Friluftsliv

Regjeringen ønsker at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv jevnlig, slik at friluftsliv blir en kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Derfor er friluftsliv i nærmiljøet høyest prioritert i statens friluftslivspolitikk.

Joggere i park

Bildetekst og bilde Foto: Colourbox

Friluftsliv forbindes ofte med turer i skog og mark og på fjellet, men også inne i byer og tettsteder er det mange muligheter til å få naturopplevelse og å være fysisk aktiv i grønne omgivelser. Alle byer i Norge har parker, turveier og andre grøntområder som innbyr til naturopplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet. Friluftsliv er et sentral del av regjeringens helsearbeid, og en viktig kilde til trivsel for mange. For å senke terskelen for friluftsliv, og for at alle skal kunne utøve friluftsliv jevnlig, også i hverdagen, er friluftsliv i nærmiljøet prioritert i den nasjonale friluftslivspolitikken.

Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet stimulerer til positive helsevalg og sunn livsstil. Det forutsetter tilgang til gode friluftsområder i nærheten av der man bor. Slike områder kan være turveier, små skogsområder, lekeplasser, vassdragskorridorer, strandpromenader og andre grønne områder. Mange foretrekker å oppholde seg i naturområder som er bearbeidet og tilrettelagt. Dette gjelder ikke minst personer med innvandrerbakgrunn, som i mindre grad driver med friluftsliv i skog- og fjellområder, men ofte i parker og andre grøntområder inne i byer og tettsteder. Slike områder er ofte lettere tilgjengelige, pent opparbeidet og med tilrettelagte turveier.

Undersøkelser og forskning viser at folk er mer fysisk aktive om de har tilgang til grøntområder innen 500 meter. Det er derfor godt faglig grunnlag for å legge til rette for at alle i byer og tettsteder har tilgang til grøntområder innen 500 meter fra der de bor. For å sikre god tilgjengelighet til friluftsområdene bør de grønne områdene og ferdselsårene ses i sammenheng med andre gang- og sykkelforbindelser.

Ny stortingsmelding om friluftsliv i 2016

Regjeringen fremmet i mars 2016 en ny stortingsmelding om friluftsliv; Meldt. St. 18 (2015-2016) "Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet." Meldingen ble behandlet av Stortinget 20. oktober 2016, der Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i regjeringens forslag til friluftslivspolitikk for årene fremover.

Gjennom meldingen vil regjeringen ta vare på friluftsliv som en levende og sentral del av norsk kulturarv og nasjonale identitet, og som en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle.

Meldingen viser til at deltakelsen i friluftsliv er stor i alle sosiale lag av befolkningen, og at friluftsliv er en sentral del av regjeringens folkehelsearbeid. Hovedmålsettingen i friluftslivspolitikken er at en stor del av befolkningen driver med friluftsliv jevnlig. Regjeringen vil derfor at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres i det offentlige friluftslivsarbeidet, også inne i byer og tettsteder.

Kvalitet og ulike formål

Friluftslivsområdene i byer og tettsteder må være attraktive med vekt på naturkvaliteter, god tilgjengelighet og tilrettelegging for ulike aktiviteter. Det må også finnes stille områder. Mulighet til å oppleve stillhet og rolige omgivelser er ikke bare viktig i større skog- og fjellområder, men også inne i byer og tettsteder. Områdene må differensieres slik at mange kan ha glede av dem, uten trengsel, slitasje og konflikter. Det bør tilrettelegges med ferdselsveier med benker og ulike overflater for ulike formål;  harde dekker for sykling, barnevogner og rullestoler, og myke dekker for jogging og turgåing. Parker og andre grønne områder kan også fungere som sosiale møteplasser, dersom de oppleves som innbydende, trygge og inkluderende.

Planer for sammenhengende friluftsområder og turveier

Sentralisering og generell velstandsøkning har ført til større press på arealene. Ikke alle byer og tettsteder har planer for å ta vare på grøntarealer. Når slike planer mangler, savnes gjerne også konkrete planer for å tilrettelegge for friluftsliv i nærmiljøet. Dette fører ofte til at attraktive grøntområder er utsatt for utbygging og reduseres i størrelse og kvalitet, og at mulighetene for å drive friluftsliv nær boligområdene svekkes. Tilgjengeligheten til mange gjenværende områder blir også vanskeligere. Regjeringen vil at alle kommuner utarbeider grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder.

Nasjonale myndigheter har som mål at turveier og attraktive grøntområder i nærmiljøet skal gi mulighet til et variert friluftsliv i hverdagen, i helger og i ferier.

