Folkehelse

God stedsutvikling bidrar til trivsel og god livskvalitet for alle, og gjør det enklere og mer fristende å ta helsevennlige valg i hverdagen. Når mennesker settes i sentrum for samfunnsutviklingen, kan det skapes samfunn som er bærekraftige og levende.

Tursti nær byen

Hvordan vi utvikler våre byer, tettsteder og nærmiljøer betyr mye for folks helse. I folkehelseloven heter det blant annet at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til å jevne ut miljø- og samfunnsforhold av betydning for helse. Å ivareta folkehelsehensyn i planlegging etter plan – og bygningsloven er en lovpålagt oppgave, og er sentralt i arbeidet med å skape gode vilkår for helse for alle. Bred medvirkning og mobilisering, gjerne utover minstekravet i plan – og bygningsloven, er ofte viktig for å lykkes.

Menneskene er den viktigste ingrediensen i å skape gode, attraktive og levedyktig bo – og nærmiljø; en sosialt balansert befolkning med muligheter for alle. Mange kommuner har som mål å øke sin befolkning, men det er også viktig å legge til rette for en variert og sammensatt befolkning. En helhetlig boligpolitikk og tilstrekkelig og variert boligbygging til folk i alle livsfaser med ulike ressurser blir viktig.

Det ser ut til å være en tendens til at sosiale dimensjoner kommer dårligere ut i blant annet kompakt byutvikling, enn miljømessige og økonomiske aspekter. Dette kan gjenspeiles i at høyinntektsgrupper oftere bor i attraktive strøk, mens dårligere stilte bor i mindre attraktive nabolag. Støy er for eksempel en miljøfaktor som ofte er sosialt skjevt fordelt. Når byer, tettsteder og nabolag planlegges og utvikles, blir det derfor viktig å vurdere sosiale og fordelingsmessige konsekvenser av fysisk planlegging og stedsutvikling. Fortetting som strategi kan for eksempel legge til rette for korte avstander mellom bolig, tjenester og kommunikasjon, men kan også øke kostnadsnivå og prise grupper ut av fortettingsområder.

En barne– og aldersvennlig tilnærming til stedsutvikling vil gjerne være bra for de fleste. Utforming av utemiljøer, bygg og offentlige rom har betydning for tilgjengelighet, fysisk aktivitet, trygghet og sikkerhet, psykisk helse og deltakelse i sosiale aktiviteter er viktig for barn, eldre og andre. Innretning på infrastruktur påvirker mulighetene til å sikre ren luft, rent vann og rene omgivelser. Tilrettelegging for gåing og sykling i trygge omgivelser stimulerer til fysisk aktivitet. Levende og attraktive grøntarealer, og uteområder, frie for støy og luktplager, allergifremkallende pollen og stråling, åpner for lek, sosial omgang, friluftsliv, naturkontakt og idrettslige aktiviteter. Mange ulykker skjer i folks hjem og nærmiljø, og god stedsutvikling er vesentlig for trygghet og sikkerhet. Tilgang på barnehager og skoler, eldresentre og andre sosiale møteplasser, helsetjenester og gode kommunikasjoner er andre forhold som bidrar til å skape gode nærmiljøer for folk i alle livsfaser og livssituasjoner.

Nasjonale mål for stedsutviklingen

Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til at byer og tettsteder er bærekraftige, attraktive, funksjonelt utformet, og har et godt fysisk miljø som fremmer helse og livskvalitet for alle. Fylkeskommunene og kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene skal inngå som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter plan- og bygningsloven.

Nyttig å kjenne til

Kontaktperson:

Heidi Fadum, Helsedirektoratet, heidi.fadum@helsedir.no