Landskap

Vi har storslått natur og praktfulle landskap i Norge. Fra hele verden kommer det folk for å oppleve naturen, stillheten og roen. Men de omgivelsene vi lager selv, er ikke alltid like storslåtte. Den europeiske landskapskonvensjonen kan hjelpe oss til å fremme bedre kvalitet og sammenheng i utviklingen av by og bygd.

HaldenHalden ligger ved utløpet av elva Tista og vokste på 16- og 1700-tallet frem som et naturlig knutepunkt mellom landevei og vannvei på tangen under Festningsfjellet. Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning og er beskrivende for det landskapet byen ligger i. Foto: Guri Dahl © Riksantikvaren

 

Omgivelsene våre endres i stadig raskere tempo. Endringene skjer ofte stykkevis og delt, ut fra prioriteringene til hver enkelt aktør. Mange mennesker opplever at stedet der de bor eller ferdes, utvikles uten noen overordnet plan.

Resultatet blir i mange tilfelle at folks livskvalitet forringes, gradvis og til dels umerkelig, og uten at de har hatt reelle muligheter til å påvirke det som skjer. Nettopp mangelen på sammenheng, langsiktighet og forutsigbarhet i samfunnsutviklingen var bakgrunnen for at Europarådet startet arbeidet med Den europeiske landskapskonvensjonen.

Målene med den europeiske landskapskonvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap på en demokratisk og helhetlig måte.

Landskapet vi lever i

Vi befinner oss i et landskap enten vi er i byen eller på landet, ved kysten eller på fjellet. Landskapet omgir oss overalt, og utgjør et felles livsmiljø for mennesker, planter og dyr. Landskapet er formet over lang tid gjennom samspillet mellom natur og menneske. Det er et levende arkiv som gir perspektiv i tid og rom. Menneskenes spor varierer fra å være ubetydelige til å prege hele landskap.

Ulike typer landskap

Landskap kan utgjøre både små og store områder alt etter sammenhengen. Naturlandskap brukes gjerne om landskap som er lite påvirket av mennesker, og kulturlandskap brukes gjerne om landskap som er tydelig formet av mennesker. For å beskrive våre omgivelser nærmere bruker vi også mer spesifiserte landskapsbegreper som for eksempel bylandskap, jordbrukslandskap, kulturlandskap, fjellandskap, fjordlandskap, kystlandskap og industrilandskap.

Stedet og landskapet

Steder har oppstått der landskapet har gitt grunnlag for livnæring og bosetting. Lune havner, fruktbar jord eller kryssende ferdselsårer medvirker til at mennesker slår seg ned og steder vokser frem. Den videre utviklingen bestemmes av landskapets forutsetninger og menneskenes aktivitet. Landskapet danner grunnlaget for utviklingen av stedet og stedet former igjen landskapet etter hvert som det utvikles.

Kommunene og landskapet

Omkring 83 prosent av Norges areal forvaltes av kommunene gjennom plan- og bygningsloven. Resten er vernet etter naturvernloven eller kulturminneloven og er under statlig kontroll. Dermed får kommunene som planmyndighet en nøkkelrolle – både når vi vil ta vare på landskap utenom områdene staten har vernet, når vi skaper nye landskap som følge av ny utbygging, og når vi ruster opp landskap som er blitt ødelagt av tidligere utnytting.

Landskapet der vi bor, arbeider og bruker fritiden vår er kommunenes arbeidsområde, uavhengig av om det er uvanlig vakkert eller høyst ordinært. Og landskapskonvensjonen dreier seg om begge deler. Den handler i praksis om stedsutvikling i bygd og by, og om å ta vare på kvaliteter som er viktige for vårt livsmiljø. Den lokale planleggingen og tiltak etter plan- og bygningsloven er viktig i forvaltningen av landskap.

Europa og landskapet

Norge har sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004. Konvensjonen skal hjelpe oss til å ta bedre vare på kvalitetene i landskapet og handler om å påvirke endringer i landskapet i en retning som folk ønsker, gjennom å fremme vern, forvaltning og planlegging. Europarådet organiserer europeisk samarbeid på disse områdene. Det er også et samarbeid på nordisk nivå omkring arbeidet med konvensjonen.

Nyttig å kjenne til

Kontaktperson:

Liv Kirstine Mortensen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, liv.kirstine.mortensen@kmd.dep.no