Klima og klimatilpasning

Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Store deler av Norges klimagassutslipp kommer fra aktiviteter der kommunene sitter med viktige virkemidler – spesielt utslipp fra veitrafikk. Flere utredninger har pekt på hvordan kommunene kan bidra til å kutte utslipp lokalt – innenfor transport, avfall, bygg og andre sektorer. Kommunene har derfor et stort ansvar for å redusere egne klimagassutslipp. Samtidig må de tilpasse seg de endringene i klima, vær og natur som global oppvarming fører med seg.

beplantning

Bildetekst: Regnbed forsinker vannet en kort periode og bidrar til å unngå flomtopper (Foto: Jan Hausken).

Klimavennlig by- og tettstedsutvikling

En bærekraftig by- og tettstedsstruktur er viktig for å redusere klimagassutslippene. Prinsippene er gjenspeilet i de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). De peker på behovet for å utvikle kompakte by- og tettstedssentra og knutepunkter for kollektivtransport, utnytte arealene på stedene bedre og legge til rette for mer gange, sykling og kollektivtransport. Boliger, arbeidsplasser, handel og servicefunksjoner bør lokaliseres sentralt i byen eller tettstedet, og i tilknytning til kollektivtransportsystemet.

Videre må kommunene satse på energieffektivisering og klimavennlige energiløsninger i boliger, næringsbygg og uteområder, klimavennlig avfallshåndtering og grønne innkjøpsordninger.

Lokale klimautfordringer må løses i fellesskap mellom kommune, næringsliv og innbyggere, der alle bidrar .  Medvirkning i stedsutviklingsarbeidet gir kommunen et godt utgangspunkt for å diskutere klimautfordringene i lokalsamfunnet og stimulere til felles miljøinnsats.

Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging

Statlig planretningslinje for klima og energi (2009) pålegger alle kommuner å inkludere klima og energi i sine kommuneplaner. Formålet er å sikre:

  • at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.
  • mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene.
  • at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp

Planene bør inneholde informasjon om kommunens klimagassutslipp og mulige utviklingstrekk. Planen bør også ha med informasjon om bruk av energi, mål for utslippskutt og mer effektiv energibruk. Kommunene bør utrede hvordan de kan nå de vedtatte målene, og lage handlingsprogram med klar ansvarsfordeling.

Varmere og våtere

Norge vil framover få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. Klimaendringene medfører både at episodene med styrtregn blir kraftigere, og vil forekomme hyppigere, at regnflommene blir større og kommer oftere, og at hyppigheten av enkelte skredtyper vil kunne øke. 

Kommunene har et helhetlig ansvar for samfunnsutvikling, planlegging og tjenesteproduksjon innenfor sitt geografiske område. Mange av disse oppgavene vil berøres av klimaendringene. Planer og beslutninger som tas i kommunene i dag vil dessuten ha konsekvenser mange tiår fram i tid. For kommunene vil klimaendringene forsterke eksisterende utfordringer og skape nye. Samtidig vil klimaendringene også kunne gi muligheter for positiv næringsutvikling og bedre lokalmiljø. Fremtidige klimaendringer vil derfor kreve både beredskaps og tilpasningstiltak. Hvis vi ikke forbereder oss vil klimaendringene få store konsekvenser for samfunnets sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner. Vi må derfor utvikle trygge og robuste byer og tettsteder.

Ettersom nesten alle norske byer og tettsteder ligger ved sjø eller elv, og nært på naturen, angår klimaendringene oss alle. Store arealer er utsatt for stormflo. Styrtregn som forårsaker oversvømmelser - overvann, er et økende problem i byer og tettsteder hvor det ofte finnes mange tette flater. Mer regnvann kan også bidra til mer regnflom og jordskred. Dette kan utgjøre en fare for bygninger og infrastruktur, men også for mennesker. En rekke av de største byutviklingsprosjektene skjer på tidligere industri- og havneområder som ligger utsatt til langs sjøen.

Klimatilpasning må integreres i alle deler av kommunens planlegging og byggesaksbehandling

Sentrale spørsmål kommunene bør stille seg er hva klimaendringene kan komme til å bety for byene og tettstedene, og hvordan en skal håndtere dette. Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende dokumenter og saksbehandlingsrutiner, f.eks. gjennom;

  • Planstrategier, og målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel
  • Krav om at klimatilpasning skal tas hensyn til i utforming av reguleringsplaner
  • Krav om at klimatilpasning skal tas hensyn til i byggesaksbehandling
  • Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som tar hensyn til klimaendringer

Gjennom lokal planlegging kan kommunen blant annet styre ny utbygging og infrastruktur til områder som er mindre utsatt for havnivå, stormflo og bølgepåvirkning.

Nyttig å kjenne til

Kontaktperson:

Herdis Laupsa, Miljødirektoratet, herdis.laupsa@miljodir.no