

Dette er brukere som neppe godkjennes eller føres tilsyn med i dag. Man mister en liten sporingsmulighet med å unnta disse brukerne. Fordelen er at mange brukere med lite misbrukspotensiale slipper en unødvendig godkjenning.

Salg av vekstmedier (f.eks pottejord) unntas fra dyrehelsekrav (art 22):

Salg av vekstmedier unntas ifra dyrehelsekravene i biproduktforordningene forutsatt at de ikke er importert og inneholder en maksimumsmengde biprodukter. Det er også lagt til en ny definisjon av vekstmedier, som i hovedsak tilsier at det er jord som ikke er «in situ», f.eks pottejord. Vekstmedier har liten sannsynlighet for å bli spist av matproduserende dyr utifra bruksområdet. Innblandingen av gjødsel og andre materialer enn biprodukter gjør jorden lite appetittlig for dyr og risikoen reduseres ytterligere.

Halvfabrikata. (art. 23 og vedlegg XII):

Et «halvfabrikat» er et produkt som er så godt som ferdig prosessert. Tidligere kalte man det halvfabrikata dersom det som gjensto av behandling kun var: blanding, overflatebehandling (coating), sammensetting, pakking eller merking. Merking tas nå bort ifra definisjonen.

Videre angir definisjonen hva materialet kan brukes til. Bruksområdet utvides nå til å inkludere kosmetiske produkter. Det spesifiseres også at man med «medisinske» formål i denne sammenhengen inkluderer både «veterinærmedisinske» og «humanmedisinske» formål.  I tillegg spesifiseres det at et biprodukt kan defineres som halvfabrikata ikke bare dersom det inngår i produksjonsprosessen eller i det ferdige produktet, men også dersom materialet brukes til validering/verifisering eller kvalitetskontroll av prosessen eller det ferdige produktet. Endringen får ikke konsekvenser av betydning.

Handelsprøver. (Vedlegg I):

Definisjonen av handelsprøver utvides slik at det klart går fram at man også kan ta inn handelsprøver for uttesting i forbindelse med kjæledyrfôrproduksjon, ikke bare til produksjon av fôr til produksjonsdyr. Kompetent myndighet må uansett godkjenne testing, så eventuell smitterisiko vurderes på godkjenningstidspunktet.

Lavkapasitets- og samforbrenningsanlegg kan ta imot hester (Vedlegg III):

Lavkapasitetsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg får nå mulighet til å ta imot identifiserte hester til forbrenning. Biproduktforordningen anser det ikke lenger som en folke- eller dyrehelserisiko å forbrenne hester i slike anlegg. Miljøregelverk på området kan fremdeles hindre slik forbrenning.

Tydeliggjøring av regler om råtnerest/kompost ifra kjøkken- og matavfall (Vedlegg V):

Rettsakten presiserer at råtnerest/kompost av kjøkken- og matavfall kan gå til landdeponi selv om komposteringsanlegget eller biogassanlegget har fått lov til å drifte etter andre krav enn standardkravene. Teksten i rettsakten er vanskelig tilgjengelig og må leses i sammenheng med fortale punkt 11 for å forstås riktig. For Norge er muligheten av liten betydning da miljøregelverket allerede setter strenge krav til, og eventuelt forbyr, deponering av våtorganisk avfall i landdeponi.

Kroatia på liste over land som ønsker å fôre åtseletende fugler med biprodukter. (Vedlegg VI):

Kroatia er nytt medlemsland i EU og er lagt til listen over land som ønsker unntak fra reglene for å kunne fôre animalske biprodukter kategori 1 til gitte åtselsetende fuglearter.

Om behandling av sentrifuge- eller separatorslam av melk (vedlegg X):

Det åpnes for at medlemslandene kan godta alternative behandlingsmetoder for sentrifuge- eller separatorslam dersom aktørene kan vise at behandlingen garanterer samme risikoreduksjon som standardbehandlingen. Dette gjelder når man har melk som råmateriale og ønsker å bruke materialet som fôr til matproduserende dyr. Bevisbyrden ligger på næringsaktøren som ønsker å benytte slik alternativ behandling.

Krav om lagringskapasitet og avhending ved produksjon av gjødsel og jordforbedringsmidler. (Vedlegg XI):

Det er kommet en spesifisering av at anlegg som produserer gjødsel eller jordforbedringsmidler må har tilstrekkelig lager for råvarer til å unngå krysskontaminering. I tillegg er det spesifisert at ubrukte biprodukter må avhendes eller brukes ihht regelverket. Dette er kun spesifiseringer av krav som allerede ligger i regelverket og medfører bare et tydeligere regelverk.

Krav ved import av blodprodukter til fôr (vedlegg XIV):

Det settes krav til behandling av importerte griseblodprodukter som skal brukes til fôr til griser for å hindre overføring av smitte med coronavirus. Kravene som settes til behandling er i overensstemmelse med det de fleste produsenter allerede gjør. Endringen er derfor lite tyngende. Behandlingskravet gjelder kun ved import, ikke ved samhandel.

Import av ben, horn og høver ved forsendelser med fly.

Tidligere ordlyd er endret slik at det blir anledning til å importere ben, horn og høver med flytransport. Gjelder transport av ben, høver og horn til annen bruk enn fôr, gjødsel eller jordforbedringsmidler. Dette er en tilpasning til moderne transportmetoder uten betydning for folke- eller dyrehelse.

Overgangsperiode for bruk av helsesertifikater fram til september 2015:

For å unngå handelshindringer skal helsesertifikater fullført og signert før 27. juli i henhold til tidligere versjon av forordning (EU) nr. 142/2011 godtas fram til 27. september 2015.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) nr 9/2015 vil medføre endringer av den kommende forskriften om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. Forskriften vil implementere forordningene (EU) nr. 1069/2009 og (Eu) nr. 142/2011, begge med senere endringer. Sistnevnte forordning endres av denne rettsakten.

Økonomiske og administrative konsekvenser

At varmefiskeensileringsmetoden nå er tatt inn i EUs regelverk er en klar fordel for norsk næring med økonomisk betydning. Det er også en fordel for bærekraft at dette råmaterialet benyttes optimalt og at metoden som brukes sikrer hensyn til folke- og dyrehelse.

Næringen har tidligere vært interessert i å kunne behandle biprodukter av melk på andre måter enn standardmetoden når materialet skal brukes til fôr. Tidligere har det ikke  vært mulighet for å gi unntak ifra standardkravene. Muligens ligger det noe økonomisk innsparing også her, og en økt utnyttelsesgrad av materialet.

Muligheten som angår avhending av inntil 20 kg per uke er en lettelse for næringen.

Resterende endringer av regelverket antas ikke å ha konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2015)0009
Rettsaktnr.: 2015/0009
Basis rettsaktnr.: 2011/0142
Celexnr.: 32015R0009

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 09.01.2015
Frist returnering standardskjema: 01.05.2015
Dato returnert standardskjema: 23.03.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 25.09.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 200/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 01.04.2015
Høringsfrist: 01.06.2015
Frist for gjennomføring: 26.09.2015
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker