Revisjon av ATM Master Plan - 2015

ATM Master Plan 2015

THE ROADMAP FOR DELIVERING HIGH PERFORMING AVIATION FOR EUROPE

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 24.11.2015

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forslaget til ATM-masterplan 2015 ble lagt fram for SJU Administrative Board første gang i juli 2015 og har vært gjenstand for omfattende konsultasjon før den endelig ble vedtatt 15. desember 2015. EU og EUROCONTROL fikk formelt mandat fra sine medlemsstater for å gi planen sin tilslutning (gjennom Single Sky Committee og Provisional Council).

Fra norsk side synes den reviderte planen å være akseptabel, men neppe direkte EØS-relevant.

Sammendrag av innhold

I 2000 lanserte EU sitt initiativ om etablering av et felles europeisk luftrom. Bakgrunnen for dette var prognoser om en fordobling av lufttrafikken i europeisk luftrom frem mot 2025. Den 10. mars 2004 vedtok EU fire rammeforordninger som etablerer Et felles europeisk luftrom (Single European Sky - SES I). Hovedformålet var å øke kapasiteten i luftrommet, bedre effektiviteten i den europeiske lufttrafikkstyringen og opprettholde et høyt sikkerhetsnivå. Rettsaktene regulerer virksomheten innenfor det som benevnes som flysikringsvirksomheten (styring av og kontroll med flytrafikken). Lovgivningen ble revidert i 2009 ved forordning (EU) nr. 1070/2009 (SES II).

En av de viktigste forutsetningene for å nå de ambisiøse målene innenfor Single European Sky, er at man evner å utvikle og implementere teknologiske løsninger som kan muliggjøre den ønskede effektivisering i luftrommet som igjen skal føre til bedre sikkerhet, lavere utslipp og reduserte kostnader.Til dette formålet ble teknologiprogrammet SESAR (Single European Sky Air Traffic Management Research and development) etablert. Forordning (EF) nr. 219/2007, opprettet et eget styringsorgan for SESAR i form av et såkalt ”Joint Undertaking” (SJU). SJU skulle  i utgangspunktet  ha en funksjonstid til og med 2016, men denne er nå forlenget til 2024. EU og EUROCONTROL er stiftende medlemmer av SJU. For øvrig deltar aktører fra produsentindustrien, tjenesteytere og luftromsbrukere mv. som har forpliktet seg til å utføre de oppgavene som er definert i arbeids­programmet for utviklingsfasen til SESAR. SJU er organisert med et sekretariat som utfører det praktiske arbeidet, ledet av en direktør. SESAR finansieres som et "spleiselag" mellom  EU, EUROCONTROL og luftfartsindustrien med en tredjedel hver. SJU har hatt som hovedoppgave å lede arbeidet i utviklingsfasen.

SESAR-programmet kan deles inn i tre faser; definisjonsfasen, utviklingsfasen og implementeringsfasen. Definisjonsfasen ble gjennomført i perioden 2004-2008. Hensikten med definisjonsfasen var å arbeide frem en plattform for utviklingsfasen. Dette dannet grunnlaget for utarbeiding av en ATM-masterplan og et detaljert arbeidsprogram for utviklingsfasen. ATM-masterplan har dannet grunnlaget for det videre arbeidet. I utviklingsfasen har SJU hatt som hovedoppgave å styre arbeidet slik at forsknings- og utviklingsaktiviteten hos medlemmene har vært i tråd med  ATM-masterplanen og det tilhørende detaljerte arbeidsprogrammet. De ulike utviklingsprosjektene som SESAR omfatter, varierer i størrelse og omfang. Utviklingsfasen skulle i utgangspunktet være avsluttet innen utgangen av 2016, men er nå forlenget til 2024.

I versjonen av ATM-masterplanen fra 2012, identifiserte man de viktigste operasjonelle endringene som må implementeres for å være på plass med et fullstendig nytt SESAR ATM-system innen 2030. Disse endringene skal skje i tre faser:
1."Time based operations" - vil  forbedre informasjonsutvekslingen for å få maksimal effekt ut av nettverket.
2."Trajectory based operations" - utvikling av "internett i lufta" - SWIM - som forventes å gi stor effektivitetsgevinst.
3."Performance based improvements" - vil introdusere et fullstendig og integrert system for rutestyring

Ved utløpet av 2016 forventes det at man har kommet i mål med fase en og langt på vei med fase to.

I forbindelse med at SESAR-programmet forlenges er det naturlig at ATM-masterplanen revideres for å sikre at forsknings- og utviklingsarbeidet styres i en retning som støtter opp under målene i SES. Forslaget til ATM-masterplan 2015 ble lagt fram for SJU Administrative Board første gang i juli 2015 og har vært gjenstand for omfattende konsultasjon før den endelig ble vedtatt 15. desember 2015. EU og EUROCONTROL fikk formelt mandat fra sine medlemsstater for å gi planen sin tilslutning.

