Kollektivtransport

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Kollektivtrafikk er en viktig forutsetning for at vi skal oppnå samfunns- og transportpolitiske mål, skape et bærekraftig transportsystem på lang sikt og for å utvikle byer og regioner. På individnivå handler det om å gi mennesker tilgjengelighet til samfunnet og redusere avhengigheten til bil.

BusstoppNasjonale utfordringer knyttet til velferd, mobilitet, transport, universell utforming og miljø kan ikke løses uten at det legges til rette for mer og bedre kollektivtransport (Foto: ).

I stedsutviklingsarbeidet må en sørge for at det blir lagt til rette for best mulig vilkår for kollektivtransport, tilpasses tettstedet eller byen. Det er mange plangrep som må tas for å få dette til.

Kollektivtrafikken er viktig for miljø og trafikkavvikling i byene, til/fra lufthavnene og mellom byområder og landsdeler. Kollektivtransporten fremmer en langsiktig økonomisk utvikling gjennom at den øker tilgjengeligheten i samfunnet og dermed tilgangen til bosteder, arbeidsplasser og arbeidskraft. Et attraktivt kollektivtilbud krever et godt samarbeid mellom statlige etater med ansvar for transportnettet, og togtrafikken, og lokale og regionale myndigheter med ansvar for blant annet vegnett, arealbruk og kollektivtransport.

Nullvekst i personbiltransporten

Målet om at den forventede persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange er basert på en erkjennelse av at det ikke er mulig å bygge seg ut av kapasitets- og miljøproblemene som en trendutvikling vil gi. Attraktive byer er en forutsetning for å nå målene om nullvekst i personbiltransporten og å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. Dette betyr at planlegging og prosjektering av samferdselsanlegg må skje på byens premisser og at arkitektonisk kvalitet vektlegges i dette arbeidet.

Også i mindre byer og tettsteder er det viktig å tilrettelegge for et attraktivt tilbud. Målet er at flere skal velge kollektivtransport, sykkel og gange som fremkomstmiddel til skole, jobb og hverdagsaktiviteter.

I distriktene er den viktigste funksjonen til kollektivtilbudet å bidra til mobilitet og velferd for distriktsbefolkningen. Tilbudet skal sikre at det er mulig å bo i distriktskommuner uten tilgang til bil.

Reisekjeder – sammenhengende og universelt utformet transportsystem

Kollektivtransportsystemet er en viktig del av den hele reisekjeden, fra dør til dør. Kollektivtransporten må sees i sammenheng med det øvrige transportsystemet. Det er viktig å etablere et sammenhengende transportsystem der de reisende enkelt kan ta seg gjennom. Systemet må sikres god kvalitet som gjør det attraktivt, mulig og enkelt å velge kollektive transportmidler. Holdeplasser, knutepunkter og terminaler skal være rett lokalisert, funksjonelt utformet, ha god informasjon og være universelt utformet. Over 10 prosent av befolkningen oppgir i 2010 at de har fysiske problemer som begrenser muligheten til å bevege seg utendørs eller bruke transportmidler. Avstander til holdeplass og stasjon og mellom plattform og transportmiddel er de vanligste barrierene som oppgis.

Gjennom å bygge sterke kollektivtrafikktraseer blir disse strukturdannende for nye bosteds- og virksomhetsområder. Traseene kan enten være med bane eller bussløsninger med høy standard. Utviklingen av velfungerende traseer er en av de viktigeste forutsetningene for en positiv utvikling av kollektivtrafikken.

Det viktigste for å oppnå et godt kollektivtilbud er god framkommelighet, innfartsparkering for sykkel og personbil og kollektivknutepunkter med mulighet for overgang mellom ulike kollektive transportmidler (buss – bane, buss – båt), informasjon, materialbruk og utforming.

Gode omstigningssteder og samordning mellom ulike transportformer kan gi nye reisemuligheter. Knutepunktbetjening med buss forutsetter at det etableres gode, direkte og separate kjøreveger gjennom knutepunktene. I tillegg bør det fokuseres på tilgjengelighet for gående og syklende til knutepunktene.

