Bolig

En god bolig og et trygt bomiljø er en betingelse for et godt liv. Alle bør derfor sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. Bebyggelsen og uteområdene må utformes med god kvalitet og løsninger som fremmer helse, miljø, gode møteplasser, god tilgjengelighet og gjør hverdagen enkel for folk.

Boligbygging i sentrum av Ulsteinvik
Boligbygging i sentrum av Ulsteinvik. Foto: Per Eide

God og helhetlig boligplanlegging viktig

Plan- og bygningsloven er et redskap for kommunene i arbeidet med å sikre bærekraftig boligbygging. Gjennom samfunnsdelen av kommuneplanen skal kommunen legge vekt på viktige utfordringer og synliggjøre strategiske valg kommunen tar, herunder samfunnsforhold som befolkningsutvikling, utbyggingsmønster og utbyggingsvolum. I arealdelen skal kommunen avklare hvor det skal bygges, avveie ulike hensyn og evt. sette rammer for utbyggingen. Kommunene trenger kommuneplaner som legger langsiktig til rette for areal til boligbygging. Kommunene kan sette krav til blant annet kvalitet, uteareal, størrelse og utforming av boliger. De bør også legge til rette for kvalitet i boligområdene gjennom gode offentlege områder og infrastruktur. Dette gjelder både sosial infrastruktur som skoler og barnehager, samt teknisk infrastruktur som veier, vann og avløp.

Områderegulering kan benyttes til å bestemme sammensetting og fordeling av boligtyper i et større område. Man kan også legge inn andre hensyn som f.eks en sammenhengende grøntstruktur, lokalisering av barnehager og skoler, samt andre kvaliteter som er viktige for gode boliger og bomiljø. Kommunen har selv ansvaret for områdereguleringer og for å beslutte når og hvordan områdereguleringer skal lages, mens detaljreguleringen hovedsaklig er basert på private planforslag. Det er imidlertid mulig å overlate til andre myndigheter eller private å utarbeide forslag til områderegulering, men det er kommunen som bestemmer rammene for arbeidet.

Fylkeskommunene kan gjennom regionale planer gi helhetlige løsninger som grunnlag for å koordinere boligbyggingen i en hel region – både mht. omfang og lokalisering. Dette er viktig for å sikre tilstrekkelig boligbygging i et større perspektiv enn det kommunale.

Det er også viktig å etablere møteplasser og uterom som stimulerer til sosialt liv,

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal bidra til å utvikle kompakte og bærekraftige byer og tettsteder. Boliger bør lokaliseres nær sentrum/bydelssentra med god tilgjengelighet til butikker og offentlige tjenestetilbud. I tillegg bør det tilrettelegges for gode gang- og sykkelforbindelser og godt kollektivtransporttilbud. I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur.

Behov for variert boligtilbud

Nye befolkningsgrupper, endret livsstil og mer nyanserte boligpreferanser utfordrer boligutviklingen, ikke minst på mindre steder. Skal kommunene være attraktive bo- og arbeidsmarkeder, må boligtilbudet være variert og ta opp i seg kvaliteter ved stedet og bomiljøet. Kommunene må kunne tilby boliger som ivaretar en variert etterspørsel avhengig av alder, livsfase og livsstil og ikke minst økonomi. Det må være mulig å både eie og leie bolig. Ungdom i etableringsfasen som forstsatt vil bo på hjemstedet har andre ønsker og behov enn etablerte barnefamilier, og arbeidsinnvandrere som skal bo i en avgrenset periode kan ha andre preferanser enn eldre. 

Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle.Det finnes også mange vanskeligstilte på boligmarkedet. De som ikke selv er i stand

til å skaffe seg en bolig og bli boende, må få den hjelpen de trenger. Her er det kommunene som har nøkkelrollen gjennom blant annet sin nærhet til og kunnskap om lokale variasjoner og individuelle behov.

Bærekraftige boliger og boligområder

Bolig- og byggsektoren står for nærmere 40 % av energi- og materialbruken i samfunnet. Det må derfor satses på tiltak for å fremme lavere energibruk, og mer miljø- og klimavennlige løsninger. Den viktigste forutsetningen for å redusere energibruken er å lokalisere nye boliger nær kollektivknutepunkter, og for øvrig legge til rette for miljøvennlig transport ved et godt og attraktivt gang- og sykkelvegnett.

Bærekraftige boliger, bygg og bygde omgivelser reduserer miljøbelastningene og bedrer livskvaliteten også for kommende generasjoner. Et eksempel er gjenvinning av bygningsavfall. Byggteknisk forskrift fra 2010 inneholder krav om energibruk i nybygg og ved søknadspliktige rehabiliteringer. Fra og med 2016 er det foreslått å skjerpe forskriftskravet for nybygg til passivhusnivå, som forutsatt i Klimaforliket.

Grøntanlegg kan inspirere til aktivitet og bedre folkehelse, absorbere og fordrøye overvann ved ekstremnedbør, og sammen med god arkitektonisk utforming av omgivelsene bidra til attraktive by- og boligområder.

Trolig vil 80 % av dagens bygninger fortsatt finnes i 2050. Eksisterende bygningsmasse er dermed en stor ressurs, som bør ivaretas på en god måte og oppgraderes med tanke på å redusere støy, forurensing, fuktpåvirkning, dårlige eller manglende utearealer, sosiale ulemper og energibruk. Det bør derfor legges til rette for en planmessig miljøforbedring av boligområder og enkeltboliger.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle

Boligen og uteområdene må utformes slik at at beboerne ikke møter hindringer i hverdagen og at alle kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

Nyttig å kjenne til

Kontaktperson:

Svein Hoelseth, Husbanken, svein.hoelseth@husbanken.no