Uterom

Uterom er en del av menneskets infrastruktur og er arealene der vi oppholder og beveger oss utendørs. Uterommene består av urbane plasser, grøntområder og forbindelser. De er nødvendige for å utvikle attraktive møteplasser og levende steder. Uterom og forbindelser må planlegges som en helhet. Det er viktig at det settes av nok arealer for disse formålene i kommuneplanens arealdel.

Sørenga

Badeparken på Sørenga  (Foto: Jan Hausken).

Uterom inviterer til sosialt liv, rekreasjon og fysisk utfoldelse. De må være av høy kvalitet og tilpasset funksjonen de er tiltenkt, og det må være gode forbindelseslinjer til dem og mellom dem. Dermed kan bidra de til bærekraftige byer og god folkehelse ved at folk går og sykler mer. Uterommene skal dekke de mange ulike behovene vi har i hverdagen - i løpet av en dag, en årstid eller et livsløp. Samtidig må de tilpasses lokale, geografiske og klimatiske forhold og kulturelle ulikheter. Sol-, skygge- og vindforhold, størrelse, plassering, funksjon og utforming, kan sammen med en rekke andre faktorer være helt avgjørende for om et uterom brukes eller ei.

Funksjon og kvalitet

Uterommene fyller flere funksjoner og skal tiltrekke seg mange brukergrupper. Bruken av uterommene endrer seg også over tid. Det er viktig at uterommene har riktig kvalitet i forhold til sted og bruk. Uterom kan være permanente eller opparbeides midlertidig med temporære installasjoner. Slik kan man prøve ut hva som er attraktivt for uterommet før endelig opparbeidelse. Torg og store plasser har ofte en representativ funksjon for store markeringer og arrangementer, mens mindre uterom som gatehjørnet, løkka, lekeplassen og plassen foran lokalbutikken har til hensikt å skape lokale møteplasser for beboerne.

Uterom har også en viktig funksjon i forhold til klimatilpasning. Det blir mer regn og flom, og overflatevannet må fordrøyes i uterommene. Vannet kan utnyttes som en ressurs og bidra til blågrønne kvaliteter som regnbed, vannrenner, dammer og lignende.

Kvalitet handler ofte om:

  • at uterommet er lokalisert på rett sted
  • å utnytte potensialet på stedet; landskap, utsikt, vann, stedets historie, mv.
  • utforming som samsvarer med folks behov; møteplass, kafe, tur, lek, aktivitet,
  • at blågrønne kvaliteter bidrar til trivsel
  • karakter/arkitektur som appellerer til de som skal bruke området. Her kan det være kulturelle forskjeller som må tas i betraktning.

Arkitektonisk kvalitet handler både om brukbarhet, tilgjengelighet, lysforhold, form, komposisjon, struktur, materialer og innpassing i omgivelsene. Men utforming av tilgrensende bebyggelse og andre ytre forhold må også ligge til rette for at uteområdet skal være attraktivt å bruke.

Grå og grønne uterom og forbindelser

Uterom kan deles inn i harde plasser, grøntområder og forbindelseslinjer der uteromstrukturen er summen av alle arealene.
 
De grå arealene / harde plassene omfatter alt fra torg og plasser til gatehjørner, fergekaier og skateplasser. Torget har en særlig viktig funksjon i de fleste byer og tettsteder. Tradisjonelt var torget et handelssted der bønder eller fiskere solgte sine produkter. I dag er fortsatt mange av de opprinnelige torgfunksjonene til stede, men først og fremst er torget blitt et samlingssted og festplass. Attraktive steder kjennetegnes ofte av at kommunen har stor omsorg for sine offentlige uterom. Både by og land trenger uterom og møteplasser med urbane kvaliteter der det lokale preget ivaretas.

Grønne uterom er for eksempel, parker, løkker, 100-meterskoger og grønnstruktur. Grøntområdene brukes i dag til blant annet møteplasser, grilling, soling, konserter,  spontane sportsaktiviteter og som turområder. Tilgjengelighet til naturen som nærrekreasjonsområder må ivaretas i byer og tettsteder. Undersøkelser viser at bruken øker når folk har tilgang til et grøntområde innen 300 m fra der de bor. Kommunene må derfor sikre og utvikle de grønne arealene som en del av folks nærmiljøkvaliteter. Det er viktig å ivareta et rikt biologisk mangfold og at områdene tilrettelegges for bruk og aktiviteter.

Forbindelseslinjer er veven av gater, stier, ruter, sykkelveier, broer, smett og barnetråkk inne i byene og tettstedene. De omfatter også strengene ut til marka eller andre rekreasjonsområder utenfor byggegrensen. Forbindelseslinjer for gående og syklende er stedets arterier, som ved rett bruk gir lys, luft, grønt og liv inn i bebyggelsen. Det er også disse som er grunnlaget for hvor enkelt og trygt det er mulig å bevege seg til fots eller på sykkel.

I kommuneplanens arealdel må nettverk av gode gangforbindelser og sykkelveier ivaretas. Nærhetsbyen eller 10-minuttersbyen er en strategi der det meste man trenger i hverdagslivet skal kunne nås innen gangavstand på ca 1,2 km. Forbindelsene skal være trygge, logiske, effektive og tilrettelagt for alle. De må også ha en kvalitet som gjør at man har lyst til å gå og sykle istedenfor å kjøre bil.

Planlegging av uteromsstruktur

Plan- og bygningsloven er et godt verktøy for å planlegge og utforme uterom, både på detalj- og strukturnivå. Kommunen kan blant annet utarbeide krav om at private utbyggingsplaner skal ivareta kvaliteter knyttet til innhold, utforming, størrelse, lysforhold med mer.

Det kan være utfordrende å få til en helhetlig utforming av uterommene fordi uteromsstrukturer gjerne besluttes gjennom ulike kommunale temaplaner og fordi  uterommene ofte har ulike eiere. Det er derfor viktig med samordning av planer for uterom og forbindelser på tvers av sektorer for å få til gode helhetsgrep som bidrar til attraktive steder.

Nyttig å kjenne til

Kontaktperson:

Ellen Husaas, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ellen.husaas@kmd.dep.no