Nyhetsbrev nr.3/2017 fra stedsutvikling.no

Nyhetsbrev | Dato: 27.09.2017

Tilskudd til byutvikling
Byliv og urbanitet er hovedtema for årets Sentrumskonferanse
Ny og bedre tiltakskatalog om transport og miljø
Kick-off for nordisk prosjekt om attraktive byer og byregioner
Merkur blir en del av Distriktssenteret
Inkluderende steder - bylivkonferanse i Haugesund 18. oktober
Interessant lesning på NIBRs byblogg
Attraktiv byutvikling på Bypakkekonferansen
Samfunnsvirkninger av boligpolitikk
TØI inviterer til seminar om byutvikling og bytransport 7. november
Klimatilpasning koster, men lønner seg

 Tilskudd til byutvikling

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter en tilskuddsordning som i sin helhet skal bidra til arbeidet med utvikle og gjennomføre arealtiltak i forpliktende byutviklingsavtaler og byvekstavtaler. I 2017 gjelder ordningen de fire største byområdene. Det ble våren 2017 lyst ut inntil 20 mill. kroner under denne tilskuddsordningen. Nylig ble det offentliggjort tildeling av totalt om lag 15 mill. kroner til prosjekter i alle de fire byområdene. Det er nå offentliggjort en fornyet utlysning på inntil 5,5 millioner kroner i tilskudd, med de samme føringene som i den første utlysningen. Søknadsfrist er 20. oktober.

Forside program sentrumskonferansen 2017Forside av programet for sentrumskonferansen 2017 (Norsk Sentrumsutvikling)

Byliv og urbanitet er hovedtema for årets Sentrumskonferanse

Programmet er klart for årets Sentrumskonferanse i Kristiansand 17.-18. oktober. I år rettes søkelyset mot hvordan vi kan utvikle og vitalisere våre bysentra med hovedvekt på temaene byliv og urbanitet. På konferansen kåres også vinneren av den nyetablerte Sentrumsprisen.

Konferansen arrangeres av Norsk Sentrumsutvikling (NSU), med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Se programmet og meld deg på konferansen på hjemmesiden til NSU.

 

Fristen for å søke Kulturminnefondet er 1. november!

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å bevare privateide kulturminner. Formålet med fondet er å styrke arbeidet med å bevare verneverdige kulturminner og bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for fremtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Kulturminnefondet skal med tilskuddsmidler legge til rette for at eiere kan drive næringsutvikling i tilknytning til kulturminnene.

Fondets målgruppe er frivillige organisasjoner og private eiere av verneverdige kulturminner. Det gis som hovedregel ikke tilskudd til fredede kulturminner, kommunalt eide kulturminner og kulturminner som eies eller forvaltes av virksomheter som mottar statlig driftsstøtte, eller foreninger for slike virksomheter.

Søknadsfristen for å få midler i 2018 er 1. november. Les mer om fondet og få hjelp til søknaden på hjemmesidene til Kulturminnefondet

 

Ny og bedre tiltakskatalog om transport og miljø

Nettstedet tiltak.no samler forskningsbasert kunnskap om effekter av miljøtiltak innen transportområdet. Kollektivtransport, bil, gange, sykkel, parkering og miljøteknologi er blant temaene som beskrives. Tiltakskatalogen er et godt hjelpemiddel for deg som ikke har tid til å lese alle grunnlagsrapportene. Nå er nettsidene oppdatert med ny layout og bedre søkefunksjonalitet. Målgruppen for oppslagsverket er først og fremst fagfolk i kommunene, men også politikere og andre interesserte vil ha glede av nettstedet.

TØI har redaktøransvar for oppslagsverket som er laget i tett samarbeid med Statens vegvesen. Katalogen beskriver over 100 ulike tiltak.

Bli kjent med TØIs oppdaterte tiltakskatalog for transport og miljø

Tiltakskatalog nettside

Fra nettsiden www.tiltak.no

 

Kick-off for nordisk prosjekt om attraktive byer og byregioner

Nylig gikk startskuddet for det nordiske formannskapsprosjektet "Attraktive byer. Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner. Byer som ramme for gode liv for alle" (2017-2020).Da ble små og mellomstore nordiske byer samlet til kick-off i Oslo. Neste steg på veien er å utvikle handlingsplaner og konkrete prosjekter.

Tre byer fra hvert av de nordiske landene er med i prosjektet. Fra Norge deltar Hamar, Narvik og Innherradbyen. De nordiske byene representerer en god blanding av størrelse, utfordringer, ambisjoner og lokalisering. Byene har både fellestrekk, men også tilstrekkelig variasjon seg imellom slik at alle kan lære av hverandre. Viktige gjennomgangstema er nordisk konkurransekraft, grønn omstilling, overgang til lavutslippssamfunnet, integrering og gode vilkår for folkehelse.

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017. Prosjektet disponerer 9 millioner DKK i perioden 2017-2019 og ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i nært samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Deltagere på seminarDeltagere på Kick-off seminar nordisk prosjekt om attraktive byer og byregioner. Foto: Guro Voss Gabrielsen

Merkur blir en del av Distriktssenteret

Merkur-programmet ble etablert i 1995 som et utviklingsprogram for butikker i distrikts-Norge. Målet er å sikre folk i distriktene tilgang til en nærbutikk og bokhandel av god kvalitet. Nå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemt at Distriktssenteret skal overta Merkur-programmets oppgaver f.o.m. 2019. Departementet mener at det kan hentes ut både faglige og organisatoriske gevinster ved et nærmere samarbeid mellom Merkur og Distriktssenteret. Det har over mange år vært en utvikling der Merkur, og Merkur-butikkene, har utviklet seg til å bli lokalsamfunnsutviklere. Slik har Distriktssenteret og Merkur mye til felles.

