Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Areal og transportplanlegging

Hvordan vi bruker arealene og utformer transporttilbudet betyr mye for vår hverdag og helse, steders attraktivitet, næringsutvikling og for å ivareta hensynet til klima, miljø og natur. Ved å samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen er det mulig å forvalte arealene på en bærekraftig måte og å utvikle effektive, klima- og miljøvennlige og samfunnsøkonomisk lønnsomme transportsystemer.

Områder med sterk befolkningsvekst har stort behov for nye boliger, arbeidsplasser og rekreasjonsområder. Dette fører til press på arealer og infrastruktur og gir utfordringer for trafikkavvikling, helse og miljø. Byer og tettsteder med mindre press, vil også endres og utvikles ved at virksomheter stadig etableres eller nedlegges, boliger rives og nye føres opp og infrastruktur fornyes eller bygges ut. Selv om utfordringene kan være forskjellige, er det viktig å bruke endrings­kreftene til å oppnå en effektiv arealbruk og utvikle klima- og miljøvennlige transportløsninger og samtidig skape attraktive byer og tettsteder.

Transformasjon og fortetting av bebyggelse særlig i sentrumsområdene og rundt kollektiv­knutepunkter, er både i små og store byer og tettsteder et sentralt mål. Korte avstander gir gode muligheter for å sykle og gå, og i mindre tettsteder er dette ofte den enkleste miljøvennlige løsningen av det lokale transportbehovet. For mindre steder kan det være vanskelig å ha et godt lokalt kollektivtilbud, men kollektivtransport er viktig for regionale reiser. I større byer og byregioner med betydelig passasjergrunnlag, vil et godt utbygd kollektivtilbud utgjøre stammen i et miljøvennlig transportsystem sammen med sykling og gange. Samtidig er en bevisst fortetting og en arealbruk som støtter opp under transportsystemet, en forutsetning for å lykkes.  Se TØI-rapport 1593A/2017 for en nærmere beskrivelse av sammenhenger og løsninger.   

vei, avkjørsel

«De fleste byer og tettsteder har fått en utflytende form som gir stort transportbehov, høyt energiforbruk og dårlig grunnlag for kollektivtilbud» (fra St.meld. nr. 26). Det er derfor ønskelig å utvikle mer konsentrerte by- og tettstedsstrukturer som gir mulighet for en miljøvennlig og effektiv transportavvikling.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging. Planleggingen skal ha et helhetlig, langsiktig og bærekraftig perspektiv. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale løsninger med avklaring av transport­system, utbyggingsmønster og senterstruktur på tvers av kommune- og fylkesgrensene. For å fremme kompakte byer og tettsteder med korte avstander, skal potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggings­områder tas i bruk. Retningslinjene legger til grunn at fylkeskommuner og kommuner aktivt skal tilrettelegge for økt kollektivtransport, sykling og gange med sikte på redusert bruk av bil og skadelige utslipp.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019) skal legges til grunn for arbeidet med regional og kommunal planlegging. Kommunene og fylkeskommunene forventes å sikre et godt og effektivt samarbeid om bolig-, areal- og transportplanlegging for å bidra til attraktiv og klimavennlig by- og tettstedsutvikling. Staten skal være en konstruktiv og forutsigbar samarbeidspart i prosessene.

Helhet og langsiktighet

For å komme frem til de beste helhetlige løsningene, er det nødvendig å planlegge langsiktig på tvers av fagområder, sektorer og forvaltningsnivåer. Det er også viktig å tenke bredt og involverende tidlig i prosessen. Berørte parter må inviteres med i arbeidet på en egnet måte. Langsiktige planer gir trygge rammer og forutsigbarhet for næringsliv, offentlig virksomhet og innbyggere dersom det er en grunnleggende politisk enighet om å følge planene uavhengig av politisk ledelse i kommunen eller fylkeskommunen. Konklusjoner som trekkes og vedtak som fattes på regionalt nivå, må være forankret i kommunene slik at de legges til grunn i den kommunale planleggingen.

De regionale planene må sette tydelige grenser mellom ulike arealkategorier, herunder hvilke områder det er ønskelig med utbygging. Hensynet til blant annet landbruk, natur og friluftsliv må ligge til grunn for beslutningene. Langsiktige planer med tydelige grenser vil gi en arealreserve og bidra til å effektivisere planprosesser.

Utbyggingsalternativer

Ved valg av areal- og transportløsninger må ulike interesser veies opp mot hverandre på grunnlag av bred innsikt i alle viktige konsekvenser, så vel for mennesker som for natur og kulturmiljø. Ulike former for transportkonsept må vurderes tidlig i planprosessen. Tilrettelegging for kollektivtransport og sykkel er i mange sammenhenger et bedre alternativ, både med hensyn til økonomi, fremkommelighet og miljø.

Nyttig å kjenne til

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2019)

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014)

Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer. (TØI-rapport 1593A/2017)

Sykling på mindre steder. (TØI-rapport 1711/2019)

Lokale gåstrategier og planer for gående (Statens vegvesen 2014)

Bygdepakke Bø. Et forprosjekt om utvikling av klimavennlige og attraktive bygder

(TØI 2017)

Byrom – en idéhåndbok. (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2016) 

Kontaktperson:

Terje Kaldager, KMD, [email protected]

Til toppen