Hvor finner vi geografiske data?

Selv med avansert GIS-funksjonalitet og fine visualiseringsteknikker er resultatet alltid avhengig av tilgang til datasett med tilfredsstillende kvalitet. Her presenteres noen viktige kilder til geografiske data.

Datamangfoldet
En stor mengde geografiske data fra offentlige institusjoner er i dag lett tilgjengelige. EU’s INSPIRE direktiv, geodataloven og geodataforskriften omhandler blant annet tilgjengeliggjøring av offentlige geografiske data. Mange kommuner og statlige institusjoner har hjemmesider med tilrettelagte kartløsninger hvor interesserte kan få innsyn i dataene, men ikke laste ned. Et eksempel er nordhordlandskart.no

Det finnes også mer avanserte tjenester hvor kartdata kan sendes online over nettet til brukerens egen datamaskin noe som gir direkte tilgang til originale og oppdaterte data.  Online nedlastingsmuligheter finnes som WMS (Web Map Service) og WFS-tjenester (Web Feature Service), hvor WMS foreløpig er den vanligste. En får da bilde (raster) av dataene opp på egen skjerm og dataene kan integreres i egen kartløsning/programvare. Flere kartlag fra ulike dataleverandører kan sammenstilles samtidig, men ikke bearbeides videre.

Den norske artikkelen om GIS på Wikipedia forklarer forskjellen på raster og vektordata.

Mange institusjoner tilbyr spesielle tjenester hvor brukerne også kan laste ned dataene. Nedlasting og bruk av temadata er ofte gratis mens grunnkartdata i hovedsak krever medlemskap i Norge Digitalt eller Geovekst. Ellers er regelen at ikke-medlemmer må betale for grunnkartdata. Geointegrasjon er en ny standard som skal forbedre utveksling av data og stedfestet informasjon mellom kommunale datasystemer noe som vil gi en mer effektiv kommunal forvaltning.

Alle gamle og nye offentlige flybilder (ortofoto), landsdekkende 3D-data, en lang rekke registerdata med geografiske referanser som befolkningsdata, bedriftsdata o.l. er også tilgjengelige. Det blir for omfattende her å liste opp alle relevante datasett for stedsutvikling, men se blant annet www.geonorge.no  for mer informasjon om tilgjengelige grunnkartdata, temakartdata og tilhørende tjenester på nettet. 

Filmene om Geovekst og Kart i skolen (Youtube) presenterer bruk av geografisk informasjon på en enkel og pedagogisk måte.

norge digitalt skjermdump

Hjemmesiden til «Norge digitalt».

I en del tilfeller kan det også være nødvendig å samle inn ny informasjon i felt, for eksempel om kulturminner, stier og friluftsområder, bygninger med spesiell arkitektur osv. Håndholdte PC’er (PDA/nettbrett) med GPS, kartvisning og egnet registeringsprogramvare kan da anbefales.

kulturognaturreise.no (naturmangfold og kulturminner) og www.miljøstatus.no har informasjon spesielt tilrettelagt for mobiltelefoner og nettbrett slik at du kan få informasjon om stedet akkurat der du er.

Gjennom «Google Street View» og andre videoløsninger kan man få nyttig detaljinformasjon om veger og tilstøtende områder som tradisjonelle kart og flybilder ikke kan gi. Anbefalingen er derfor å sjekke grundig hva som finnes av digitale kart- og registerdata i det aktuelle området.

google streetviewEksempel på videoinformasjon. Skjermdump «Google «Street View», © Google, maps.google.no


Noen ressurser:

  • Se eiendom er Kartverkets nettløsning for å vise informasjon fra den nasjonale basen for eiendomsdata, bygninger og adresser - matrikkelen.
  • SePlan er Kartverkets webklient for å vise oversikt over kommunale arealplaner. Første versjon av løsningen er nå tilgjengelig.
  • miljøkommune.no har en oversikt over viktige karttjenester og databaser på plan- og miljøområdet.
  • Norge i bilder er en løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av digitale ortofoto og satellittbilder. Statens vegvesen, Norsk institutt for skog og landskap og Kartverket samarbeider om løsningen.
  • Kartverket gir gratis tilgang til en rekke kartdatasett og illustrasjonskart.

Datakvaliteten
Nytten av geografiske data er alltid avhengig av kvaliteten. Dersom en skal dokumentere dagens situasjon i et område med hensyn til arealbruk, befolkningstetthet, barnehager, har det vanligvis liten verdi å benytte data som er 5 eller 10 år gamle. Hvert datasett som publiseres offentlig skal i prinsippet ha metadata som beskriver hva dataene inneholder, blant annet når det gjelder kvalitet. Hvis dataene er gamle og metadata mangler, blir det vanskelig for brukerne å vurdere nytten av dataene. Det anbefales derfor alltid å kontrollere kvaliteten på dataene, spesielt når det gjelder geografisk dekning og ajourholdsstatus.