Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Næringsutvikling

Attraktive byer og steder betyr mer og mer for bedrifters levedyktighet. Dette har ført til økt samarbeid mellom kommuner og næringslivet om stedsutvikling. Kommuner som lykkes i å tilrettelegge for langsiktig og forutsigbar næringsutvikling, opplever økt interesse for nyetableringer.

Fabrikkutsalg

Et attraktivt sted har blant annet:

  • Attraktive boligområder – med godt fysisk miljø, variert befolkningssammensetning, trygghet til alle døgnets tider, god tilgjengelighet med offentlig kommunikasjon og godt utbygget offentlig og privat infrastruktur (skole, handel, mv.)
  • Attraktive næringsområder – både for handel (kundegrunnlag, tilgjengelighet og varelevering) og for annen næringsvirksomhet (variert arbeidsmarked, bred næringsstruktur, godt utbygget offentlig infrastruktur)
  • Attraktive besøksmål for byens egne, for hele regionen og turister (hotell, uteliv, kultur, sport, shopping, m.m.)

Gjennom et aktivt stedsutviklingsarbeid der alle berørte trekkes med, også handel, service og annen næring, skapes det optimisme og stolthet blant stedets innbyggere og næringsliv. Dette kan bidra til økt interesse for nyetablering og økt investeringsvilje hos bedrifter som allerede et etablert.

Kommunene med byer og steder som har lykkes med sin stedsutvikling opplever økt pågang om etablering av ny næring. Det ligger ingen insentiver i dagens skattelegging for å tiltrekke seg næring (bedriftsskatten er statsstyrt), men et sted trenger et variert og godt arbeidsmarked for å fremstå som et fullverdig og attraktivt sted. Derfor må det satses på tilrettelegging for næringsutvikling. Tilrettelegging gjennom partnerskap og forpliktende gjensidige avtaler mellom offentlige og private aktører vil gi stor forutsigbarhet.

Tilrettelegging

Det er i næringslivets egen interesse å delta aktivt i den fysiske opprustningen av stedet, både på egen grunn og i gjennomføringen av fellestiltak som parkeringssteder, miljøgater og uterom. Vakre og velholdte steder virker tiltrekkende på publikum og skaper grunnlag for handel og annen aktivitet. Dette kan gjøre det lettere for næringslivet å rekruttere og holde på arbeidskraft i konkurranse med andre steder og bedrifter, samtidig som helhetstilbudet (jobb og fritid) generelt blir bedre for alle innbyggere.

Tilgjengelighet

Næringslivet er avhengig av tilgjengelighet for at kunder og ansatte skal kunne komme til og fra virksomheten. Dette kan løses ved at næringsvirksomheter knyttes til kollektivknutepunkter. Nasjonal og internasjonal forskning viser at ansatte velger kollektivtransport i større grad hvis avstanden mellom kollektivknutepunkt og arbeidsplass ikke er mer enn ca 600 meter. 

Tilgjengelighet for varer og annet gods til virksomheten er også sentral. Det gjelder først og fremst enkel adkomst og gode manøvreringsområder for større og mindre lastetransportører slik at faren for ulykker eller materielle skade reduseres til et minimum. Der publikum og varetransport skjer i samme område, kan et smidig opplegg - for eksempel at varelevering skjer på bestemte tider av døgnet - være nok til at konflikter unngås.

Rammevilkår

En god stedsutvikling betinger at kommunen legger langsiktige mål og rammer til grunn for utviklingen av lokalsamfunnet. Det gjelder i særlig grad for næringslivet, som er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for å lykkes. Den lokale politikken må være i overensstemmelse med nasjonal politikk (samordnet areal- og transportplanlegging og lokalisering av handel og service). Det bidrar til å skape forutsigbarhet. Forutsigbarheten gjelder både bedriftens egen lokalisering (arealtilgang, så vel som avgifter), men like mye offentlige tjenester som tilbys bedriftens ansatte (blant annet tilgang på boligtomter, barnehage, skole, fritidstilbud og helse- og omsorgstjenester).

Forutsigbar offentlig planlegging gjør stedet attraktivt for næringslivet. Planers forutsigbarhet øker dersom de er forankret i brede politiske vedtak.

Samarbeidsformer

Ved større stedsutviklingsprosjekt bør det etableres forpliktende og varig samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende. Miljøverndepartementets temarapport «Utvikling og drift av sentrum» (2007) oppsummerer erfaringer og anbefalinger fra pilotarbeid i 5 byer der hovedutfordringen var å utvikle nye organisasjons- og samarbeidsformer mellom kommunen og næringslivet om sentrumsutvikling.

Nyttig å kjenne til

Kontaktperson:

Terje Kaldager, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, terje.kaldager@kmd.dep.no 

Til toppen