ATM-masterplan 2015 bygger i stor grad videre på dagens plan, men med en del justeringer: 

- I planen tas det inn en visjon 2035+. Visjonen beskriver europeisk luftfart utover planperioden.
- Planen beskriver ytelsesambisjoner med fokus på de fire hovedområdene fra 2012 versjonen:

  • Optimised ATM Network Services
  • Advanced Air Traffic Services
  • High Performing Airport Operations
  • Enabling Aviation Infrastructure

Planen beskriver 3 nye områder:

  • RPAS (droner) introduseres som luftromsbrukere slik at de kan integreres i luftrommet på en effektiv og trygg måte
  • Cyber-security
  • Fokuserer på den menneskelige faktor

Det er lagt stor vekt på at ambisjonene i planen skal støtte opp om hovedmålsettingene i SES.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Norge har gjennomført det overordnede SES-regelverket, og vi gjennomfører løpende nye vedtatte gjennomføringsbestemmelser på dette området. Av gjennomføringsregelverk av betydning i relasjon til ATM-masterplanen, nevnes særlig forordning (EU) nr. 409/2013 om definisjon av felles prosjekter, fastsettelse av en styringsordning og identifisering av stimuleringstiltak som støtter gjennomføringen av den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring, og forordning (EU) nr. 716/2014 om opprettelse av det felles forsøksprosjektet som støtter gjennomføringen av den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring. Begge disse forordningene har en klar link til ATM-masterplanen. I dette ligger også en anerkjennelse av behovet for den teknologiske utvikling som ivaretas i SESAR-prosjektet. ATM-masterplanen er det viktigste styrende dokumentet for forskning og utvikling på ATM-området. Den vil legge føringer for planlegging både hos tjenesteytere, luftromsbrukere og myndigheter.

ATM-masterplanen har ikke karakter av en rettsakt, og det vil etter Luftfartstilsynets mening ikke være naturlig å ta planen inn som en del av EØS-avtalen. Tidligere versjoner av planen er heller ikke tatt inn i EØS-avtalen, eller særskilt gjennomført i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

ATM-masterplanen er i hovedsak en plan for forsknings- og utviklingsarbeid i regi av SJU. Denne delen av SESAR-programmet er fullfinansiert gjennom bidrag fra EU, EUROCONTROL og industrien. Når gjennomføringsfasen forberedes, vil mye av den nyutviklede teknologien medføre store investeringer både hos luftromsbrukere og tjenesteytere. Første implementeringsfase er allerede igangsatt gjennom "pilot common project". I utgangspunkt skal det for all implementering ligge en positiv kost/nytte-analyse til grunn. Teknologi som må implementeres samtidig og synkronisert i hele, eller store deler av nettverket, vil kunne kvalifisere for delvis EU-finansiering. For deler av den nyutviklede teknologien vil det imidlertid være opp til den enkelte stat og tjenesteyter å vurdere om den er interessant for implementering.

Den reviderte ATM-masterplanen er først og fremst et styringsdokument for framtidig forskning og utvikling. Hvor store deler av de resultater som oppnås som vil bli interessant for kommersialisering og implementering, er på det nåværende tidspunkt umulig å si noe om. Følgelig er det heller ikke mulig å anslå hvilke kostnader det vil medføre å ta den nyutviklede teknologien i bruk.

Sakkyndige instansers merknader

Avinor Flysikring AS har helt siden oppstart av SESAR-programmet engasjert seg i arbeidet med ATM-masterplan. Gjennom CANSO og EUROCONTROL har de vært med å gi innspill, også til denne siste versjonen. Selskapet er positiv til ATM-masterplan 2015, og mener tjenesteyterne på en god måte har blitt involvert i arbeidet, og også fått godt gjennomslag for sine synspunkter.

Vurdering

ATM-masterplan 2015 bygger i all hovedsak videre på hovedlinjene fra planen fra 2012, men tar opp i seg tre nye viktige fokusområder.

  1. Bruk av RPAS (droner) i kontrollert luftrom vil komme i løpet av kort tid, og derfor ha betydning for fremtidige ATM-systemer.
  2. Standardisert felles teknologi gjør at større deler av nettverket blir sårbart for "uvennlige" angrep. Det har derfor lenge vært etterlyst et sterkere fokus på cyber security.
  3. De menneskelige utfordringer og begrensninger knyttet til teknologiske nyvinninger er etter Luftfartstilsynets mening også et fornuftig og naturlig nytt satsingsområde.

Det er i tillegg satt et klarere fokus på å se sammenhengen med implementeringsfasen, og i den forbindelse behovet for et nært samarbeid med den nyopprettede funksjonen/oppgavene til "deployment manager". En ytterligere fokusering på at alt forsknings og utviklingsarbeid skal støtte opp under hovedmålsettingene i SES synes også å være fornuftig.

Planen gir alle aktører en økt bevissthet om "hvorfor", "når" og "hva" som er planlagt fremover. Dette gir økt forståelse av helheten. Planen vil være med på å avdekke utfordringer knyttet til implementering og finansiering på et tidlig tidspunkt hos både tjenesteytere og luftromsbrukere. Fra myndighetenes side vil det gi mulighet for planlegging av ressurser og kompetanse som må være tilgjengelig for å godkjenne de nye teknologiske løsninger som skal tas i bruk.

Indirekte vil norske interesser berøres på samme måte som for alle andre land som er forpliktet under SES og som ledd i samarbeidet under EUROCONTROL. Fra norsk side synes den reviderte planen å være akseptabel, men neppe direkte EØS-relevant.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Annet
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen