Fortetting

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Dette stiller store krav til kommunen og utbyggere om å sikre de fysiske kvalitetene ved bymiljøet.

innfyllingsbyggInnfyllingsbygg i sentrum av Stavanger 2008, Haga&Grov arkitekter (Foto: Jon Låte).

Et bedre bymiljø oppnås ved å utvikle tettere byer og steder som er tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtransport. Dette gir nærhet til service- og kulturtilbud, mangfold og variasjon. Gjennom kommunal planlegging sikres grønnstruktur og kvalitet i utforming av bebyggelse, byrom og utemiljø, samt hensyn til landskap og verdifull eldre bebyggelse. Mange foretrekker byens og stedenes tetthet og nærhet, liv og aktivitet, variasjon og overraskelser, fremfor et byområde som er spredt utover og som krever store trafikkanlegg. God fortetting gir samfunnsmessige gevinster som lavere driftskostnader, et mer variert boligtilbud, mindre transport og arealbruk, samt visuelle kvaliteter og nye møteplasser.

Fortetting og omforming av arealene i byene er krevende: Komplekse eiendomsforhold, interessekonflikter, høy arealverdi og tunge investeringer stiller offentlige og private aktører overfor store utfordringer. Kommunene har hovedansvaret for en overordnet planlegging som legger rammer for å gjennomføre by- og stedsutvikling. Dette omfatter også ansvaret for å tilrettelegge prosesser i arbeidet med byomforming med forhandlinger, utbyggingsavtaler, eiendomstransaksjoner m.m. En kommunal fortettingsstrategi som bygger opp under miljømål for by - og tettstedsutvikling er viktig.

Fortetting kan gi urban kvalitet til en glissen og pregløs sentrumsbebyggelse. På den annen side kan spesielle trekk i et tettsted gå tapt dersom en gjennomfører en for intensiv arealutnyttelse og fortetting. Det finnes i hovedsak tre typer fortetting; villahagefortetting, omforming og gjenbruk av f.eks havne- og industriområder og nybygging innenfor byggesonen.

Det er viktig at nybygg tilpasses områdets gitte karakter, struktur, skala og byggehøyder. Tilpassing til eksisterende bygg kan være vanskelig og mange kommuner avviser byggesøknader som bare kopierer eldre byggeskikk. Lys, luft og utearealer til lek og rekreasjon ivaretas ved fortetting. Fortetting kan for eksempel være å utnytte et lite areal til en park, et møtested eller en utekafe. Det kan gi spennende stedsforming med tette, smale og nye intime uterom.  En naturlig konsekvens av sterk fortetting kan være at trafikken øker i nærmiljøet. Det er viktig at det planlegges for en sammenhengende infrastruktur av møteplasser, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser som er koblet opp til kollektivholdeplasser i alle fortettingsområder. 

Nyttig å kjenne til:

Kontaktperson:

Ellen Husaas, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ellen.husaas@kmd.dep.no