Sorg

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Hva er sorg?

Sorg oppleves svært forskjellig fra menneske til menneske. Over tid blir forskjeller mer uttalt og variasjonene i type reaksjoner og intensitet er store. For de fleste kjennetegnes sorgen av smerte, savn og lengsel og at den varer lenger enn både en selv og omgivelsene forventer. Når dødsfall skjer plutselig, brutalt og uten tid til forberedelse, slik tilfellet var under terroren, kan sorgen være vanskeligere.

Et intensivt og langvarig pressefokus og rettsprosesser kan også bidra til at sorgreaksjoner utsettes og forlenges. Sorg kan oppleves som sterke følelser, kompliserte tanker, og kan gi kroppslige plager i form av energiløshet, tomhet, smerter, hjertebank, osv. Sorgen kan også medføre andre måter å tenke om verden på, seg selv og andre mennesker, og ofte slik at en får større redsel for at nye ting skal skje.

På mange vis kan sorg være altomfattende og lammende, og det er ikke uvanlig å oppleve perioder hvor du ikke fungerer så godt som du skulle ønske i familieliv, arbeid eller skole. En bekymringsfull konsekvens er når sørgende har det så tungt at de isolerer seg fra omverdenen.

Sorg hos barn og unge

Unge mennesker har mange av de samme sorgreaksjonene som voksne. Barn og unges sorgreaksjoner kjennetegnes samtidig av at de vil vanligvis gå mer ut og inn av sine reaksjoner fordi deres evne til å håndtere sterke følelser ikke er fullt utviklet. Derfor skyver de også reaksjonene oftere unna enn eldre, som kan gå med mer konstant tristhet. Om en aktivt må holde tanker og følelser unna, blir prisen ikke sjelden at det er mindre ressurser tilgjengelig for læring og det kan gå ut over konsentrasjon og hukommelse og derved skole- og arbeidsprestasjoner. Unge kan også holde reaksjoner unna sitt nettverk fordi de ikke vil være forskjellig fra andre. Vennestøtten varierer, men mange forteller at de snart merker at venner ikke forstår at sorgen kan ta lang tid.

Et godt råd til foreldre er at så lenge barna greier seg godt i hverdagen, sover og spiser greit, er ute blant venner som før, og deres skoleprestasjoner kommer tilbake til det nivå de var på før tapet, så er det liten grunn til uro. Helsesøster og fastlege er et godt kontaktpunkt om en er urolig for sitt barn.

Intensivering av sorg

Ved tap av nære, så intensiveres sorgen ofte i forbindelse med merkedager som fødselsdag, dødsdag, ferier og høytider. Da kommer vanskelige tanker og følelser sterkere frem. For familien er merkedager og høytider ofte forbundet med intensivert savn. Etter hvert som tiden går, vil vanligvis sorgen dempes. Det betyr ikke at sorg følger faste faser som slutter med at vi er tilbake til livet der det var før tapet. De fleste vil oppleve at livet blir annerledes enn før. Selv om det er fullt mulig å etablere et godt liv igjen, vil savnet etter den eller de man har mistet, gjerne dukke opp igjen når noe minner om den døde eller ved passering av merkedager og høytider.

Komplisert sorg

Av alle som mister en kjær person vil ca. 10-15 prosent kunne slite med kompliserte sorgreaksjoner, der lengselen er intens og vedvarende. For disse kan det være vanskelig å gå videre i livet. Når dødsfall skjer plutselig, dramatisk og brutalt, er prosentantallet høyere og behovet for støtte og gode hjelpetiltak er stort. Det er viktig å vite at det er hjelp å få og at man kan ta kontakt med fastlegen. Fastlegen vil henvise videre til psykolog eller legespesialist der det er nødvendig.