Møllebyen i Moss

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Moss er et av Norges eldste og mest allsidige industristeder i Norge. Møllebyen - som ligger ved Mossefossen - var tyngdepunktet for byens første industrielle epoke, og bevarte denne status helt frem til omkring 1970. Prosjektets visjon var å bevare og revitalisere den gamle bydelen ved å skape en publikumsrettet møteplass for kunnskap og kultur og integrere ny arkitektur i gammel kontekst.


Oversiktsbilde av Møllebyen
Møllebyen i Moss ferdigstillet i 2002, ny og gammel bebyggelse.

Oppdatert 12. juni 2012

Etter omlag 40 års forfall framstår Møllebyen i dag som et unikt historisk bymiljø der nye virksomheter etableres i de gamle husene. Det er lagt stor vekt på at nybyggene skal vise ærbødighet og bidra til positiv synliggjøring av de historiske bygningene og tilliggende industrianlegg. Flere hyggelige kaféer, et topp moderne kinoanlegg, Moss By- og industrimuseum er blant tilbudene man finner her.

Møllebyen i Moss ble ferdigstilt i 2003 og har senere fått stor oppmerksomhet. Prosjektet fikk Statens byggeskikkpris i 2004, Moss bys pris for god byarkitektur i 2003, og Riksantikvaren bestemte i januar 05 for å bruke prosjektet som referanseprosjekt for transformasjon og fortetting i eksisterende byområder.

Planprosess
Utvikling av området Møllebyen - Verket har vært sentralt i kommunens byutviklingsarbeid de siste 30 år og det har vært stort politisk engasjement i arbeidet. Det har gitt utslag i føringer og vedtak i kommunale plandokument og konkrete vedtak om flytting av kulturinstitusjoner.
 
Hvert 4. år blir det utarbeidet ny kommuneplan som legger overordnede føringer for all annen planlegging i kommunen. I denne oversikten legges det vekt på kommunedelplaner og prosjekter som knytter seg opp til føringene i kommuneplanene.

I de kommunale planer, er den historiske utviklingen i Moss vektlagt i forhold til hva som skal bevares. Som industriby er kulturminnene i tilknytning til Mosseelva, Moss Jernverk (etb. 1704) og Møllebyen (oppgangsag på 1500-tallet) sentrale områder som det er vedtatt å bevare. Bevaring av dette området har vært en forutsetning for videre utvikling og bruk.

Om Møllebyen på Moss kommunes nettside

Gamle bygninger i Møllebyen i Moss, de hvite boksene er sekkesnuere spesialkonstruert for mølla og melsekkene. Foto MD
Møllebyen i Moss, de hvite utbyggene er karakteristiske, de fungerte som sekkesnuere (Foto: Miljøverndepartementet).

Kort historikk
Møllebyen utgjør den gamle bykjernen i Moss. Her finner vi blant annet Kongens gamle ridevei til København. De fleste bygningene i Møllebyen har vært brukt til møllevirksomhet og bærer navn som Lerke Mølle, Kloster- og Galla Møller, Central Pakkhus, Kvernhuset osv. Men også annen virksomhet ble opprettet. Vi finner blant annet byens første kommunale vannverk som stod ferdig her i 1876.

Den historiske bebyggelsen i Møllebyen har stor antikvarisk verdi. Den representerer et helhetlig bygningsmiljø med høy arkitektonisk kvalitet. I hovedsak er den bygget med utgangspunkt i kraftige bærekonstruksjoner og etasjeskiller av tre. Yttervegger av tegl. Typiske arkitektoniske motiver er store takflater, klart definerte gesimser, vertikale lisener av tegl, vinduer av støpejern, artikulerte gavler og rikt detaljert murverk.

På midten av 70-tallet flyttet møllevirksomheten til nye lokaler og man ønsket å selge/ rive de gamle møllebygningene for å bruke tomtene til ny virksomhet. I forbindelse med Arkitekturvernåret 1976 laget Moss kommune en utstilling over møllebygningene hvor deres særpreg og historikk ble formidlet.

Utstillingen skapte stor lokal debatt og det ble flertall i Moss bystyre om å bevare Møllebyen. Den ble allerede da regulert til spesialområde for bevaring. Dette vedtaket var helt avgjørende for at området har fått mulighet til å utvikle seg slik vi ser i dag.

Publikunsrettet virksomhet
Eiere i Møllebyen forsøkte på 1980-tallet å etablere ny virksomhet i lokalene uten å få den nødvendige slagkraft. På 1990-tallet ble det en eier av hele området, og det ble mulig å utvikle helhetlige planer som lot seg realisere. Da samtidskunstfestivalen Momentum benyttet møllebygningene som utstillingshaller for sin første festival ble det fart i prosessen.

En forutsetning for at istandsettelse skulle lønne seg, var at Moss kommune la til rette for publikumsrettet virksomhet med langsiktige leiekontrakter. Moss bibliotek, Moss by- og industrimuseum og kino ble flyttet til lokaler i de gamle Møllebygningene. I tillegg har Moss kommune hatt ansvar for å bekoste alle utearealene som veier, plasser og grøntanlegg.



Den stor keramikkkrukka som utsmykking dekorert av Kjell Nupen.

I Møllebyen finnes også verdens største krukke laget og designet av Franz Widerberg (Foto: Miljøverndepartementet).


Ringvirkninger
Prosjektet har inspirert tilstøtende industriområder til utvikling og nye aktiviteter. Dette gjelder først og fremst lokalene til Moss bryggeri (nedlagt i 1999) som Punkt Ø har kjøpt og etablert Momentum kunsthall. I tillegg har Höegh Eiendom AS kjøpt området nord for Mosseelva/ Fossen. Dette området omfatter Peterson og søn i tillegg til Verket, en gate med arbeiderboliger fra 1700-tallet og Konvensjonsgården, tidligere hovedbygning til Moss jernverk. Området blir nå rehabilitert og videreutviklet til nye funksjoner og aktiviteter. Boligene skal brukes som studentboliger og Konvensjonsgården utvikles som et fredssenter frem til 200-årsjubileet for Grunnloven og Mossekonvensjonen i 2014.