Programmet er eid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og sekreteriatet er en del av konsulentselskapet Mentor AS.

Les mer om Merkurprogrammet

 

Inkluderende steder - bylivkonferanse i Haugesund 18. oktober

Hvordan kan kommune, fylkeskommune, stat og næringsliv sammen bidra til å skape fremtidsrettede og inkluderende steder, der folk kan leve sosiale og klimavennlige liv? Dette er temaet på årets Bylivkonferanse i Haugesund, som arrangeres av Rogaland fylkeskommune sammen med BYLIVsenteret til Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Blant temaene som tas opp på konferansen er nye former for sambruk og samlokalisering, hvordan det kan bygges mer for mindre, og hvordan vi kan legge til rette for at mennesker kan omgås. I følge arrangørene sitter kommunen på kraftfulle redskaper, og konferansen tar mål av seg å vise hvordan hele verktøykassen kan tas i bruk.

Dagen etter bylivkonferansen inviteres det til uformell nettverksamling med BYLIVsenteret og Nicolai Carlberg. Rogaland fylkeskommune er medarrangør og samlingen inngår som del av fylkeskommunens treårige prosjekt Attraktive tettsteder i distriktene i Rogaland.

Se program og påmeldingsinfo til både bylivkonferansen og nettverkssamlingen på hjemmesiden til Rogaland fylkeskommune

Haraldsgaten i HaugesundFra Haraldsgaten i Haugesund. Foto: Jan Hausken

Interessant lesning på NIBRs byblogg

Visste du at bygging av flere boliger utenfor sentrale strøk kan øke prisene i sentrum, dersom utbyggingen ikke akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum? Eller er du interessert i lese om behovet for en smartere boligpolitikk eller vite mer om hvem som er de hjemløse? Da bør du besøke NIBRs fagblogg om byer, sted, styring og samfunnsutvikling.

 

Attraktiv byutvikling på Bypakkekonferansen

Nullvekstmålet for personbiltrafikken skal være en sentral premiss for planlegging i byene våre. Det pågår i den sammenheng arbeid med bypakker og byvekstavtaler for areal og transport i svært mange byområder over hele landet. Dette dannet bakteppet for at Statens vegvesen Region sør inviterte til Bypakkekonferanse i Drammen 5.-6. september. Konferansen hadde to hovedtema; Attraktiv by- og sentrumsutvikling og erfaringer fra arbeid med bypakker. Hensikten med arrangementet var å legge til rette for utveksling av erfaringer mellom byområdene.

Les mer om konferansen og se innleggene

 

Samfunnsvirkninger av boligpolitikk

Lokale boligsatsinger kan virke positivt både på boligmarked og lokalsamfunn, og styrke kommunen som samfunnsutvikler. Det viser studien «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk – Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner».

NOVA står bak rapporten, der ti norske casekommuner inngår i det empiriske grunnlaget: Hasvik, Hamarøy, Herøy, Grong, Ringebu, Ullensvang, Kvam, Bø, Vegårshei og Iveland.

Flere faktorer blir pekt på som avgjørende for å realisere boligsatsinger i distriktskommuner; betydningen av kompetanse, engasjement og ressurser hos private aktører, godt samarbeid mellom kommune og utbyggere, samt stedets utviklingskultur. Særlig avgjørende synes likevel det statlige engasjementet å ha vært. Det handler både om midler, men også om kompetansen og legitimiteten som slike satsinger gir.

Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Distriktssenteret i nært samarbeid med Husbanken.

Rapporten Samfunnsvirkninger av boligpolitikk. Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner (rapport nr 3/17, Jardar Sørvoll & Gøril Kvamme Løset)

 

TØI inviterer til seminar om byutvikling og bytransport 7. november

På seminaret vil TØI lansere de nyeste forskningsresultatene av prosjektet "Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer". Prosjektet er utarbeidet i nært samarbeid med en rekke partnere gjennom fire år.

Temaene som vil bli presentert og diskutert på seminaret er sentrumsutvikling, knutepunktutvikling, lokalisering av statlige virksomheter, parkering, regional styring av areal- og transportplanleggingen, byvekstavtaler og effekter av økt og redusert veikapasitet i byområder.

Deltakelse er gratis, men krever påmelding. Meld deg på her. Det er førstemann til mølla.

 

Klimatilpasning koster, men lønner seg

En pilot-studie gjennomført av Cowi Danmark, på oppdrag av Stavanger og Tromsø, viser at de to byene kan oppnå økonomisk nettogevinst ved å forebygge konsekvenser av klimaendringer.

Både Stavanger og Tromsø vil oppleve et høyere havnivå og mer nedbør fremover mot 2100. Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Estimatene fra COWI indikerer at både Stavanger og Tromsø, vil unngå eventuelle store skadekostnader ved å være føre var, og iverksette tiltak mot høyere havnivå og stormflo.

Nytte-kostnadsanalysen anslår skader med og uten forebyggende tiltak på eksisterende bygg og infrastruktur, og forstyrrelse av samfunnsfunksjoner som følge av oversvømmelse fra havet eller på grunn av ekstrem nedbør. Analysen omfatter ikke skader på liv og helse, tap av naturmangfold eller kulturverdier.

Miljødirektoratet har finansiert rapporten gjennom klimatilpasningsnettverket i Front, der Stavanger og Tromsø deltar sammen med ni andre byer.

Les mer om studien på Miljødirektoratets hjemmesider

 

_________________________________________________________________

Lenker til andre nettsider

_________________________________________________________________

Om nyhetsbrev om stedsutvikling

Utgis av Forum for stedsutvikling v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Planavdelingen. 
Redaksjon: Kristin Omholt-Jensen og Jan Hausken
E-post: stedsutvikling@kmd.dep.no