Hvordan bruke geografiske data?

Temakart i er resultat av enkle eller mer komplekse GIS-operasjoner. I det følgende presenteres de vanligste analysemulighetene.

Temakart er resultat av enkle eller mer komplekse GIS-operasjoner. Det finnes en rekke logiske funksjoner, samt aritmetiske og statistiske operasjoner som benyttes for å bearbeide dataene. Avanserte GIS-operasjoner er kjennetegnet ved at de er komplekse, men hver grunnleggende operasjon er som regel enkel.

GIS gjør det mulig å koble ulike registre med hverandre, også registre uten geografisk representasjon. Alle offisielle adresser i landet er koordinatfestet. Objekter som er knyttet til adresse kan vises på kart og inngå i geografiske analyser.

Data som inneholder personopplysninger
GIS-analyser inneholder stedfestet informasjon om bosetting, bedrifter og ansatte. Bosettingsdata viser hvor mange personer en har på hver gateadresse samt deres alder og kjønn. Bedriftsregisteret inneholder informasjon om bedriften og dens virke, som antall ansatte og virksomhetstype, samt informasjon om arbeidstakerne alder, kjønn og grunnkrets for bosted. I modellene er disse opplysningene anonymisert, men likevel betraktet som personopplysninger og regulert av "Lov om behandling av personopplysninger". Tidligere krav om konsesjon er erstattet med meldeplikt for den type persondata som det her dreier seg om. Den behandlingsansvarlige skal gi melding til Datatilsynet senest 30 dager før behandlingen av persondata starter. Det settes samtidig krav til informasjonssikkerhet og etablert internkontroll ved håndtering av disse dataene. Befolkningsdata på grunnkretsnivå betraktes ikke som personopplysninger, og kan brukes fritt.

Vanlige GIS-operasjoner er:

Overlay
Ved å legge flere kartlag med forskjellige tema over hverandre og kombinere dem, får man et nytt temalag/temakart. Metoden er for eksempel godt egnet til å se hvor det kan oppstå konflikter mellom planlagte arealtiltak og eksisterende arealtilstand, som dyrket mark, kulturminner og friluftsområder. Områder uten registrerte konflikter kan for eksempel være potensielle utbyggingsområder. Overlay gjøres best med tematiske data på rasterformat med samme rutestørrelse.

bilde

Befolkningstetthet vist på rasterformat med rutenett på 100x100 m. ruter, Bergen kommune. (Asplan Viak)

 

Etablering av ulike buffersoner.

Etablering av ulike buffersoner. (Asplan Viak)

Buffersoner
Det vil ofte være interessant å danne en sone rundt punkt-, linje- og flateobjekter og benytte disse nye flatene i en overlayprosess. Man kan for eksempel telle antall bygninger som ligger innenfor en sone på 100 meter fra en veg og vise dette som et støykart.  

Naboskapsoperasjoner

En nesten tilsvarende funksjon er å plassere en sirkel eller et rektangel med valgt størrelse i et ønsket område, og identifisere og eventuelt telle opp objekter av en viss type innenfor sirkelen/rektangelet. Hvis man leter etter områder som kan være aktuelle for fortetting kan man for eksempel identifisere eiendommer over 5 daa og med kun en bygning. Egenskapsverdiene kan beregnes slik at objekter som ligger nær sentrum av sirkelen får større betydning eller vekt enn punkt som ligger fjernt.

Vekting av egenskaper
Vekting av egenskaper kan benyttes i forbindelse med stedsutvikling. En kan for eksempel analysere områder i forhold til friluftsliv og naturvern. Områder som har regional interesse kan få større vekt enn områder som har lokal interesse. Det hele tegnes ut som temakart som viser de samlede variasjonene med ulike fargesymboler.

Kassifisering og reklassifisering
For å få bedre oversikt over egenskapene er det ofte hensiktsmessig å dele egenskapene inn i klasser. For eksempel inndeling i ulike aldersklasser, som
A: antall barn under 6 år, B: fra 6 til 16 år og klasse C: over 16 år i hver grunnkrets. Klassene tegnes ut som et temakart. Dersom en har hele observasjonsmaterialet tilgjengelig, kan en lett foreta en reklassifisering ved inndeling i andre klasser, som A: antall under 16 år, B: fra 16 til 60 år og klasse C: over 60 år.

Nettverksoperasjoner
Nettverksoperasjoner i GIS omfatter vanligvis forflytting av ressurser (bil, sykkel, personer) langs veglinjer, fra ett sted til et annet eller fra eller til et sentrum. Transportanalyser kan på denne måten utføres ved å beregne korteste kjørerute og korteste kjøretid mellom to punkt. Fra et kjøpesenter kan en beregne hvor stort område en får dekket innenfor en kjøretid på for eksempel 15 minutter. Og til en skole kan en beregne hvor mange elever som bor lenger borte enn 3 km.

 Beregning av korteste reisetid med kollektive transportmiddel. Foruten reiseruten med transportmiddelet (rødt), framgår også valg av holdeplass, gangruten til/fra holdeplass (grønt), ventetid på holdeplass og ved omstigning (tall). Beregning av korteste reisetid med kollektive transportmidler. Foruten reiseruten med transportmiddelet (rødt), fremgår også valg av holdeplass, gangruten til/fra holdeplass (grønt), ventetid på holdeplass og omstigning (tall). Fra ATP modellen.
 

Eksempler på nettbaserte løsninger

Kommunene Stavanger og Sandnes har sammen med NOrkart og Powersim utviklet KlimaGIS. Verktøyet modellerer og simulerer klimaendringene på en visuell måte ved hjelp av digitale kartdata og brukes til å indikere hvor sårbare vi er for klimaendringer.

ATP modellen omtales på siden om GIS i areal- og transportplanlegging