Kompetanse

Stedsutvikling er et sammensatt og mangesidig arbeid som krever kompetanse og kunnskap på en rekke områder; fysisk planlegging, formgivning, ledelse og gjennomføring av prosjekter, prosessledelse, informasjon m.v. Erfaringer viser at mange kommuner i hovedsak har slik kompetanse, men at det på noen områder er behov for å styrke den.

 møte
Deling av kunnskap er viktig for å lykkes med by- og tettstedsutvikling.

Blant annet er kompetansen for å mobilisere og gjennomføre prosesser med mange ulike parter og interesser dårlig utviklet i en god del kommuner. Det anbefales derfor at kommuner som setter i gang med stedsutvikling sørger for at nøkkelpersoner får opplæring i prosessledelse. Dette er en nyttig arbeidsform som kan anvendes ikke bare innen stedsutvikling, men også i annet planleggings- og utviklingsarbeid.

I noen kommuner er det behov for å styrke egen kompetanse innen planlegging og estetikk for å sikre god fysisk kvalitet på stedene og landskapet. Der det ikke er aktuelt å styrke egen organisasjon, er det et alternativ å innhente konsulentbistand utenfra. Erfaringene viser at dette kan gi gode resultater dersom konsulenten blir godt kjent med de lokale forhold og har respekt for stedets verdier. Det er også viktig at kommunen har kompetanse til å bestille oppdrag og vurdere kvaliteten på sluttproduktet. Samarbeidet med konsulenten bør legges opp slik at det gir læring for kommunen.

God og åpen kommunikasjon er nødvendig for å sikre forankring, aksept og legitimitet i befolkningen, og for å få til godt samarbeid. Samtidig er det viktig å synliggjøre gode resultater og profilere kommunen på en positiv måte i forhold til omgivelsene. Et godt samarbeid med lokale medier for å skape oppmerksomhet om stedsutviklingen kan bidra til å øke engasjementet i lokalsamfunnet og til å utvikle en positiv holdning til stedet. Kommunene bør derfor være oppmerksomme på betydningen av kompetanse innen kommunikasjon, omdømmebygging og media i denne type utviklingsarbeid.

En annen form for kompetanse som er viktig i stedsutvikling, er kompetanse som bygger på kjennskap til lokalsamfunnet; det vi kan kalle lokal kompetanse. Lokal kompetanse knytter seg ikke direkte verken til formell kompetanse eller realkompetanse, men har først og fremst å gjøre med kunnskap om og tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Lokale ildsjeler innehar ofte stor lokal kompetanse, men kompetansen finnes også i mer eller mindre grad hos alle personer som har en tilknytning til stedet.

De fleste mindre kommuner har for liten administrasjon til å ha spisskompetanse innen alle områder kommunene har ansvaret for. De må derfor enten få veiledning fra fylkeskommune eller stat, samarbeide med andre kommuner, formalisere interkommunalt samarbeid eller kjøpe konsulenttjenester.

Fylkeskommunene kan gi verdifull støtte til kommunenes stedsutviklingsarbeid gjennom sin kompetanse og veiledningsansvar overfor kommunene. Dette gjelder spesielt i forhold til prosjekt- og prosessarbeid, men også faglige spørsmål knyttet til blant annet planlegging, miljø, kultur og næringsutvikling. Mange fylkeskommuner har etablert nettverk med andre aktører på regionalt nivå, og med fagmiljøer innenfor og utenfor fylket. Disse kontaktene og nettverkene kan brukes for å støtte opp om kommunenes arbeid. Fylkeskommunene kan også arrangere kurs, samlinger og annen kontakt der kommuner får anledning til å utveksle erfaringer, praktiske metoder og kunnskap. Slike læringsarenaer kan være et godt redskap i arbeidet med stedsutvikling.

Fylkesmennene, Statens vegvesens region- og lokalkontorer, Husbankens regionkontorer og Innovasjon Norge innehar også stor kompetanse innen sine ansvarsområder og bør kontaktes for å undersøke mulighetene for faglig støtte.