Temakart i stedsutvikling

Noen temakart brukes først og fremst underveis i prosesser, mens andre brukes for å vise sluttresultater. Mangfoldet i temakart er minst like stort som mangfoldet i datagrunnlaget.

INSPIRE direktivet lister opp tre vedlegg som grupperer 34 temaområder. Norge Digitalt har egne nettsider om temadata.

Eksempler på temakart som ofte er brukt i stedsutvikling:
• Naturressurser
• Kulturminner - verneverdige bygg, bygningsmiljø og andre kulturminner
• Friluftsliv
• Bygninger – bebyggelsesstruktur, bygningstypesammensetning, bygningstetthet
• Eierforhold (eiertype)
• Kommunikasjon - kommunikasjonslinjer, barrierer, parkering, bussholdeplasser etc.
• Sosial infrastruktur (skoler, barnehager etc.)
• Landskap/ terrengform (bratthet, høydelag, sol/skygge etc.)
• Grønnstruktur og kulturlandskap
• Demografi
• Biologisk mangfold
• Støy
• Rasfarlige områder
• Restriksjonssoner fra luftfart

Temakart som viser utnyttingsgrad for eksisterende bygninger, Bergen kommune.
Temakart som viser utnyttingsgrad for eksisterende bygninger, Bergen kommune. (Asplan Viak)

Temakart som viser verdifulle områder med stort naturmangfold. Røde områder har stor verdi, grå lav verdi, Os kommune.  

Temakart som viser verdifulle områder med stort naturmangfold. Røde områder har stor verdi, grå lav verdi, Os kommune. (Asplan Viak) 
Temakart som viser verdifulle områder for kulturminner. Brune områder har middels verdi, grå lav verdi, Os kommune.
Temakart som viser verdifulle områder for kulturminner. Brune områder har middels verdi, grå lav verdi, Os kommune. (Asplan Viak) 
Temakart «støy» som viser grensene for ulike støysoner. Antall berørte bygninger per sone kan telles opp, Norbygrenda, xxx kommune.
Temakart «støy» som viser grensene for ulike støysoner. Antall berørte bygninger per sone kan telles opp, Norbygrenda, Lørenskog kommune. (Asplan Viak)