Veg- og gateutforming

Lenger ned på siden kan du lese mer om emnet og om gågater, miljøgater og satsing på trygg skoleveg. Lenker til mer informasjon finner du nederst på siden. Under oppdatering.

miljøgate
Miljøgata i Gildeskål kommune.

Veger og gater er sentrale elementer i utviklingen av byer og tettsteder og må planlegges med omhu. Viktige spørsmål som må stilles er blant annet; Hvor skal trafikken gå gjennom byen eller tettstedet? Hvordan legge til rette for sykling? Hvordan planlegge for gåing? Hvor skal stedets møteplasser og kollektivknutepunkter lokaliseres? Hvordan legge til rette for parkering? 

Vegen

Ved utredning og planlegging av veger må det fastlegges vegstandard, dette gjelder både om det skal bygges ny veg eller om eksisterende veg skal utbedres. Dersom vegnormal-standarden følges ved planlegging og bygging, vil dette gi god trafikksikkerhet. Alle trafikantgrupper skal gis et tilbud. Det betyr at hvis gående og syklende ikke har alternative ruter som er bra nok, så må de kunne bruke vegen. Med alternative ruter menes gang- og sykkelveg eller lokalt vegnett. Tosidig utvidet skulder kan vare aktuelt dersom trafikken ikke er for stor. Valg av løsninger i byer og tettsteder gjøres med utgangspunkt i plan for hovednett for gang- og sykkeltrafikken. I forbindelse med bygging av gang- og sykkelveger, må det organiseres gode ordninger med avkjørsler i kombinasjon med etablering av et lokalt vegnett.

Plassering av holdeplasser for kollektivtransport tilpasses i traseer for lokal- og fjernruter. I viktige kollektivknutepunkt må en vurdere behovet for omstigning og parkering (både for sykkel- og bilparkering). Se mer om dette punktet under kollektivtransport.

Fra veg til gate

Når byer og tettsteder vokser og eksisterende byområder fortettes blir det behov for å bygge veger om til gater. 

Gjennom følgende tiltak kan en veg over tid gis preg av gate:

  • planting av trerekker på en eller begge sider av vegen
  • neddimensjonering av vegarealet til gateareal
  • tosidig fortau
  • oppstramming av geometri på strekninger og i kryss
  • bymessig utforming av belegg, oppmerking, utstyr og gatemøblering
  • sykkelfelt
  • plassering av byggelinjen langs gaten og atkomst til bygninger fra gaten

Gaten

En gate karakteriseres ved et definert gaterom begrenset av husfasader eller andre fysiske elementer, for eksempel vegetasjon.. Gateutforming tar enten utgangspunkt i nyetablering eller i ombygging/ transformasjon, for eksempel ved at en veg bygges om til gate. I begge tilfeller forholder gata seg til en ny eller en eksisterende bystruktur som forholder seg til omliggende natur og kulturlandskap samt til spesifikke og definerte arkitektoniske og funksjonelle krav.

Gaterommets dimensjoner, det vil si forholdet mellom gatebredde og fasadehøyde, betyr mye for menneskers visuelle opplevelse av byrommets åpenhet eller lukkethet. Generelt kan vi oppleve både trange gågater og brede boulevarder som gode gater. Utflytende gaterom kan motvirkes ved for eksempel planting av trær og annen vegetasjon. Gatas tverrprofil, lengdeprofil og bygningenes plassering kan bidra til å skape gode byrom. Enkelte gatestrukturer, for eksempel en kvadratur, kan bidra til at bybrukeren orientere seg lett i bybildet. 

gate med belysningVeg ombygget til miljøgate gjennom Tingvoll. Fotgjengerovergangene er godt opplyst (Foto: Miljøverndepartementet).

Gangtrafikk

Gåing har vært et forsømt område i byplanlegging. Alle går og det er derfor viktig å legge til rette for at flest mulig skal kunne komme seg frem uavhengig av funksjonsevne. I byer og tettsteder anbefales det å planlegge et sammenhengende nett for gående. Gangveinettet må oppleves som trygt og attraktivt og universell utforming i hele transportsystemet skal legges til grunn. Gående er følsomme for omveger, både horisontalt og vertikalt og hovedregelen er krysninger i plan. Snarveier i form av trapper, stier og smug er i tillegg viktige ledd i et effektivt nett for gående. Tosidig fortau er hovedløsningen for gående.