Vegholder har ansvar for fysisk tilrettelegging, men det er også viktig at bussoperatørene tilrettelegger kjøretøyet for alle og tar i bruk de mulighetene som ligger i infrastrukturen på en god måte. Fylkeskommunene har hovedansvaret for kollektivtransport på veg, men et velfungerende og attraktivt kollektivsystem avhenger av godt samarbeid mellom ulike vegholdere og aktører.

Universell utforming er et virkemiddel for god kvalitet og bidrar til at kollektivtransporten er attraktiv og tilgjengelig for flest mulig. Universell utforming skal ivaretas ved planlegging av infrastrukturen, både ved nye anlegg og ved rehabilitering/oppgraderinger.

Generelle prinsipp som bidrar til å styrke kollektivtransporten

  • Tilgang til kollektivtransport: Tilgang til kollektivtransport betyr mye for valg av transportmiddel. Svært god tilgang til kollektivtransport betyr under 500 meter til aktuell holdeplass og minst 15 min frekvens.  Tilgangen til bil og førerkort spiller også en viktig rolle.
  • Reistidsforhold: For at det skal være et reelt konkurranseforhold mellom bil og kollektivtransport, bør ikke reisetiden med kollektivtransport være over 1,7 så lang som reisetiden med bil. Selv om reisetidsforholdet mellom kollektivtransport og bil varierer fra sted til sted viser resultatene at det er få av kollektivreisene som konkurrerer tidsmessig med bilreisene. Utfordringen er å øke kollektivtransportens konkurransekraft ved å gjøre gapet minst mulig mellom tiden det tar å reise kollektivt, og tiden det tar å bruke bil.
  • Kvaliteten på kollektivtilbudet: Lavere takster vil gi flere kollektivtrafikanter og redusert biltrafikk. 10 prosent reduserte takster vil i snitt gi 3,1 prosent flere kollektivreiser og 2,3 prosent færre bil/MC turer per person. Økt frekvens vil gi flere kollektivtrafikanter og redusert biltrafikk. 10 prosent økt frekvens vil i snitt gi 4,1 prosent flere kollektivreiser og 1,1 prosent færre bil/MC-turer per person. Det er noe høyere effekt på kollektivtransporten og noe lavere på biltrafikken, noe som tyder på at økt frekvens også vil gi effekt på sykkelbruken.
  • Parkering: Tilgang til parkering hos arbeidsgiver spiller en viktig rolle.

Tilgang til parkering på arbeidsplassen har stor betydning for valg av transportmiddel på arbeidsreisen

Kilde: UA-rapport 64/2015 v/ Ingunn O Ellis og Arnstein Øvrum: «Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner»

Bystruktur

Økt befolkningstetthet vil gi flere kollektivreiser og færre bilturer. For to like store byer (i folketall) vil en by som har 10 prosent mer tettbygd bystruktur isolert sett ha nesten 4 prosent flere kollektivreiser per innbygger og 2 prosent færre bilturer. Befolkningsøkning, uten økt befolkningstetthet, vil innebære at byene eser utover. Flere arbeidsplasser i sentrum vil styrke kollektivtransportens markedspotensial.

  • Rammebetingelser for bilbruk: Kostnader for bruk av bil vil gi klare utslag på både bruk av bil og kollektivtransport. 10 prosent økte kostnader for bilbruk vil gi 2,2 prosent flere kollektivreiser og 1,8 prosent færre bilturer. Flere parkeringsplasser i sentrum gir redusert bruk av kollektivtransport og økt bilbruk. 10 prosent flere plasser vil gi omtrent 2,3 prosent færre kollektivreiser og 0,9 prosent flere bilturer.

Statens vegvesens fagsider om kollektivtransport (vegvesen.no)

Kontaktperson:

Silje Hjelle Strand, Statens vegvesen, silje.hjelle,strand@vegvesen.no