Medvirkning i stedsutvikling

Gode medvirkningsprosesser er viktig for å kunne utvikle mer attraktive steder. Prosessene styrker kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget, forebygger og reduserer konflikter, gir forankring og legitimitet til arbeidet, samt vitaliserer lokaldemokratiet.

 
dugnad
Å holde kontakten med utflyttet ungdom kan gi nye impulser og ideer til utvikling av stedet, samt gjøre det mer atraktivt å flytte hjem igjen. Foto: Hallgrim Bremset

 

Stedsutvikling engasjerer

By- og tettstedsutvikling er mangfoldig, konkret og meningsfylt for de fleste. Stedet er noe som ”alle” har et nært forhold til og oppfatninger om, og som det er lett å identifisere seg med. Det kan lettere skape engasjement og involvering fra innbyggerne enn gjennom mer ”abstrakte” og overordnede planprosesser. Prosessene er også gjerne mer dynamiske og inkluderende enn kravene til de formelle planleggingsprosessene. 

Deltakelse kan bidra til å fylle lokaldemokratiske prosesser med nytt innhold. Samarbeid med aktive innbyggere og næringsliv har en verdi i seg selv og er et middel til å styrke demokratiet. Det trengs også sivilt engasjement og frivillig sosial deltakelse for å utvikle aktiviteter til fellesskapets beste, da kommunen alene ikke strekker til for å løse alle samfunnsoppgaver. Kommunen bør derfor i en tidlig fase av arbeidet invitere innbyggere, foreninger, lokalt næringsliv, grunneiere, regionale etater, m.fl. til et bredt samarbeid om å utvikle byen eller tettstedet. Slikt samarbeid kan også gi rom for nye positive opplevelser knyttet til stedet, styrke innbyggernes tilhørighet og derved gjøre innbyggerne til bedre ambassadører for stedet.

Medvirkning etter plan- og bygningsloven

Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte (§ 5–1).

Rammene for medvirkningen slik disse er definert i plan- og bygningsloven, er vide. Utfordringen er å ivareta alle hensyn som fremmer lovens intensjon og samtidig legge til rette for en målrettet planlegging, som er sosialt inkluderende og åpen.

Prinsipper og råd for god medvirkning

Åpenhet og tidlig medvirkning er viktig for at alle berørte parter skal kunne ivareta sine interesser på en best mulig måte, og for tilliten til myndigheter og praktisering av regelverk. Ingen berørt part bør få fordeler tidlig i planprosessen, men stilles likt med øvrige berørte. I plansaker med større berøringsomfang og/eller hvor sannsynligheten for spenninger mellom viktige interesser og hensyn kan oppstå, viser erfaringer at tidlig innsats er vesentlig for å sikre mest mulige effektive, beslutningsrettede planprosesser og gode løsninger. 

Medvirkningsopplegget må utformes på en offentlig og tilgjengelig måte slik at de som medvirker vet når de kan være med, og etter hvilke rammer og spilleregler. For grupper med spesielle behov må det legges til rette for medvirkning på deltakernes premisser.

Større medvirkningsprosesser er ofte tids- og ressurskrevende, både for initiativtaker og deltakere.Valg av metode må derfor nøye tilpasses plantype, forventet måloppnåelse og tilgjengelige ressurser. Alle som deltar i prosessen må ved oppstart kunne forstå sin rolle, kjenne til hvilke forventninger som stilles til medvirkningen og hva de kan forvente å få ut av innsatsen. Det må ikke skapes urealistiske forventninger hos deltakerne som ikke senere kan innfris. Et godt tilpasset arrangement er ikke bare nyttig for planleggeren og beslutter av planen, men også for den som deltar. I forkant av medvirkningen, bør kommunen vurdere om det er særskilte berørte grupper som en bør samarbeide spesielt med.

Vær kreativ i utformingen av medvirkningsopplegget og tør å gå nye veier. Andres løsninger er ikke alltid direkte overførbare. Ny kommunikasjonsteknologi og sosiale medier gir nye muligheter. Det er også viktig å dyktiggjøre seg i å mestre politiske uenigheter og balansere motstridende syn og interesser som fremkommer i prosessene. Vær også forberedt på kritikk, som er en del av demokratiets kjerne.

De folkevalgte er eiere av prosessene og resultatene. Ofte er det politikere og ikke planleggere som befolkningen vil snakke med. Politisk deltakelse gir derfor både tyngde og legitimitet til arbeidet, og gjør det mer interessant for folk og næringsliv å delta.

Gode medvirkningsopplegg forutsetter kommunal kompetanse til å planlegge, gjennomføre og følge opp arbeidet på en god måte - både hos administrasjon og politikere. Gode prosessledere vokser ikke på trær. I større og kompliserte prosjekter som stiller spesielt store krav til dyktig prosessledelse, bør kommunen vurdere å hyre inn eksterne krefter dersom de ikke selv innehar slik kompetanse. Kommunenes evne og vilje til aktivt å bruke medvirkning som redskap i stedsutviklingen, er nært knyttet til rollen som samfunnsutvikler. Kommuner som er gode samfunnsutviklere har prioritert å styrke egen kompetanse og kapasitet til å planlegge, mobilisere, samarbeide og kontinuerlig drive utviklingsarbeid.

Metoder for deltakelse - veileder

Det finnes en mengde ulike metoder for medvirkning som blant annet; oppstartsmøte, spørreundersøkelse, fokusgrupper, fremtidsverksted, kafédialog, plansmie, søkekonferanser, mentale og kognitive kart, kreativ problemløsning, SWOT-analyser og sosiokulturelle stedsanalyser. Utfordringen for kommunen og planleggeren er å velge rett metode til rett sammenheng. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utga juni 2014 en veileder i medvirkning etter plan- og bygningsloven. Veilederen inneholder råd og anbefalinger for medvirkning i planprosesser.

Nyttig å kjenne til