I noen tilfeller er det hensiktsmessig at områdene sikres for friluftsliv ved at kommunen eller staten kjøper arealene, eller ved at det inngås avtaler med grunneieren om bruk til friluftsliv. Ordningen med statlig sikring av friluftslivsområder, der staten gir økonomisk bidrag til at det offentlige sikrer områdene, er et viktig virkemiddel for å ivareta attraktive friluftslivsområder i nærmiljøet.

For å gi god tilgjengelighet til friluftsområdene bør det etableres sammenhengende parkdrag og turveier både innenfor byområdet og mellom byen og omkringliggende naturområder. På den måten vil de grønne områdene både i og utenfor byen inngå i et sammenhengende nettverk av områder som er tilgjengelig til fots og på sykkel.

I hovedsak er det kommunene som må ta vare på friluftsområdene gjennom sin arealplanlegging. Plan- og bygningsloven er et godt verktøy for planlegging av utearealer. Grøntområder og turveiforbindelser bør planlegges som en helhetlig struktur. God skilting og informasjon via nettsider og sosiale medier, kan stimulere til økt bruk av friluftsområdene. Tilbud om rebusløyper, informasjon om kulturminner, GPS-sporing og liknende, samt tilrettelagte steder for bading, grilling, soling, parkour, skating med mer kan også være attraktivt for ulike grupper.

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et femårig prosjekt som Klima- og miljødepartementet satt i gang i 2014. Miljødirektoratet leder prosjektet, og Klima- og miljødepartementet setter årlig av midler som kommunene kan søke om til arbeidet. Målet er at alle kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen utgangen av 2018. Gjennom kartlegging og verdsetting får kommunene oversikt over hvor friluftslivsområdene er, og hvor mye og hvordan de brukes. Grøntområder i og ved byer og tettsteder er viktige i prosjektet.

Kartlegging og verdsetting vil være et viktig kunnskapsgrunnlag i arealforvaltningen, og vil medføre at viktige friluftslivsområder ikke bygges ned på grunn av mangel på kunnskap.

Markaområder

Markaområder er større friluftslivsområder som grenser til og har direkte adkomst fra byer og tettsteder. Markaområdene er svært mye brukt, og er blant de viktigste friluftslivsområdene i landet. Markaområdene har ofte andre kvaliteter og byr på andre opplevelser enn grønnstrukturen i byer og tettsteder.

Et hensiktsmessig virkemiddel for å bevare markaområdene kan være å markere langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområdene, ved bruk av hensynssoner.

Forvaltningen av markaområdene byr på en rekke utfordringer, på grunn av mange motstridende interesser. Mangfoldet av ønsker og behov gjør at markaområder bør tilrettelegges ulikt, ved bruk av sonering. Sonering innebærer inndeling i delområder med ulike formål, for eksempel med ulik grad av tilrettelegging. Regjeringen vil oppfordre kommunene til i større grad å bruke sonering i arealplanleggingen.

Nærmiljøsatsinger

For lite fysisk aktivitet i hverdagen er en stor helseutfordring i Norge. Ved å satse på gode tur- og friluftsområder i nærmiljøet gis folk mulighet til opplevelser og fysisk aktivitet der hvor de bor. Det kan både gi økt livskvalitet og bedre den enkeltes helse. Ved å tilrettelegge for at friluftsliv blir en lavterskelaktivitet for alle grupper i samfunnet, kan det også bidra til å redusere sosial ulikhet i helse.

Nasjonale myndigheter har iverksatt flere pilotprosjekter for å kartlegge og utvikle tiltak som vil gi bedre og mer friluftsliv i nærmiljøet, blant annet gjennom Miljødirektoratets Nærmiljøsatsing 2011-2015 og Groruddalssatsingen i Oslo fra 2007 til 2016. Staten og Oslo kommune har på bakgrunn av de positive erfaringene med satsingen, satt i gang en ny Groruddalssatsing, som skal vare i 10 år fra 2017. I Groruddalssatsingen har utvikling av parker, grøntområder og turveier vært sentralt, og stimulering til bruk av disse. Målsetningen her er flersidig; både å skape attraktive grunne lunger for rekreasjon, naturopplevelse og fysisk aktivitet, men også å bidra til å skape trygge bomiljøer, lokal tilhørighet og sosiale fellesskap i nærmiljøet.

Miljødirektoratet jobber nå med å formidle resultatene fra nærmiljøsatsingen og Groruddalssatsingen til landets kommuner. 

Nyttig å kjenne til

Kontaktperson:

Erlend Smedshaug, Klima- og miljødepartementet, erlend.smedshaug@kld.dep.no