Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Friluftsliv

Regjeringen ønsker at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv jevnlig, slik at friluftsliv blir en kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Derfor er friluftsliv i nærmiljøet høyest prioritert i statens friluftslivspolitikk.

AkingAking i Tøyenparken i Oslo. Foto Tore Holmen - Biofoto

Friluftsliv forbindes ofte med turer i skog og mark og på fjellet, men også inne i byer og tettsteder er det mange muligheter til å få naturopplevelse og å være fysisk aktiv i grønne omgivelser. Alle byer i Norge har parker, turveier og andre grøntområder som innbyr til naturopplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet. Friluftsliv er et sentral del av regjeringens folkehelsearbeid, og en viktig kilde til trivsel og livskvalitet for mange. For å senke terskelen for friluftsliv, og for at alle skal kunne utøve friluftsliv jevnlig, også i hverdagen, er friluftsliv i nærmiljøet prioritert i den nasjonale friluftslivspolitikken.

Friluftsliv i nærmiljøet forutsetter tilgang til gode friluftsområder i nærheten av der man bor. Slike områder kan være turveier, små skogsområder, parker, vassdragskorridorer, strandpromenader og andre grønne områder. Mange foretrekker å oppholde seg i naturområder som er tilrettelagt. Dette gjelder ikke minst personer med innvandrerbakgrunn, som i mindre grad driver med friluftsliv i skog- og fjellområder, men ofte i parker og andre grøntområder inne i byer og tettsteder. Slike områder er ofte lettere tilgjengelige, opparbeidet og med tilrettelagte turveier.

Friluftslivsområdene i byer og tettsteder må være attraktive med vekt på naturkvaliteter, god tilgjengelighet og tilrettelegging for ulike aktiviteter. Det må også finnes stille områder. Mulighet til å oppleve stillhet og rolige omgivelser er ikke bare viktig i større skog- og fjellområder, men også inne i byer og tettsteder.

Undersøkelser og forskning viser at folk er mer fysisk aktive om de har tilgang til grøntområder innen 500 meter fra der de bor. Det er derfor godt faglig grunnlag for å legge til rette for at alle i byer og tettsteder har tilgang til grøntområder innen 500 meter fra der de bor.

Ny stortingsmelding om friluftsliv i 2016

Regjeringen fremmet i mars 2016 en ny stortingsmelding om friluftsliv; Meldt. St. 18 (2015-2016) "Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet." Meldingen ble behandlet av Stortinget 20. oktober 2016, der Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i regjeringens forslag til friluftslivspolitikk for årene fremover.

Gjennom meldingen vil regjeringen ta vare på friluftsliv som en levende og sentral del av norsk kulturarv og nasjonale identitet, og som en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle.

Meldingen viser til at deltakelsen i friluftsliv er stor i alle sosiale lag av befolkningen, og at friluftsliv er en sentral del av regjeringens folkehelsearbeid. Hovedmålsettingen i friluftslivspolitikken er at en stor del av befolkningen driver med friluftsliv jevnlig. I meldingen blir det understreket at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres i det offentlige friluftslivsarbeidet.Bjerkedalen ParkBjerkedalen Park i Groruddalen i Oslo. Parken ble anlagt som en del av den første Groruddalssatsingen som varte fra 2007 og frem til 2016. Foto Marianne Gjørv

Handlingsplan for friluftsliv

Regjeringen la i 2018 frem en Handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak og føringer for å styrke friluftslivet, og er en oppfølging av stortingsmeldingen om friluftsliv fra 2016.

Regjeringen vil gi et løft for ferdselsårene i friluftslivet, og startet i 2019 et eget ferdselsåreprosjekt, med formål å fremme et nettverk turstier i kommunene. Et viktig mål med prosjektet er at alle merkede stier og løyper skal legges inn i Nasjonal database for tur- og friluftslivsruter. I tillegg vi regjeringen gjennom øremerkede midler til Den Norske Turistforening videreutvikle prosjektet Historiske Vandreruter, der Den Norske Turistforening i samarbeid med Riksantikvaren merker og løfter frem utvalgte ferdselsårer med kulturminner og en særlig interessant historie. Regjeringen vil også videreutvikle ordningen Nasjonale Turiststier, der regjeringen gir midler til stier som har fått ulike utfordringer på grunn av ekstraordinært stort besøk, særlig av utenlandske turister.

Regjeringen vil forenkle lovverket som regulerer friluftsliv, slik at det legges bedre til rette for nye friluftsformer, som for eksempel terrengsykling, kiting og klatring i utmark. Regjeringen tar sikte på å gjøre endringer i friluftsloven, slik at det gis en generell adgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark. I dag lister friluftsloven opp hvilke ferdselsformer som kan utøves etter allemannsretten. Men med den nye endringen, vil alle former for friluftsliv i utgangspunktet være lov. På denne måten sørger regjeringen for en oppdatert friluftslivspolitikk, der det åpnes det opp for nye friluftslivsformer.

Regjeringen vil også se nærmere på hvilke friluftslivstiltak for barn og unge som fungerer best, både i fritiden, og i barnehage, skole og skolefritidsordning. Det er mange typer aktivitetstilbud for barn og unge, og regjeringen vil gjennom to ulike prosjekter undersøke nærmere hvilken type aktivitetstilbud som fungerer best, og videreutvikle disse.

I mange fjellområder, særlig de som ligger i nærmest de største byene, er det mye bygging av hytter. Regjeringen har satt i gang med å få bedre kunnskap om konsekvenser for friluftsliv, miljø og samfunn av hyttebyggingen i fjellområdene. Regjeringen vil innhente mer kunnskap om problemstillingen, og deretter ta stilling til om det skal utarbeides en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene. Regjeringen vil også vurdere å gi penger til fylkeskommunene, for å stimulere til regionale planer for fjellområder med stort utbyggingspress.

Planer for sammenhengende friluftsområder og turveier

Ikke alle byer og tettsteder har planer for å ta vare på grøntarealer. Når slike planer mangler, savnes gjerne også konkrete planer for å tilrettelegge for friluftsliv i nærmiljøet. Dette fører ofte til at attraktive grøntområder er utsatt for utbygging og reduseres i størrelse og kvalitet, og at mulighetene for å drive friluftsliv nær boligområdene svekkes. Regjeringen vil at alle kommuner utarbeider grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder.

Nasjonale myndigheter har som mål at turveier og attraktive grøntområder i nærmiljøet skal gi mulighet til et variert friluftsliv i hverdagen, i helger og i ferier.

I noen tilfeller er det hensiktsmessig at områdene sikres for friluftsliv ved at kommunen eller staten kjøper arealene, eller ved at det inngås avtaler med grunneieren om bruk til friluftsliv. Ordningen med statlig sikring av friluftslivsområder, der staten gir økonomisk bidrag til at det offentlige sikrer områdene, er et viktig virkemiddel for å ivareta attraktive friluftslivsområder i nærmiljøet. Staten har også en egen tilskuddsordning for tilrettelegging av de sikrede områdene.

For å gi god tilgjengelighet til friluftsområdene bør det etableres sammenhengende parkdrag og turveier både innenfor byområdet og mellom byen og omkringliggende naturområder.

I hovedsak er det kommunene som må ta vare på friluftsområdene gjennom sin arealplanlegging. Plan- og bygningsloven er et godt verktøy for planlegging av utearealer. Grøntområder og turveiforbindelser bør planlegges som en helhetlig struktur.

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et femårig prosjekt som Klima- og miljødepartementet satt i gang i 2014. Miljødirektoratet leder prosjektet, og Klima- og miljødepartementet setter årlig av midler som kommunene kan søke om til arbeidet. Målet er at alle kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen utgangen av 2019. Gjennom kartlegging og verdsetting får kommunene oversikt over hvor friluftslivsområdene er, og hvor mye og hvordan de brukes. Grøntområder i og ved byer og tettsteder er viktige i prosjektet.

Kartlegging og verdsetting vil være et viktig kunnskapsgrunnlag i arealforvaltningen, og vil medføre at viktige friluftslivsområder ikke bygges ned eller forringer på grunn av mangel på kunnskap.

Markaområder

Markaområder er større friluftslivsområder som grenser til og har direkte adkomst fra byer og tettsteder. Markaområdene er svært mye brukt, og er blant de viktigste friluftslivsområdene i landet. Markaområdene har ofte andre kvaliteter og byr på andre opplevelser enn grønnstrukturen i byer og tettsteder.

Et hensiktsmessig virkemiddel for å bevare markaområdene kan være å markere langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområdene, ved bruk av hensynssoner.

Forvaltningen av markaområdene byr på en rekke utfordringer, på grunn av mange motstridende interesser. Mangfoldet av ønsker og behov gjør at markaområder bør tilrettelegges ulikt, ved bruk av sonering. Sonering innebærer inndeling i delområder med ulike formål, for eksempel med ulik grad av tilrettelegging. Regjeringen vil oppfordre kommunene til i større grad å bruke sonering i arealplanleggingen.

Nyttig å kjenne til

Til toppen