Gåboka er utgitt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet

Gåstrategien til Statens vegvesen samt etatens "Gåbok"  har mye god informasjon om planlegging for gående og omhandler følgende tema: 

  • Hvordan bør gangtrafikk inngå i planlegging og utbygging i transportnettet?
  • Hvilke veger er gode å gå på og hva slags funksjonskrav har de gående?
  • Stikkord: livskvalitet, tilgjengelighet, universell utforming, opplevelse, nærmiljø, møte mellom mennesker, lek, sansing, og skolevei.

kaiTilrettelegging for gående betyr livskvalitet, tilgjengelighet, opplevelse, møte mellom mennesker, lek, sansing og skoleveg (Foto: Jon Låte).

Gågater

På 60-tallet kom de første gågatene i Norge. Et felles trekk for de fleste gågatene er at de er smale, med husfasadene som tette rekker. Gategulvet er gjerne et mangfold av kombinasjoner med asfalt, brustein og heller. Gågatene består ofte av eldre sentrumsbebyggelse, der handelen har vært etablert i lange tider. Variasjonsrikdommen er stor fra folksom lørdagshandel, lysløype, sparkturer om vinteren, kulturopplevelser og møteplasser til ingen aktivitet etter stengetid. 

Gågate i Pollen i Arendal etter trafikksanering på 1990 tallet.  Foto: Micheal Fuller-Gee
Gågate i Pollen i Arendal etter trafikksanering på 1990 tallet (Foto: Michael Fuller-Gee).

Bredden på ferdselsareal for gående må være fritt for hindringer og minst 2 m. De langsgående arealene må ikke ha faste hindringer slik at utrykningskjøretøy, drift, vedlikehold og varelevering kan disponere en bredde på 3,5 m, der det ikke er behov for at to lastebiler skal kunne passere hverandre. I gågater med mye butikker og serveringssteder som har varelevering, bør det tilrettelegges passeringsmuligheter uten faste hindringer på minst 6 m bredde.

gågateGågate i Vejle, Danmark (Foto: Kristin Omholt-Jensen).

Miljøgater

Mange byer og tettsteder har stor sentrumsrettet trafikk eller gjennomgangstrafikk. I mange tilfeller er det ikke ønskelig eller hensiktsmessig å bygge omkjøringsveger, f.eks kan forhold ved terrenget eller bebyggelsen gjøre dette vanskelig. Da kan en miljøgate være et godt alternativ. En miljøgate er en gate der gjennomkjøring er tillatt, men hvor vegen er bygget om slik at den innbyr til lav fart, høy oppmerksomhet, hensyntaken til lokaltrafikk samt til omliggende bebyggelse og stedlig funksjoner. Dette kan gjøres ved å dempe farten for kjørende, bedre forholdene for syklister og gående, rydde opp i gaten visuelt og gjøre det triveligere og ferdes der, samt å tilpasse gaten til omgivelsene. 

miljøgate på kart
Miljøgata i Stryn - før og etter miljøgateprosjektet.

miljøgate i StrynMiljøgata i Stryn bygget av Statens vegvesen som prøveprosjekt på 1990-tallet. Høg kvalitet i plan og utførelse (Foto: Jon Låte).

Mange miljøgater er evaluert av Statens vegvesen, og de har på mindre steder vært en stor og synlig forbedring av det fysiske miljøet. Evalueringstemaene har vært; hvordan gående, syklister og bilbrukere opplever trafikken og gaten. Det er også fokusert på tekniske løsninger i driftsfasen, kjørehastighet, trafikksikkerhet, drift og vedlikehold, arkitektoniske uttrykk og ringvirkninger av tiltak. Vellykkede prosjekt kan bli et forbilde for andre byggetiltak, og i rapporten er det lagt vekt på å presentere anbefalinger basert på evalueringene.

gangfeltBygging av miljøgate i Dokka 2008,  (Foto: Nordre Land kommune).
 

Skoleveg

Prosjekt "Aktive skolebarn" var er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet i perioden 2002-2005. Hovedmålet var å få flere barn til å bruke skolevegen på en trygg og aktiv måte.

"Aksjon skoleveg" finansierte en rekke tiltak:

  • opphøyde gangfelt
  • trafikksaneringer
  • trafikkøyer ved gangfelt
  • snuplasser
  • frisiktsutbedringer
  • veglys
  • lokale informasjonskampanjer
  • revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner

Nyttig å kjenne til