Selforordningen - 1007/2009

Europaparlament- og Rådsforordning (EF) nr. 1007/2009 av 16. september 2009 om handel med selprodukter

Regulation (EC) No 1007/2009 of the European Parliament and of the Council of 16 September 2009 on trade in seal products

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 03.03.2016

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 01.06.2016

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet / Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og publisert i Official Journal 31.10.2009. 
Rettsakten er ikke ansett som EØS-relevant og er ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten etablerer handelsregler for plassering av selprodukter på det europeiske markedet.

Hovedregelen i regelverket er at all handel med selprodukter er forbudt. Forordningen åpner for at det er tillatt å drive handel med selprodukter dersom selproduktet stammer fra tradisjonell jakt gjennomført av urbefolkning (inuitter m.fl.) som et ledd i deres levemåte og levebrød («the IC-exception»). Det er også gitt et unntak fra forbudet for biprodukter fra naturressursforvaltningsfangst, der denne er non-profit basert, som er regulert gjennom nasjonal lovgivning og der hensikten med jakten er kontroll med bestanden («the MRM exception»).

Videre er det for turister på reise gitt adgang til å importere produkter til eget bruk.

Medlemsstatene skal ikke hindre handelen med selprodukter som er lovlig etter denne rettsakten.

Forordningen er endret av forordning (EU) 2015/1775 etter tvistesaken Norge og Canada iverksatte mot EU i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er vurdert som ikke EØS-relevant og vil ikke medføre behov for å endre norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten anses til ikke å ha noen økonomiske konsekvenser ettersom den er vurdert som ikke EØS-relevant. Det europeiske markedet anses ikke å være åpent for denne type produkter og eksport til EU vil være svært begrenset, med unntak av det som privatpersoner eventuelt kjøper med seg på sine reiser i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for matområdet (SUMO), der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten ikke EØS-relevant og ikke akseptabel.

Vurdering

Selforordningen setter opp svært strenge vilkår for handel med selprodukter i EU. Dette er begrunnet med hensynet til offentlig moral og dyrevelferd. På bakgrunn av tvistesaken i WTO, har EU i forordning (EU) 2015/1775 gjort flere endringer i selforordningen (se nedenfor under Andre opplysninger). I forordning (EU) 2015/1775 oppheves i tillegg forordning (EU) nr. 737/2010 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1007/2009. Nye regler om gjennomføring av sistnevnte forordning finnes i forordning (EU) 2015/1850.

Mattilsynet vurderer at det er en horisontal utfordring i saken i forbindelse med at rettsakten ikke faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Norge har kommet med følgende uttalelse angående rettsakten: "The regulation is, however, grounded in ethical concerns in some EU Member States regarding methods for hunting of seals. The harmonization of ethical notions is not an objective of the EEA Agreement. Furthermore, Norway’s policy regarding management of marine resources is not covered by the EEA Agreement. Thus, our position is clear: the regulation will not be incorporated into the EEA Agreement".

Mattilsynet anser rettsakten som ikke EØS-relevant og ikke akseptabel.

Andre opplysninger

Forordningen har siden august 2010 i praksis stanset all norsk eksport av selprodukter, bl.a. selskinn og Omega 3-oljer, til EU.

Etter anmodning fra Norge og Canada, opprettet WTO 21. april 2011 et tvisteløsningspanel for å avgjøre om EUs tiltak er i strid med WTO-regelverket. Etter at den formelle panelprosessen i selsaken ble stilt i bero i juni 2011, ble saken i september 2012 reaktivert etter initiativ fra Norge og Canada. Norge og Canada leverte sine første skriftlige innlegg 9. november 2012, der det særlig ble anført at EUs tiltak diskriminerer mellom like produkter i strid med bestevilkårsprinsippet og prinsippet om nasjonal behandling i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994). Videre hevdet Norge og Canada at EUs tiltak er mer handelsrestriktivt enn nødvendig for å oppnå et legitimt formål og dermed i strid med Avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen). Første høring i saken fant sted 18.-20. februar 2013 i Genève, etterfulgt av en ny runde med skriftlige innlegg fra partene og en ytterligere høring 29.-30. april 2013.

WTO-panelets rapport, som ble offentliggjort 25. november 2013, slo fast at EUs selforordning er i strid med kjernebestemmelser i WTO-regelverket om ikke-diskriminering i GATT 1994. Panelet fant videre at diskrimineringen ikke kunne rettferdiggjøres i henhold til unntaksbestemmelsen i GATT 1994. Selv om panelet ga EU rett i at tiltaket var nødvendig for å beskytte offentlig moral, fant de at tiltaket utgjør "vilkårlig og uberettiget diskriminering" på grunn av unntakene for produktene som stammer fra urfolkfangst og naturressursforvaltningsfangst. Panelet konkluderte derfor med at tiltaket ikke oppfylte vilkårene for dette unntaket. Panelet fastslo videre at tiltaket utgjorde en teknisk forskrift i henhold til TBT-avtalen, men konkluderte med at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig for å oppnå et legitimt formål.

Norge anket 24. januar 2014 deler av WTO-panelets rapport. Også Canada og EU anket deler av rapporten. Partene leverte to skriftlige innlegg hver i ankefasen. I tillegg ble det avholdt en høring 17.-19. mars 2014. Ankeorganets rapport i saken ble sirkulert til WTOs medlemmer 22. mai 2014. I rapporten fastholder ankeorganet at EUs tiltak på grunn av utforming av urfolksunntaket diskriminerer i strid med prinsippet om bestevilkårsbehandling i WTOs regelverk, og at dette ikke kan rettferdiggjøres i henhold til unntaket om offentlig moral da tiltaket utgjør vilkårlig og uberettiget diskriminering. (Unntaket for naturforvaltningsfangst var ikke gjenstand for ankebehandling). Ankeorganet var imidlertid ikke enig med panelet i at EUs tiltak fastlegger produktkarakteristikker og dermed utgjør en teknisk forskrift etter TBT-avtalen. Ankeorganet valgte å ikke fullføre analysen av hvorvidt EUs tiltak likevel etter andre kriterier kunne utgjøre en teknisk forskrift, og det ble derfor ikke gjort noen materielle funn i denne saken i henhold til TBT-avtalens bestemmelser. Norge og Canadas anker over denne delen av panelavgjørelsen, herunder at tiltaket er mer handelshindrende enn nødvendig for å oppnå et legitimt formål, førte således ikke frem.

Ankeorganets rapport og panelrapporten, som modifisert av ankeorganet, ble vedtatt av WTOs tvisteløsningsorgan 18. juni 2014.

5. september 2014 ble Norge, Canada og EU enige om at 18. oktober 2015 var en rimelig frist for EU til å gjennomføre tvisteløsningsorganets anbefalinger og konklusjoner når det gjaldt panel- og ankeorgansrapportene.

På tvisteløsningsorganets møte 28. oktober 2015, informerte EU om vedtakelse og iverksettelse av forordning (EU) 2015/1775, som gjorde endringer i forordning (EF) nr. 1007/2009. Disse endringene fjernet unntaket for naturressursforvaltningsfangst, og modifiserte unntaket for urfolkfangst for å imøtekomme ankeorganets konklusjoner. EU anså med dette at de fullt ut hadde gjennomført tvisteløsningsorganets anbefalinger og konklusjoner.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 1007/2009
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32009R1007

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 13.01.2010
Frist returnering standardskjema: 24.02.2010
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Nei
Akseptabelt: Nei
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker